Skrevet av Guy Rickards – oversatt fra engelsk Hilde Holbæk-Hanssen

Den minneverdige første platen kom ut i desember 2006, den åttende platen i 2013 (fem år etter nr. 7, som jeg anmeldte i 2021). I løpet av dette ikke ubetydelige tidsrommet har det ikke vært noen forringelse av kvaliteten, hverken i Toccata Classics’ vakre, klare lyd, Bergen Barokks pulserende fremførelser eller Telemanns uuttømmelige inspirasjon. 

 Siden det aldri var meningen at disse skulle høres i store samlinger – hver kantate ble skrevet til en spesifikk søndag eller annen religiøs festdag – har Toccata fortsatt å gruppere dem etter instrumentasjon. Her har vi en enkelt sanger, mezzosopranen Marianne Beate Kielland i toppform, akkompagnert av et ensemble bestående av fiolin (Bjarte Eike), theorbe (Thomas C. Boysen), cello (den fantastiske Markku Luolajan-Mikkola) og cembalo (Hans Knut Sveen). Boysen, Luolajan-Mikkola og Sveen er faste utøvere i serien, og deres erfaring i dette repertoaret er av enorm betydning for platenes suksess. Sammen med Kiellands fremragende artikulasjon og intonasjon, og Eikes finnyanserte fiolinspill, kunne denne platen knapt bli bedre i Telemann-repertoaret, muligens med unntak av noen tidlige utgivelser i serien. 

 Disse seks kantatene er komponert til ulike søndager og helligdager mellom helligetrekongersdag og pinse. De åpner med Was ist das Herz? Ein finistrer Ort til 6. søndag etter åpenbaringen, Fleuch der Lüste Zauberauen til 1. søndag i fasten («Invocavit») og Wer ist, der Dort von Edom kömmt? til Judica, fire uker senere. Triumphierender Versöhner og Hirt' und Bischof uns'rer Seelen er til henholdsvis 2. påskedag og 2. søndag etter påske, mens Ergeuss dich zur Salbung der schmachtenden Seele er komponert til 3. pinsedag. 

Som samling utgjør de seks kantatene en ganske underholdende sekvens. De fleste er i tre satser; et kort resitativ omgitt av to lyriske arier. Was ist das Herz? Ein finistrer Ort og Wer ist, der Dort von Edom kömmt? har imidlertid fire, der et kort resitativ i begynnelsen fungerer som opptakt til hovedverket. Og selv om verket – som så mange av Bachs kantater – er skrevet til spesifikke dager i kirkeåret, kan disse utsøkte stykkene, helt ærlig, nytes rent musikalsk når som helst på året, noe jeg anbefaler på det sterkeste.