Nå, logisk nok, utgir Hännsler Classic hele serien i denne prektige boksen. Fremførelsene er gjennomgående beundringsverdige. Heidelberger Sinfoniker er i hovedsak et kammerorkester, teksturene er rene og transparente, rytmene er fulle av liv og innspillingslyden er allikevel full og rik.

Haydn-symfoniene tar deg på et vis gjennom den tidlige utviklingen av sjangeren (skjønt de er ikke kronologisk presentert her), fra de første skrittene til Beethovens dørstokk, og hvert trinn på den reisen (som i strykekvartettene) sier Haydn noe nytt: friskheten i hans fantasi får meg gang på gang til å riste på hodet i undring hver gang jeg lytter til disse verkene, og heidelbergerne med Fey og Klumpp fanger den smittende joie de vivre til perfeksjon.

De fleste av de sene symfoniene kjenner vi alle sammen baklengs, men jeg må innrømme at enkelte av de tidlige og midtperiode-verkene var ukjente for meg, og å bli kjent med dem her er en udelt glede. Du får god valuta for pengene, ikke bare på grunn av det store antallet CDer, men i den grenseløse gleden som fremførelsene gir, innspillingslyden og selvsagt selve musikken.

(Rask fotnote: Anthony van Hoboken var den nederlandske musikkviteren (1887 – 1983) som katalogiserte Haydns musikk, og «Hob. Deest» betyr rett og slett at verket ikke er tildelt noe Hoboken-nummer.)