Henrik Hellstenius
Places of Sounds and Words*,**. Unfolded***. Instrument of Speech****
*Elisabeth Holmertz (sopran). **Cikada Ensemble. ***Cikada Klavertrio. ****asamisimasa
Lawo Classics LWC1244 (49 minutter)
Lawos hengivenhet overfor Henrik Hellstenius’ musikk – enten man liker den eller ikke – er helt og uforbeholdent velkommen. Det nyeste albumet er viet verk der han streber etter å utforske musikkens grunnleggende natur og lyd, ikke minst den noe uklare grensen mellom musikk og støy, eller «funnet lyd»: elementer fra en ikke-musikalsk, naturlig verden. I Places of Sounds and Words (2014), et biprodukt av hans danseverk Places of Sound fra 2007, utforsker Hellstenius videre det han omtaler som «tegnenes polyfoni», altså samspillet mellom det vanlige (som finnes i lydfiler under fremførelsen) og komponert musikk, her for sopran, indisk harmonium, fiolin, cello og slagverk.
Med utgangspunkt i et 45 minutter langt koreografisk verk (med stemmer), kommer det ikke som noen overraskelse at Hellstenius’ satellitt, en syv-satsers syklus, har et teatralt element, om enn abstrakt, et slags mentalt teater. Dette merkes spesielt i den midtre (fjerde) satsen, Lost in Life, der lydsporet som Elisabeth Holmertz og Cikada sorgtynget spiller til, kommer fra utdrag av nødtelefonen for vold i hjemmet. Temaet i disse lydopptakene bidrar med drama, mens det musikalske kontrapunktet blir utskilt, som av en observatør som ser inn i et annet menneskes mareritt. Det uttrykksmessige høydepunktet som åpner neste sats, Things, Places and People, er svært ubehagelig, og fortsetter i de fantastiske lydlandskapene Mutated Birds og A Girl. Reisen tilbake tar inn den voldsomme aktiviteten i Animals in the Forest, der Holmertz vokale virtuositet virkelig settes på prøve, fra de roligere stedene, menneskene og tingene – til tider hviske-ropende som et merkelig slaginstrument – til finalen I Only See Forms. Selv om det ikke er et vanlig konsertinnslag, tiltrekker Places of Sounds and Words i stor grad lytterens oppmerksomhet. En video på komponistens hjemmeside av en forestilling i 2014 med de samme utøverne (med Karin Hellqvist som fiolinist, i stedet for Odd Hannisdal som er med på denne innspillingen) – kanskje urfremførelsen? – illustrerer verkets statiske karakter som scenekunst. Lydbalansen på platen er svært forskjellig fra den som høres live, men Holmertz’ fremførelse er like fantastisk som alltid.
De andre stykkene både kompletterer og utvider de musikalske aspektene i Places of Sounds and Words. Instruments of Speech (2016-7) ligner mest i form, uten tvil en mer konvensjonell musikalsk konstruksjon for en kvintett bestående av klarinett, cello, el-gitar, klaver og slagverk, som samhandler, forsterker og utvider stort sett verbale innspillinger av fragmenter av samtaler med forskjellige forfattere, som John G. Bennett (i åpningen av Bennett Talks – som ikke må forveksles med Hellstenius’ større og rent elektroniske verk med samme tittel) – og Noam Chomsky (sats III, Chomsky Lectures). Det er nærmere samhandling mellom lydfilene (som i finalen, Babel, også innlemmer mer naturlige lyder som i Places of Sounds and Words) og musikerne, som tidvis, f.eks. i andre sats, Readings, etterligner eller pynter på de «musikalske funne lydene». Resultatet er et livlig, overbevisende lydlandskap, vakkert gjengitt av asamisimasa. Mellom de to delvis elektroniske verkene er Hellstenius’ klavertrio, Unfolded (2020), det nyeste og korteste verket på platen, rent akustisk, men der lærdommen fra samhandlingen mellom det musikalske og ikke-musikalske blir brukt i en rent musikalsk setting. Cikada Trios intense gjengivelse er lavmælt gripende og, som alle tre verkene, strålende innspilt. (Og: Instrument of Speech er tatt opp i 2017; de andre i 2021.)
