Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona Levin

Derfor er det passende at denne antologien av Hollywood-partiturer innledes med Korngolds ouverture fra The Private Lives of Elizabeth and Essex. Korngold levde fra 1897-1957, og de øvrige komponistene her er så samtidige at deres karrierer nærmest overlapper: Herbert Stothart 1885–1949, Max Steiner 1888–1971; Alfred Newman 1900–70, Frederick Loewe 1901–88; Harold Arlen 1905–86, Franz Waxman 1906–67, David Raksin 1912–2004, Johnny Mandel 1925–2020 – fire av dem var dessuten immigranter. Den «Hollywood-stilen» som de innspilte verkene her deler, vil være gjenkjennelig for nær sagt alle som har en TV – hovedsakelig et tykt teppe av strykere (gjerne med glidende overganger) som basis for overdådig orkestrering; tittelmusikken til Johnny Mandels The Sandpiper (1965) og den Gershwin-aktige «Street Scene» fra Alfred Newmans How to Marry a Millionaire (1953) er de eneste innslagene som også slipper inn lyden av jazz. The Sinfonia of London pleide å være et studioorkester i 1950- og 1960-årene, kom en kort stund til overflaten igjen tidlig i 1980-årene, og ble så gjenopplivet i 2018 av John Wilson, som gjorde det til et poeng å hente inn Londons beste musikere. Jeg var til stede da de spilte live første gang, ved the Proms i Royal Albert Hall i 2021 da hovedverket var Korngolds første symfoni, og jeg ble helt overveldet av både kvaliteten på spillet og over dybden og den gjennomborende kraften i tolkningen. Før nyetableringen av the Sinfonia of London, hadde Wilson grunnlagt et orkester under sitt eget navn der han utviklet sitt ry som en fremragende dirigent av lettere klassisk musikk. Siden da har hans innspillinger, alle for Chandos, av mer vanlig klassisk repertoar – først Korngold-symfonien, og senere plater som omfattet Rakhmaninov, Ravel og Respighi – alle blitt nøkkelord for det utmerkede, og her forener han perfekt fremførelse (og innspilling) med den musikken som først kastet glans over navnet hans. For øret tilsvarer dette et varmt bad, eller mørk sjokolade, eller silkelaken – egentlig alt du forbinder med luksus.