Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Hun begynte å spille cello i treårsalderen (etter å ha byttet fra fiolin), ved hjelp av Suzukimetoden, og har fortsatt med instrumentet i nesten 40 år. Hun ble uteksaminert fra Juilliard School i New York, der hun i seks år studerte med Joel Krosnick (1941-2025; han døde 12 dager etter sin 84-årsdag), og utviklet en sterk interesse for samtidsmusikk, enten den var atonal, postmoderne eller nyenkel. Bruk av synthesizer er også en tilbakevendende tråd i musikken hun selv komponerer. 

Som denne nye utgivelsen hennes tydelig viser, er Bach en hjørnesten i Jensens spill og komposisjoner. Tittelsporet, In holiday clothing, out of the great darkness (tittelen er et sitat fra Rilkes Brev til en ung poet), er et todelt stykke for cello og synthesizer basert på det kjente Preludiet i Bachs første cellosuite. Den kjente originallinjen er pakket inn i en neoromantisk dis produsert av mengden forsinkelser, frysinger, loops og oktaver, alt operert med fotpedaler tilknyttet en kontrollmekanisme hun kobler til celloen sin. De akustiske tonene blir så prosessert og transformert (mindre vennlige ører kan kanskje hevde at de blir forvrengt) til den varierte lyden hun lager mens hun langsomt forvandler Bach til noe helt nytt. Alt er veldig velklingende og stille, uten å miste den stille roen som er selve kjennetegnet på Bach instrumentale solosuiter.  

I tillegg til den tekniske trolldommen kommer imidlertid Jensens egne kompositoriske oppfinnelser. In holiday clothing, out of the great darkness spilles som en samling overlappende variasjoner over Bachs Preludium, spesielt i åpningsfrasene. Albumet ble spilt inn i Oxfordshire i England, ved Studio Richter Mahr, anlegget som drives av «erkebiskopen» innen klassisk postminimalisme, Max Richter, og billedkunstneren Yulia Mahr. Det er noe av den feiende episke kvaliteten til Richter her, men uttrykt i håndterbare tidsspenn, ikke de timene Richter vanligvis krever. 

Selv om alt dette høres besnærende ut, går noe uttrykksfullt tapt utover i albumet, spesielt i de siste fasene, der musikken mest synes å slentre formålsløst. Alt er veldig behagelig å lytte til, bare ikke utfordrende. Lydkvaliteten er fremragende, akkurat nok resonant på hjemmeutstyr eller hodetelefoner for å gjøre inntrykk.