John Pickard: Symphonies and Songs
Pickard: Symphony No 2; Verlaine Songs*; Symphony No 6
*Emma Tring (sopran). BBC National Orchestra of Wales, dir. Martyn Brabbins
BIS Records BIS-2721-SACD (73 minutter)
At symfonisjangeren er livskraftig som bare det, viser denne godt fremførte og innspilte utgivelsen med symfonier og sanger av John Pickard.
Det var Richard Wagner som først, ser det ut til, forkynte at symfonien som musikalsk form var død. En absurd påstand, ettersom Brahms’, Bruckners og Tsjaikovskijs symfonier overbeviste i hans egen levetid, og mange andres senere. Diverse oppmerksomhetssøkende personer har siden prøvd seg med den samme tåpelige oppfatningen, enten det gjelder post-avantgardens yppersteprester – Sjostakovitsj, Hartmann og Henze sprengte den påstanden – eller polemikeren Norman Lebrecht som i skrivende stund (desember), har ment at symfonien døde med Sjostakovitsj i 1975.
Her kommer nyheter for den legionen av komponister som trutt og jevnt har skapt symfonier i hele denne perioden: det blir faktisk fremført like mange symfonier, store som små, nå som før! Komponister som John Pickard (f. 1963), hvis to av – til nå – i alt seks symfonier er å finne på denne forbløffende godt fremførte og innspilte utgivelsen fra BIS. Pickards mestring av form viser seg i det tidligste verket her, den ensatsige nr. 2 (1985-87), fullført da han var bare 23 og, som har vedgår i CD-heftet, var verket der han «oppdaget» seg selv som komponist. Den drevne, aksjonsfylte kursen navigerer gjennom seks svært varierte deler (hver fem-seks ganger så lang som forgjengeren), understreker den grunnleggende accelerando i helheten frem til den avsluttende Coda. Inspirasjonen kom i utgangspunktet fra beskrivelsen av gjenoppblomstringen av vegetasjon i Hiroshima etter 1945, og ideen om vekst, endring og gjenvekst er fundamental for den uttrykksfulle profilen til denne levende unnfangete symfonien. Det var det første verket hans jeg hørte (urfremførelsen på radio i 1989) og jeg har vært en fan av ham siden.
Som mange av de beste komponistene, gjentar aldri Pickard seg selv fra verk til verk, selv om han er stilistisk konsistent. De seks Verlaine-sangene ble skrevet i 2019-20 til sopranen Emma Tring, hvis strålende tolkning av syklusens versjon nummer to fra 2022, med kammerorkester, fremføres her. (Den første versjonen benytter bare ti musikere som akkompagnement; en tredje, fullført i 2023, er for sopran, fiolin og klaver.) Pickard valgte tekster «ut fra deres store uttrykksspekter og grupperte dem i en rekkefølge som gir dramatisk kontrast og generell stemningsutvikling». Dermed blir de to innledende impresjonistiske sangene, «Chanson d’automne» og «Spleen», etterfulgt av Marine med sin visualisering av storm på havet, den beinraslende «Le squelette» («Skjelettet», med «sen-sjostakovistjsk» uttrykk i akkompagnementet), kjærlighetssangen «L’heure exquise» og den avsluttende aubade-lignende* «Le soleil d’or», med litt stratosfærisk stemning i sopranen. Tring synger hver sang utsøkt eller kraftig, etter hva musikken fordrer, og Martyn Brabbins og BBC National Orchestra of Wales akkompagnerer henne nydelig følsomt.
Pickards nyeste symfoni, nr. 6, ble unnfanget under den tredje korona-nedstengningen i 2021, og er på mange måter hans kompositoriske reaksjon på den tidens «desperate» hendelser og konsekvenser. Sammenlignet med hans 2. symfoni (eller den 5. som BIS utga i 2017, BIS-2261), er nr. 6 skrevet mildt, orkester-teksturene er lysende og gjennomsiktige, stemningen rolig. Dette varer ikke, selvfølgelig, og i den første av de to satsene braker denne stilen i bakken. Den lengre 2. satsen er basert på mye av det samme materialet og – ikke ulikt Carl Nielsens 5. symfoni og Franz Schmidts 4. – førsøker den å finne en vei ut av krisen ved å utløse de tidligere spenningene for å oppnå roen fra begynnelsen i verket. Brabbins tar tak i strømningene i disse to svært ulike satsene med stor dyktighet og orkesteret bringer Pickards overbevisende visjon til live. BIS’ lyd er fantastisk som vanlig. En anbefaling som må kjøpes.
*Aubade: to elskendes avskjed ved morgengry