Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Karolos er et sporadisk ensemble, der kjernen består av strykekvartett, fløyte, klarinett, gitar og harpe – med andre ord det som skal til for å fremføre Ravels Introduksjon og Allegro, pluss Craig Ogdens gitar. På deres tredje album (som kommer etter to utgivelser med musikk av Stephen Dodgson på Naxos), er ensemblet redusert til en stryketrio – Harriet Mackenzie (fiolin), Sarah-Jane Bradley (bratsj) og Graham Walker (cello) – som spiller to korte trioer av sørafrikanske Robert Fokkens (f. 1975, altså 50 år i år), en energisk suite av den britiske komponisten Julian Joseph (f. 1966), som kanskje er mer kjent blant jazztilhengere, og Mozarts fantastiske, udødelige Divertimento i e-moll (1788).

Harriet Mackenzie har vært litt av en «muse» for Fokkens i over tyve år, siden hun bestilte fiolin og klaverstykket Irreconcilable Truths i 2002, og den kompakte fiolinkonserten An Eventful Morning in East London fire år senere. Fokkens’ bruk av vittige, beskrivende titler er et tilbakevendende trekk i hans produksjon (ingen tunge, abstrakte betegnelser som sonate eller passacaglia), så det er ingen overraskelse at hans to stryketrioer har stemningsfulle titler med referanse til hans afrikanske røtter. I begge spiller improvisasjon en fremtredende rolle; faktisk ble Dawn Chants on the Umfolozi (2007; Umfolozi er en elv i KwaZulu Natal) opprinnelig skrevet som et modulverk der de enkelte bestanddelene kunne velges, på Stockhausen-vis, i den rekkefølgen utøverne følte for i øyeblikket, selv om Karolos har spilt det inn her i en versjon Fokkens selv satte sammen til urfremførelsen. Det er en stemningsfull nocturne, som beskriver tiden før daggry, «når man er på utkikk etter rovdyr». Limping Song (2008) er bygd opp av alternativt gjennomkomponerte og improviserte deler.

Julian Joseph (f. 1966) har også skrevet en fiolinkonsert til Mackenzie, Kayryouaou, i 2021, det samme året som han komponerte den tresatsige suiten Bring It! Tittelen, et amerikansk uttrykk, refererer slik komponisten forklarer det «til å bli bedt om å gjøre noe på eget toppnivå». Åpningssatsen, The Moves, er dynamisk og målrettet, en «forberedelse til feiringen som kommer», mens den midtre Sweet Blue Blues er mer avslappet, «en anerkjennelse av dine medreisende mens ferdens mål utfolder seg mot toppunktet». Den siste Rivetation Exclamation er en syntese av de tidligere elementene i en livlig rytmisk fantasi.

Karolos’ fremførelser er overbevisende og levende, i et ypperlig tempo med plettfri intonasjon og samspill. Det kan være vanskelig å bedømme ukjente samtidsverk, men enhver tvil blir feid til side i en sublim tolkning av Mozarts Divertimento i e-moll. Med 45 minutters varighet dominerer Mozart forløpet, men Fokkens og Josephs verk er noe langt mer enn et livlig forspill til det wiener-klassiske mesterverket; snarere er de komplementære sider av den samme «stryketrio-mynten» og utmerker produsert. Lyden til First Hand Records ved Alexander Barnes er førsteklasses. Anbefales.