Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Grappa kategoriserer det slik i sin presseinformasjon:  «Samtidsmusikk, jazz, folkemusikk, verdensmusikk, impro, dada, barokk, klassisk, kammermusikk, kunstmusikk». I og med at det bare er åtte spor, er det litt av en bragd å få med ti sjangre. Og likevel trosser denne spennende, fengslende, bisarre utgivelsen på mange måter kategorisering, siden Grappas tipunktsliste eksisterer side om side, parallelt og overlappende. Ikke alle på en gang, selvfølgelig, det ville blitt kaos. Men de ulike sjangrene forsvinner inn og ut av syne som om man vandrer rundt i en kompleks struktur eller skulpturutstilling – hørt i dette tilfellet – hele tiden noen fasetter, muntert kombinert i mangel på respekt for musikalske normer – noen ganger provoserende, ofte rett og slett frydefull. Bearbeidelsen av Etienne Mouliniés Concert de Différents Oyseaux er et godt eksempel, der glimt av originalen fra 1600-tallet kommer til overflaten før den blir dekket av 2000-tallets nyskapinger. 

Venter og Nystrøm deler komponistrollen, ikke minst gjennom sine improvisasjonselementer som er et kjennetegn gjennom hele albumet. Tre av de åtte sporene er hele originalkomposisjoner, selv om den første Gromringervariasies tidvis nikker kort i Bachs retning. Den innledende sekvensen der duoens linjer flyter parallelt er forførende, gjennom midtdelen og inn i et mer utforskende territorium. Den musikalske profilen gjentas i det lange tittelsporet, Kassandra, oppkalt etter den tragiske profetinnen fra historien om Trojanerkrigen. En elleve-minutters kantate, som viser en vokal tour-de-force der Venter får vist at hennes stemmebruk spenner seg fra Europa til Det fjerne Østens sang- og utvidete vokalteknikker.  

 An Johanna, skrevet sammen med sør-afrikanske Brydon Bolton, er generelt mildere. Den afrikanske tilknytningen kommer mest levende til uttrykk i deres bearbeidelse av Miriam Makebas gjengivelse av klikkespråket xlosa, Qongqothwane, en absolutt fryd.  

Venter og Nystrøms avantgarde-prestasjoner kommer godt til sin rett, selv i jazz standard-låtene Without Your Love og Gloomy Sunday, en sang så deprimerende at den ble forbudt i flere land! Ikke alle spor er like vellykkede, men det er mye av interesse og appell i alle. Medmusikerne – mangeårige samarbeidspartnere av duoen – gir eksemplarisk støtte, og Rolf Wallins remix av arrangementet til Tsjaikovskijs Hymn of the Cherubim gir en nesten perfekt, nesten ikke disharmonisk avslutning. Fantastisk lyd hele veien.