Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Mange av diktene var fra hans egen samling, Båt på fjorden (Aschehoug, 2021) og dette fikk kirkens organist og dirigent, Svein Rustad, til å bestille en samling med «nattlige sanger» med disse diktene, som er blitt til korsyklusen Evening Song for an Ageing Person, som ble urfremført 5. april i år. Som han forklarer i CD-heftet til platen, laget han noen skisser til den instrumentale versjonen før han la til vokalstemmene. Disse skissene er materialet til dette vemodige og nattlige programmet.

Det som binder Aftensang sammen, er samspillet mellom lys og mørke under solnedgangen slik det fortoner seg fra hans egen veranda, eller fra naturen rundt. Det kan diskuteres om denne utgivelsen inneholder ti enkeltstykker eller en sammenhengende syklus. Noen enkeltspor reflekterer Bjørnstads interesse for og tilknytning til naturen, som i Båt på fjorden og Når vinden kommer, mens andre er mer personlig reflekterende; La meg ta deg med, Fremtiden, Jeg tar en pause fra meg selv og Sivilisasjon. To spor antyder mer intim inspirasjon, Smilet ditt og Til Maren; det er den siste, en vuggevise, som er en ekstra bonusversjon der komponist-poeten synger sine egne tekster over den instrumentale teksturen. (Teksten til alle diktene er gjengitt i CD-heftet)

Grappas lyd er klar og mykt fokusert, og passer godt til den nattlige stemningen i musikken. Bjørnstads spill har en passende drømmeaktig kvalitet til disse nostalgiske essayene, men hvis jeg skal være hyperkritisk må jeg bemerke at det er svært liten stemningsforskjell mellom hvert stykke, ulikt det man leser i tekstene hans. Denne likheten undergraver virkningen av hvert stykke, selv i de med vakrest inspirasjon, som Båt på fjorden og Til Maren. Den frarøver også noe av tyngden i de mer utadvendte ytringene som Fremtiden og Sivilisasjon, noe som er synd. Uansett er helheten en mildt engasjerende natt-samling, som tross alt var hensikten med den opprinnelige bestillingen.