Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

De tre konsertene som er samlet på denne nye platen (innspillingen fant sted i juni og august 2020 i Olavshallen i Trondheim under en pause i pandemirestriksjonene) spenner fra 1993 – Cellokonserten DOPO – og 2019, da Bratsjkonserten ble fullført. Fiolinkonsert nr. 2, som i likhet med DOPO har strykeorkesterakkompagnement, ble skrevet i 2017. Utgangspunktet for hvert verk, det som avgjør deres uttrykksmessige formål, er like spredt. Fiolinkonsert nr. 2 ble skrevet for å feire 80-årsdagen til billedkunstneren Kjell Pahr-Iversen, og de tre satsene er inspirert av samlinger av bilder – eller deres titler, slik Kleiberg forklarer det i CD-heftet: Ikon i den preludielignende førstesatsen, Don Quijotes Armé i den lengre midtdelen og Portene åpner seg. Fargespekteret Kleiberg får ut av strykerne er like levende og lyst som de to Ikon-maleriene (et lyst gult, det andre dramatisk blått) som er gjengitt i CD-heftet, og Marianne Thorsen (som har spilt på andre Kleiberg-plater, som den Fiolinkonsert nr. 1 på samme platemerke i 2009) spiller dette tresatsige fascinerende verket for alt det er verd.

Bratsjkonserten, med 24 minutters varighet, er på en måte det største verket her, og bruker større orkester der tre- og messingblåsere gir dybde til klangen. Den er også i tre satser og inspirert av billedkunst, i dette tilfellet Edvard Munch og hans variasjoner over Livets dans: Dans på stranden pryder CD-heftets forside. Den robuste åpningssatsen bygger på tre akselererende tempi, Adagio—Andante—Allegro, og er den kraftigste. Den midtre Adagio gir i mine ører en ganske «engelsk» følelse, selv om den raske flyten av toner antyder et tempo som er mer Moderato enn Adagio. Den avsluttende Allegretto scherzando, på sin side, er mer solid enn tempoangivelsen indikerer. Konserten ble skrevet til Eivind Ringstad og Trondheim Symfoniorkester, og deres varme, uttrykksfulle fremførelse påkaller oppmerksomhet. 

Midtverket er cellokonserten DOPO (dopo betyr «etter» på italiensk), en ensatsig sørgesang inspirert av de rystende hendelsene under Balkankrigen tidlig på 1990-tallet, og «etnisk rensing», aktuelt bare et halvt århundre etter nazistenes utryddelse av halvparten av den jødiske befolkningen i sentral-Europa. Kleibergs tilgjengelige formspråk har tidvis vært holdt mot ham av enkelte kritikere, men her øker den melodiske appellen kraften i uttrykket. DOPO ble den første delen i Kleibergs «Holocaust»-trilogi som ble avsluttet med hans Requiem, og blir her rørende gjengitt av Fredrik Sjölin. Peter Szilvay leverer et utsøkt balansert akkompagnement og 2Ls lyd er, som alltid suveren.