Det Norske Solistkor: Lament
Hagen Lament* Asheim Muohta—Language of Snow** Nordheim Aurora***
*Hans-Christian Kjos Sørensen (slagverk). **Ensemble Allegria ***Daniel Paulsen & Terje Viken (slagverk). Det Norske Solistkor, dir. Grete Pedersen
BIS BIS-2431 SACD (59 minutter)
Lars Petter Hagen, Nils Henrik Asheim, den avdøde – store – Arne Nordheim: det skal godt gjøres å sette sammen en mer levende representativ trio for å vise frem det beste i norsk kor-komposisjon. Ikke bare blir de tre verkene nydelig sunget – Det Norske Solistkor har en strålende blanding av medrivende klang og tiltalende umiddelbarhet – men verkene i seg selv er variert i omfang og uttrykk, moderne og likevel attraktive å lytte til, og innspilt med spektakulær trofasthet til fremføringene.
Evnen til å fremkalle fysisk inntrykk i lytteren er tydelig helt fra begynnelsen av i Hagens tredelte verk for kor, elektronikk og slagverk solo, Lament (2015), basert på et barnerim av e e cummings. Over et dypt elektronisk pedalpunkt (dyp liggende tone, red. anm) og basstromme, kommer koret inn med saktegående akkorder som hever og senker seg i en rolig bevegelse, lik en stor hval på dypet. Korkomposisjonen i de to ytterdelene har en lyshet og (ikke-tonal) velklang som minner meg om trekk fra Ligeti, spesielt motetten Lux aeterna (kjent som filmmusikk i Stanley Kubricks film 2001: En romodyssé). Den korte midtdelen, Void, varer under to minutter, er mer flyktig, til og med eksplosiv, når sorgens fortvilelse kommer til overflaten. Dette er et enormt imponerende og rørende verk, bestilt av slagverkeren Hans-Christian Kjos Sørensen.
Asheims Muohta – Language of Snow (2017) er like forførende, men helt annerledes konstruert. For det første er dette det eneste rent akustiske verket på platen – kor og strykeorkester – uten elektronikk og slagverk, som er så integrert i Hagens og Nordheims stykker. For det andre er det i atten korte deler som flyter over i hverandre, hver av dem basert på atten samiske ord som beskriver typer snø (‘muohta’, på samisk). Muohta, bestilt av Det Norske Solistkor, er et verk der kor og akkompagnerende ensemble er helt likeverdige partnere, mens stemmene i Hagens og Nordheims stykker har en dominerende rolle. Muohta vant Nordisk Råds Musikkpris i 2018.
Nordheims Aurora er imidlertid det dypeste og mest tilfredsstillende verket på platen, gjengitt i versjonen fra 1984 for fire sangere, kor, to slagverkere og elektronikk. Originalversjonen, for fire sangere (som også spiller crotales) og tape, ble komponert året før for den fantastiske kvartetten Electric Phoenix, som spilte inn verket i 1985 (NCD-4910). Innspillingen høres fortsatt fantastisk ut, og denne nye fremføringen komplementerer den; koret og slagverket som er lagt til gir musikken ekstra dybde, litt som et stillfoto som blir omformatert til 3D. Effekten er fortryllende og involverende, fanget av BIS’ suverene lyd. Dette er virkelig sang som får håret til å reise seg!
