Skrevet av Skrevet av Guy Rickards – oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

Tiden da en enslig organist akkompagnerte stumfilm på en Wurlitzer (el-orgel) eller et annet instrument er for lengst over. Lofoten Meditations oppsto i 2019 som lydsporet til Trygve Luktvasslimos film Den veganske tannbørsten (også kjent som Shallow Water Blackout), et delvis satirisk drama der revolusjonære barn kaprer et cruisefartøy – kalt Verden – og en del av planen er å «befri samfunnet for det de anser som dets verste fiende: uvitende voksne». Med bestilling på å lage filmmusikken (uten å ha sett filmen, kun basert på regissørens beskrivelser) skapte Idenstam en fengslende suite på elleve satser, som i tone, fargevariasjon, hendelser og uttrykkstyngde tilsvarer en symfoni som uttrykker havets skiftende atmosfære. Ved hjelp av et digitalt Allen Quantum Q350 orgel (med 50 stemmer), tilførte Idenstam sin intense musikalske vev tradisjonell harmonikk, naturtonestemming (fint i C-dur, men stadig mer tonalt tvetydig jo lenger ut i kryss- og b-toneartene man kommer), hentydninger til renessanse- og barokkmusikk samt Messiaen. Alle disse aspektene føyer seg overbevisende inn i Idenstams komponistpersonlighet.

Suiten er, som man kan vente, ukonvensjonell i struktur, men ganske symmetrisk: to store, improviserte Poems adskilt av en Chorale (nr. 2 av 3) omrammes av to deler med fire miniatyrer hver. Det forventningsfulle, grublende Prelude introduserer to viktige elementer, gjentatte toner som en puls (kanskje planeten) og så hovedtemaet som utdypes i den lyriske Chorale I, der naturtoner gir en «middelalder-effekt». Så kommer to korte mellomspill, den stille, rare Water Vortex og rislende, impresjonistiske Landscapes, med en nesten Ravel-aktig karakter (selv om Idenstams orgelregistrering fører oss nærmere verdenen til Tsjaikovskjs Nøtteknekkeren). Disse fire satsene fungerer som en serie uttrykksfulle opptakter til den første i den store delen, Poem I, som spilles i nesten 20 minutter (mer enn to ganger lengden på de fire foregående stykkene). Utvidelsen i struktur kan virke merkelig, men det dempes av seksjonsoppbyggingen av Poem, som nærmest er en serie av miniatyrer eller variasjoner. Den korte Chorale II, der hovedtemaet gjentas og så utdypes, er en klar strukturell markør, som gir startskuddet for den flyktige, mangfoldige Poem II. Den er mer integrert og symfonisk utformet selv om formen er ganske fri. 

Fire konkluderende miniatyrer avslutter det hele, en stemningsfull Scandinavian Air med en tekstur som minner om sekkepipe fra Northumbria, Bubbles – musikken veller opp for å balansere at den så synker inn i den tidligere Vortex – Chorale III, og den avsluttende oppløftende Hymn, med sine «tradisjonelle rockeharmonier og gjentatte treklangakkorder». 

Lofoten Meditations er Idenstams fjerde album hos Toccata Classics, og på en måte, føler jeg, hans beste. Den forbigår til og med A Saami Requiem som jeg anmeldte (lenke) i mai i fjor. Saften i Idenstams musikalske fantasi presenteres med nydelig klarhet på denne tiltrekkende platen, vakkert innspilt av Hans Kipfer og produsert av Trygve Luktvasslimo.