Loudmouthed Beauty

Loudmouthed Beauty


Thorsen Lush darkness – Glaring light (because the loudmouthed forgot the beauty of a simple tone)  Sachse Konsert i F-dur*  Tomasi Être ou ne pas être******  Aagaard-Nilsen The Daughters of Erda**  J Sandström Sång till Lotta***  Small Conversation****  Lebedjew Konsert nr. 1*****
Clare Farr (basstrombone). *Inger-Lise Ulsrud (orgel). **Sverre Riise (tenortrombone). ***Sidsel Walstad (harpe). ****Petter Winroth (tenortrombone). *****Sigstein Folgerø (klaver). ******Norsk tromboneensemble
Lawo Classics  LWC1242 (60 minutter)

Clare Farr er en basstrombonist med holdning. Hun ble født i England i 1975 og etter studier i Stavanger (og Manchester) har hun hatt stillinger i Oslo-Filharmonien og Norrköping Symfoniorkester, og var leder for Ungdomssymfonikerne. Nå er hun basstrombonist i Kringkastingsorkestret og medlem av Norsk tromboneensemble, som er å høre på dette uvanlige, og uvanlig engasjerende albumet, i Henri Tomasis Être ou ne pas être (1963), inspirert av Hamlets kjente enetale. 


Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen


Undertittelen til Farrs plate er «Konsertstykker for basstrombone» – et konsept jeg antar vil være nytt for de fleste av våre lesere. Farr ser ut – og høres ut – som en imponerende personlighet og Bente Leiknes Thorsens stykke Lush darkness – Glaring light, bestilt til denne platen, prøver å gi essensen av Farr og hennes livlige musikalitet i løpet av fem og et halvt handlingsmettede minutter. Verkets undertittel (fordi den høyrøstede glemte skjønnheten i en enkel tone), kan villede en uoppmerksomme til å tro at Farr er den «høyrøstede» som glemmer skjønnheten i en enkel tone, men som Thorsen gjør klart i sin programnotis, er det heller et spørsmål hun stiller om virtuositetens natur – som like godt kan være stille og rolig som sterk, og hennes lille karakterstudie «svømmer i ordet frodig – slik klangen i basstrombonen som Claire gir liv til. ».

Resten av programmet på platen synes å være satt sammen for å illustrere forskjellige sider av denne utforskningen av virtuositet, enten det gjelder romantisk stil i den lille Concerto in F av Ernst Sachse (1810-49, altså en samtidig med Chopin og Mendelssohn) – her fremført med et meget virkningsfullt orgelakkompagnement av Inger-Lise Ulsrud, eller Alexej Lebedjew (1924-93), hvis første tubakonsert er blitt «annektert» som visittkort av basstrombonister verden over. Etter Thorsens svært fokuserte karakterstudie blir Saches blide romantikk litt av et stilistisk sjokk. Men mellom dette arrangementet og Lebedjews (ingen av verkene blir presentert slik komponisten hadde tenkt), fylles resten av programmet fint ut.

Faktisk er Tomasis Shakespeare-inspirasjon lydelig sett mer stridbar enn man skulle tro når bassinstrumentet står i sentrum og stiller spørsmålene fremfor å gi svar. Aagaard-Nilsens tredelte The Daughters of Erda (2001-3) er en duett for bass- og tenorinstrumenter. De to første satsene spilles solo – Urd, for Farrs bass (2001) og Skuld for tenor (komponert til den danske musikeren Jesper Juul Windahl, med her spilt av Sverre Riise), uakkompagnert, før duo-finalen, Verdande. Et enkelt konsept, kunstnerisk fremført. Conversation av Charles Small (1927-2017) er også for tenor- (her Petter Winroth) og basstrombone, nok et flerlags verk, men med en ganske annen rollefordeling. Lydmessig kommer de mest forlokkende klangene i den korte Sång till Lotta av Jan Sandström, hvis berømte Motorsykkelkonsert var paradenummeret til selveste Christian Lindberg.

Dette er en morsom plate, strålende fremført, og hvis det er noen få, mindre gode endringer i lydbildet mellom noen av verkene, kan vi tilgi det på grunn av spillegleden til alle de medvirkende.


CD-anmeldelser