Marcus Paus: Cabin Fever: Pandemic works

Marcus Paus: Cabin Fever: Pandemic works


CD1: Sonata for solo flute*. 2 Eldritch Songs** Sonata for violin and piano****,*****. The Wounded Angel****. Cabin Fever***.   
CD2: Decameron: Concerto Rifugio******,*******,********  Voyage******,********
*Tora Røstvik, fløyte **Øystein Stensheim, tenor, Stefan Ibsen Zlatanos, klaver ***Anders Kregnes Hansen, vibrafon ****Bjarne Magnus Jensen, fiolin *****Ole Christian Haagenrud, klaver ******Miriam Helms Ålien, fiolin*******Petter Richter, gitar ********Arctic Philharmonic Orchestra / Henning Kraggerud
Sheva Contemporary  SH290 (91 minutter)

Mens korona-nedstengningen har lukket konsertsaler og teatre verden over, har komponister og utøvere forsøkt å dempe virkningene så godt de kan. I løpet av det første året samarbeidet Marcus Paus (f. 1979) med en rekke av sine favorittmusikere for å skapet en serie av det han kaller «solo- og duoverk i sosial avstand», som alle fokuserer på et eller to instrumenter. Disse er samlet på den første CD-en i dette spennende dobbeltalbumet, som har fått tittelen Cabin Fever, etter det første stykket – en kort soloetyde for vibrafon. Alle verkene spilles av utøverne de ble skrevet for. Den rolige naturen som er fanget i Cabin Fever, blir ikke gjentatt særlig ofte i de følgende verkene, som spenner over et bredt spekter av stemninger.


Skrevet av Steven Ronaldson. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen


Inspirasjonen til stykkene er like forskjellige som instrumenteringen. To stammer fra malerier: The Wounded Angel, en sonatina for solo fiolin over malerier av den finske kunstneren Hugo Simberg, og den fantastiske sonaten for solo fløyte, fremragende spilt av Tora Røstvik, basert på tre av Félix Vallotton, skildrer henholdsvis en bris, et barn som leker med en ball og en solnedgang. Begge disse verkene er svært virkningsfullt skrevet for sine instrumenter og er svært stemningsfulle i forhold til sine emner: Åpningen av fløytesonaten skildrer vinden spesielt godt. The Wounded Angel ble komponert for Bjarne Magnus Jensen. Det vektigste verket på CD1, Sonaten for fiolin og klaver, der Ole Christian Haagenrud medvirker ypperlig på klaver, bringer tankene hen til Paus’ tidligere Cellosonate (2009; Aurora ACD5076) i intensitet. Denne er mer inspirert av ord enn av bilder, i dette tilfellet av H. P. Lovecraft. To av Lovecrafts dikt er tonesatt på albumets åpningsverk, 2 Eldritch Songs, fint gjengitt av Øystein Stensheim og Stefan Ibsen Zlatanos. (Dessverre er ikke tekstene gjengitt i CD-heftet.)

To konsertante stykker utgjør den andre platen, liveinnspillinger med Arktisk Filharmoni i Tromsø domkirke i 2021. Voyage for fiolin og strykere (det eneste stykket skrevet så sent som 2021) er en fint utformet enkeltsats, tankefull og fredelig for det meste og vakkert spilt her av Miriam Helms Ålien. Hun dukker opp igjen i en av satsene i det største verket, gitarkonserten Decameron, med undertittel «Refuge Concerto», som nok hentyder til at pandemien fortsatt raste. Konsertens kronglete struktur etterligner Boccaccios samling av korte historier. Gitaren opptrer som «resitatør», og Paus fletter inn hentydninger og sitater fra andre verk i partituret. Totalt sett fant jeg konserten en smule sukkersøt og lite overbevisende. Den er imidlertid strålende fremført og innspilt.



CD-anmeldelser