Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

Den svenske organisten Gunnar Idenstam (f. 1961) har lenge vært fascinert av ideen om skytsengler, de som forsøker å beskytte folk fra den store verdens farer, og går i forbønn mellom Gud og mennesket. Ideen har gitt opphav til en serie med nitten komposisjoner for orgel solo, alle skrevet mellom 2013 og 2019, der det største er en Symphonic Sonata (ikke med her). Til denne platen, innspilt på det strålende orgelet i katedralen i Monaco, har Idenstam valgt ut femten av stykkene fordelt på tre suiter, hver på fem satser. Disse er ikke nødvendigvis endelige samlinger; organister står fritt til å sette sammen egne utvalg fra samlingen, nå utgitt på forlaget Le Chant du Monde i Paris.

Den musikalske stilen er ganske uvanlig: en syntese av hardmetall rock og den store franske orgeltradisjonen fra sent på 1800-tallet og tidlig i 1900. Dette er tydelig i hurtige satser som Toccata V i Suite nr. 1 (Toccatas I-IV er i Idenstams tidlige syklus, Cathedral Music, fra 2002; utgitt av BIS), den avsluttende Falling Angel i Suite nr. 2, eller den midtre Archangel i nr. 3. Disse satsene har en fysikalitet som må virke nesten overveldende under en live fremførelse; å lytte til dem med hodetelefoner har avgjort en lignende spennende effekt. Idenstam er ikke redd for å skrive en god melodi når det trengs, som i åpningssatsen i 2. suite, Angel’s Theme, eller introduksjonen til nr. 1, formet som en norsk folkedans (nærmere bestemt en gangar). Noen av de mykere satsene, som Angel’s Theme, eller Golden Angel i Suite nr. 3, kan grense til åpenlys sentimentalitet. Unødvendig å si, komponisten – en organist på internasjonalt, prisvinnende nivå – er en eksemplarisk utøver. Toccatas lyd (på det som oppleves som et slags rockealbum) er strålende. Kanskje ikke noe for enhver smak, men vel verd å utforske.