MOR

MOR


Bjørkhaug Sårmerkt* D Scarlatti Stabat Mater*,**,***,**** 

Nidaros Domkor, dir. Karen Haugom Olsen, *Ditte Marie Bræin (sopran), **Martin Vanberg (tenor), ***Anna Carlsen (cello), ****Petra Bjørkhaug (orgel) 

Lindberg Lyd 2L-176-SABD (65 minutter) 

Jeg kommer ikke umiddelbart på mange album der en komponist-musiker medvirker uten å spille sitt eget stykke, bare på et annet verk på platen. 


Skrevet av Guy Rickards – oversatt fra engelsk Hilde Holbæk-Hanssen


Likevel det er tilfellet her: Petra Bjørkhaug (f. 1964), organist i Nidarosdomen siden 2007, komponerte sin a capella korsuite Sårmerkt som et «kommentarverk til Stabat Mater» av Domenico Scarlatti, som hun senere laget et continuo-akkompagnement til, sammen med cellist Anna Carlsen. Resultatet er et vakkert sunget og stille overbevisende album over det omfattende temaet moderlighet. 

Sårmerkt er komponert til dikt av Ragnhild Jepsen, formet i åtte satser innledet med den Mariavise og med et arrangement av Tota pulchra es til slutt. Flere av Jepsens dikt henter sport fra forskjellige bibelske tekster – fra Jesaja, Salmenes bok og Nahums bok til Davidssalmene og Salomos Høysang, men ikke fra selve Stabat Mater. Bjørkhaugs komposisjoner er stort sett ærbødige i tonen, og spiller på styrken til det fantastiske Nidaros Domkor, ypperlig dirigert av Karen Haugom Olsen. Renheten i klangen er nesten like kommunikativ som Bjørkhaugs disposisjon av harmonikk, spesielt når korteksturen innimellom fremheves av sopranen Ditte Marie Bræins henrykte soli. 

Komponisten vedgår inspirasjon fra Messiaens tonespråk i sine improvisasjoner på orgelet, selv om det er vanskelig å oppdage noe fra den franske komponistens mer ekstatiske eller drivende religiøse verk – som for eksempel L’Ascension eller Dieu parmi nous her. 

Vennligheten i Bjørkhaugs verk henter mye mer fra Scarlattis Stabat Mater, uten på noen måte å prøve å etterligne den stilistisk eller uttrykksmessig. Bjørkhaugs musikk er sterkere enn det, slik albumet er i sin helhet. Tross ulikheter i stil, komplementerer Bjørkhaugs suite det eldre verket på et meget tilfredsstillende måte – suiten fremføres vekselvis med det italienske stykket. Totalt sett er dette et nydelig og tilfredsstillende album, men stille oppsiktsvekkende lyd i strålende Nidaros-akustikk. Godt gjort av alle involverte.



CD-anmeldelser