Musgrave og Mahler
Musgrave Phoenix Rising Mahler Symfoni nr. 2 i c-moll “Resurrection”*
*April Fredrik (sopran), Stacey Rishoi (mezzosopran), Boulder Concert Chorale.
Colorado MahlerFest Orchestra, dir. Kenneth Woods, innspilt live i mai 2023
Colorado MahlerFest XXXVI (104 minutter)
Hvert år samles musikere i Boulder, Colorado, for å feire Mahlers musikk. Det har de gjort siden 1988, og så vellykket er det blitt at Gustav Mahler-selskapet i Wien tildelte dem sin gullmedalje under festivalen i 2005. Festivalen omfatter kammermusikkonserter med et vidt spekter av repertoar, forelesninger og andre arrangementer, men hovedfokuset er den symfoniske Mahler-konserten.
Siden den 22. festivalen i 2009, har MahlerFest, under sin kunstneriske leder fra starten av, Robert Olson, gjort arkivopptak av årets hovedsymfoni tilgjengelig – nummer 8 det første året og nummer 2, Oppstandelsessymfonien, tre år senere. Disse kan man nå kjøpe fra MahlerFests online-butikk. De sender verden over.
I 2023 fremførte de igjen Oppstandelsessymfonien, under ledelse av Kenneth Woods (som overtok som direktør i 2016), i en fantastisk og overbevisende tolkning innspilt i mai i fjor. Nå skal jeg villig innrømme at jeg normalt har et noe tvetydig syn på Mahlers musikk; noen verk elsker jeg uten forbehold – symfoni nr. 1, 3, 7 og 10 for eksempel – andre unngår jeg for enhver pris: nr. 4 og 8. Nr. 2 ligger et sted imellom: de første tre satsene er fantastiske, men jeg har alltid opplevd finalen som overdreven og for lang. Jeg hadde et lignende forbehold om nr. 5, som Woods dirigerte på MahlerFest nr. 34 i 2021. Woods har sitt spesielle forhold til Mahler og jeg har lært meg å stole på hans instinkt både hva angår yndlingsverkene (nr. 1 i 2019, nr. 3 i 2022) eller nr. 5, der han fullstendig feide bort mine motforestillinger.
Så også med Oppstandelsessymfonien i fjor: de tre første satsene bruser av kraft og drama, eller sarthet der det trengtes. Men han former finalen på en – for meg – svært overbevisende måte. Woods har et klart syn på Mahlers store symfoniske strukturer som han makter å kommunisere til musikerne, som igjen krever lytterens oppmerksomhet gjennom hele det lange tidsspennet. Det forekommer ikke på noe sted noen slakk i intensiteten og Boulder Chorale, med de fantastiske solistene April Fredrik og Stacey Rishoi, synger med feilfri intonasjon. Vel, det er et par detaljer – som at de tordnende paukene ved klimaks i scherzoen kunne ha slått litt hardere – men dette er en tolkning å sette høyt.
Et annet nytt trekk ved Woods ledelse er festivalenes fokus på symfonisk samtidsmusikk, som også finner veien inn i opptakene. På Mahlerfest nr. 34 i 2021 sto han for urfremførelsen av Philip Sawyers storslåtte Symfoni nr. 5, og fulgte året etter opp med avdøde Christopher Gunnings nydelige ensatsige 10. Symfoni. I 2023 tok han for seg den skotske komponisten Thea Musgrave (over 90, men fortsatt aktiv) som bor i USA, og hennes orkesterstykke – vi ville kalt det et tonedikt i et annet århundre – Phoenix Rising (1996-97), komponert da hun bare var 69. Og for et verk det er, der det beveger seg fra åpningens mørke, illevarslende, raske musikk til lysende og fredfull musikk i langsom bevegelse på slutten. Colorado MahlerFest Orchestra spiller det som et verk de har spilt hele livet, fullt av spennende hendelser, der utviklingen av delene (Dramatic, violent—Desolate—Aggressive—Mysterious—Peaceful) blir ledet med flukt av Woods frem til codaen Floating and luminous. Lyden er også fantastisk, akustikken i Macky Auditorium er gjengitt utmerket. Ikke vent – dette dobbeltalbumet fortjener å være i enhver samling.
