Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Jeg er glad for å melde at han nå har rettet opp utelatelsen i sitt nye album, og det viser seg i mine ører å være høydepunktet i programmet. Ewa Serafin (f. 1955) har bodd i Norge siden 1987, men elementer fra hennes polske opprinnelse har strukket seg gjennom alle disse årene inn i dette rørende rent instrumentale rekviem, blant annet med bruk av gregoriansk sang og polske folkeviser. De seks satsene staker ut en kurs fra mørke til lys, der det åpner med Introit og Kyrie og beveger seg mot lyset i det avsluttende In Paradisum via Sanctus, Lacrimosa og Agnus Dei. Det danner en imponerende helhet og henter frem fint, nyansert spill av Huser-Olsen.  

Tittelverket til platen er enda et seks satsers verk, Ikoner i Musikk (2019-21) av Jon Mostad (f.1942). Ikonene her er reaksjoner på spesielle bibeltekster, som Salme 50 til åpningssatsen I storm og fortærende ild, til Johannesevangeliet (i andresatsen – Se, Guds lam – og femtesatsen, Den Heilige Ånds vind), Markus i de to midtsatsene, Matteus og Lukas til den avsluttende Vår Far. Suiten, den lengste på platen, er i stor grad meditativ i tonen, ganske beskrivende fra den fortærende ilden i første sats til lignelsene om Sennepsfrøet og Den fortapte sønn i fjerde og sjette sats. Alt i alt syntes jeg musikken uttrykksmessig er litt mer unnvikende enn Serafins, tross Huser-Olsens klare tro på verket. 

Jeg har imidlertid ingen reservasjoner mot Henrik Ødegaards Antiphona X: Sumite psalmum jucundum con cithara (2020) og Light in the dark (2021) som henholdsvis åpner og avslutter konserten. Antiphona X er et tredelt verk som henter hele sin inspirasjon fra Salme 81 og spesielt 150; undertittelen kan oversettes til «Stem opp en lovsang med harpen» som

Ødegaard gladelig har transkribert til gitar. Tråden av gregoriansk sang binder de tre satsene – to antifoner med et resitativ mellom – musikalsk sammen til en svært tilfredsstillende helhet. Det litte tonediktet Light in the dark – som kunne vært en mer passende tittel for albumet som helhet – ble opprinnelige skrevet som en del av finalen i Antiphona X, men ble lagt til side og innarbeidet som en coda til hele programmet. Nydelig spill, fin lyd, vel verd å utforske.