Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona Levin

Hovedverket er selvfølgelig den 35 minutter lange Sinfonia Espansiva, som funker fantastisk bra i denne versjonen – helt nylig oppdaget – for firhendig klaver, som Nielsen utarbeidet ca. 1911 som et markedsføringsverktøy. Det finnes selvsagt øyeblikk hvor man savner selve orkesterkraften, som i den vilt energiske valsen som bryter ut i første sats, men uten orkesterfargene kan man konsentrere seg mer direkte om hva som skjer i musikken selv, særlig i de kontrapunktiske teksturene og harmoniseringen – og kanskje til og med fordelaktig: Jeg har alltid opplevd avbrytelsen til de to vokalise-stemmene i den langsomme satsen som litt av et hår i suppa (som Nielsen en gang beskrev lyden av harpen i orkesteret), men det er selvsagt ingen slik distraksjon her.

Nielsens pianistvenn Henrik Knudsen utarbeidet vokalarrangementene til operaen Saul og David (1899–1901), med (som vanlig) orkesteruttog for solo klaver, men av en eller annen grunn arrangerte Nielsen selv to utdrag for klaver duett – begge ganske støyende toccata-lignende stykker på bare noen få minutter. 

Hjemmesiden barndomshjem.carlnielsen.org forklarer hvorfor Nielsen og hans far, maler og landsbymusiker, hadde forskjellige etternavn: «En ny lov krævede genbrug af efternavne, men præsten i den stedlige kirke fastholdt at børn fik efternavn efter faderens fornavn. Egentlig skulle alle børnene være døbt Jørgensen, og komponisten ville have heddet Carl Jørgensen.» Det er nesten mer interessant enn Jørgensens Højby skyttemarch (1860-årene) selv, som Nielsen laget to korpsarrangementer over i 1910, fem år før farens død; Kristoffer Hyldig skrev deretter sin firhendige versjon til denne innspillingen. Musikken er livlig, men totalt anonym. Førsteklasses spill av Rikke Sandberg og Kristoffer Hyldig, utsøkt lyd av Preben Iwan og interessant tekst i albumheftet fra Sandberg og Niels Bo Foltmann. Så nå har vi noe vi aldri visste at vi skulle få: en plate med Nielsens firhendige verk komplett.