Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

Christophersen formet det, slik han forklarer det til CD-heftet (bare på engelsk), som «intet mindre enn en hyllest til utviklingen av livet på jorden», men også som en slags «musikalsk brobygging mellom naturvitenskap og religion». Dirigenten ved urfremførelsen, Eirik Sørborg, hadde gitt komponisten en utfordring med å skape et oratorium med bruk av naturvitenskap i stedet for Bibelen. Christophersen måtte lete lenge etter en passende uttrykksfull tekst, og vurderte en stund Richard Dawkins’ bøker, men trengte noe mer poetisk – og fant det hos Darwin.

Verket er strukturert i fem hoveddeler, eller satser, som hver for seg dekker forskjellige aspekter av utvikling. I åpningssatsen Watch the Sea at Work, er det geologi som står i fokus, hvordan erosjonskreftene sliper ned lagdelte bergarter samtidig som de legger ned nye sedimenter i havet. Mekanikken – som det var – til naturlig seleksjon skildres i Struggle for Life, mens den tredje delen, Change, nærmest er en oppfordring til å utvikle seg, og forener elementene i del 1 og 2. Extinction er den naturlige konsekvens av evolusjon ettersom arter forandrer seg gjennom årtusener, og henter inspirasjon fra «en av Darwins vakreste og slående metaforer: skildringen av utviklingen som et gigantisk tre.»  Når man benytter ideen om at arter er varianter av hverandre, er denne satsen egentlig et sett med variasjoner, selv om hovedmotivet bare dukker opp gradvis etter hvert som satsen utvikler seg. Finalen, Natura non facit saltum, og epilogen knyter alle trådene sammen under det berømte sitatet «Naturen gjør ingen sprang», først brukt av Leibniz, men sentralt i Darwins avhandling.   

Christophersen gjør viktige skiller i kor- og orkesterutviklingen ved hjelp av to mellomspill for kor a cappella: Mistletoe, mellom del 2 og 3, og Bones!, som kommer foran finalen. Her baserer koret og de to solistene seg på spesifikke eksempler – en fra flora, en fra fauna – på evolusjon i arbeid. De bidrar med tiltrengt teksturmessig variasjon i et så langt verk, spesielt siden det ikke er noe øyeblikk som skiller seg ut, eller noe tema som er lett å huske. Christophersen ønsket at oratoriet skulle bli «et møtested for felles undring og spenning», og disse følelsesmessige tilstandene dominerer verket, enten det er i de lidenskapelige korpartiene, den lyriske strykerbehandlingen, eller slagverk-, messing- og orgel-fanfarene i begynnelsen av finalen, den mest dynamiske musikken i verket.

Fremførelsen er engasjert og intelligent, godt forberedt av alle som medvirket under en konsert i Oslo i forbindelse med 2022 Life Science Conference og Darwin-dagen ved hovedstandens universitet. Innspillingen ble så gjort i Frogner Kirke. Lyden er godt balansert og ekte.