Skrevet av Guy Rickards – Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

To stykker – Aus der ersten Duineser Elegie og Ørenslyd: Ritus V – benytter tekster av Rainer Maria Rilke. Aus der ersten Duineser Elegie bruker deler av den originale tyske originalteksten i tillegg til Åsmund Bjørnstads norske oversettelse. Ørenslyd: Ritus V bruker sitater av Rilke, Bibelen og et foredrag av Helmholtz fra 1857. A Steffens Fragment følger en annen linje, uten Rilke, men tekster av filosofen Henrik Steffens. (Into A er en instrumentalsolo.) Alle ble komponert av Edvin Østergaard (f.1959) i 2019 i forbindelse med et samarbeid med Humboldt-Universität zu Berlin, der de ble urfremført samlet av disse utøverne i oktober samme år.  

Aus der ersten Duineser Elegie er komponert som en suite i syv korte satser med total varighet på litt over 20 minutter. Den utforsker hvordan Rilkes tekster subtilt skifter mening fra tysk til norsk, og musikaliteten som ligger i begge språk. De uakkompagnerte stemmene (sopran, mezzo og tenor) gir musikken en åndelig karakter, og Tone Elisabet Braaten, Ebba Rydh og Per Kristian Amundrød smelter vakkert sammen. Det kunne knapt vært en større kontrast til den instrumentale Into A, med undertittelen Overtone music for double bass, som spilles uavbrutt i nesten 19 minutter. Dette er en enorm etyde for instrumentets tekniske muligheter – inkludert flageoletter, multifonikk* og overtoner – forankret i kontrabassens grunntone A. Det er et fengslende verk, mer ekspressiv fantasi enn teknisk studie (ikke ulikt Into A flat for cello, som ble komponert samtidig), og som forventet spilt av Thelin med en teknisk virtuositet til å få hakeslepp av. 

Thelin er akkompagnatør i de to siste verkene; for Tone Elisabeth Braaten alene i den engasjerende A Steffens Fragment – som på en måte blir en «scherzo» i hele programmet (også den korteste, 7 minutter) – og for alle tre sangerne i den tresatsige Ørenslyd, den femte i Østergaards Ritus-serie. Som i de to andre vokalverkene, dreier det seg mer om stemmeklang og deres sammenvevde harmonier enn om teksten, selv om den også driver karakteren i musikken i hvert stykke. Det utgjør et fascinerende konsept, er vakkert fremført og svært godt spilt inn. 

 *Begrepet multifonikk brukes vanligvis om å spille flerstemt på et monofont instrument som f.eks. fløyte.