Past and Presence
Hellstenius As if the Law is Everything.* Still Panic - Concerto for bass clarinet.** Robert Schumann’s Dichterliebe re-composed by Henrik Hellstenius
*Tora Augestad (mezzosopran). ** Diego Lucchesi (bassklarinett). Bergen Filharmoniske Orkester, dir. Edward Gardner
Lawo Classics LWC1229 (62 minutter)
I den senere tid har innspillinger med Edward Gardner og Bergen Filharmoniske Orkester vært juveler i kronen til det britiske plateselskapet Chandos, selv med ny musikk som den av Marius Neset (CHSA 5298, anmeldt for en uke siden). Men Henrik Hellstenius’ (f. 1963) musikk har ikke funnet veien til Chandos, så ære være Lawo Classics som utgir den – og med et CD-hefte bare på engelsk.
Lawo kan selvfølgelig skryte av andre Hellstenius-utgivelser, ikke minst hans andre opera Ophelia: Death by Water Singing (LWC 1098) – som jeg mislikte intenst tross fin innspilling (november 2016) – og en kantate …As the last Blow Falls… (LWC 1097) som jeg fant langt mer overbevisende (mars 2017). Jeg er glad for å melde at de tre verkene på denne nye platen, alle til en viss grad konsertante selv om to av dem er for sang og orkester, slår meg som bedre utførte komposisjoner enn Ophelia.
As if the Law is Everything (2017), bestilt av Bergen-Filharmonien, er en konsert basert på materiale fra det langt større multimediaverket Loven: Mange Love, Flere Liv (2014), komponert for Oslo-Filharmonien. Ved hjelp av Øyvind Rimbereids tekster utfolder Hellstenius, i en suite på seks satser, en spennende musikalsk samtale om menneskets natur, natur- og menneskelagede lover, pluss forestillingen om en dommer i det høye, satt inn i historien om en myrdet pike som ble sviktet av loven. En del kortere, men ikke desto mindre kraftfull er de åtte sangene «rekomponert» av Hellstenius to år tidligere fra Schumanns sangsyklus Dichterliebe (1840). Temaet er kjærlighetens lov – forpurret og forrådt kjærlighet – og Hellstenius utvider Schumanns allerede rike klaverakkompagnement til et mindre orkester som også henter inn klanger fra senere romantisk musikk. (Det er til og med en kort passasje som klinger tett opp mot den temmelig frie 2. satsen i Berios Sinfonia.) Begge verkene synges med enorm innlevelse av Tora Augestad (som også imponerte i tittelrollen i Ophelia), med fin, klar diksjon, musikalitet og sans for dramaet i Hellstenius’ musikk.
Dicherliebe-sangene er klart knyttet til CD-ens tittel, Past and Presence (faktisk et sitat fra den første sangen i As if the Law is Everything). Det samme er midt-verket her, den korte, ensatsige bassklarinett-konserten Still Panic (2016), inspirert av et tilfeldig møte med Harrison Birtwistles saksofonkonsert Panic, som resulterte i en flom av klager fra rasende, lett-fornærmede britiske TV-seere da den ble send direkte på Last Night of the Proms i 1995. Uansett om han planla et slikt opprør ved å skrive et slikt verk til en slik anledning eller ikke, er Birtwistles Panic er godt eksempel på hans modne stil, slik også Hellstenius’ verk er. Still Panic etterligner ikke konkret sin mer beryktede forgjenger, men følger heller lignende spor inn i et felles musikalsk landskap. Verket er skrevet for Diego Lucchesi, som spiller det med prisverdig livlighet. Nok et verk der konsentrert oppmerksomhet og gjenkjennelighet belønnes. Gardner og Bergen Filharmoniske Orkesters akkompagnement er i alle tre verkene eksemplarisk, slik Lawos lyd er.
