Patientia
Glass Violin Concerto No2, “The American Four Seasons” Bjerkestrand Violin Concerto No 1, “Patientia”
Sara Övinge (fiolin), Det Norske Kammerorkester, dir. Edward Gardner
Lawo Classics (72 minutter)
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er den største fan av Philip Glass’ musikk. Jeg finner ofte avhengigheten av (tilsynelatende) uendelige, knapt skiftende mønstre ganske nådeløs og uengasjerende. Operaene og symfoniene berører meg ikke; jeg foretrekker hans mindre verker, som enkeltsatsene i Glassworks-syklusen, eller den fantastiske Truman Sleeps fra musikken til Peter Weirs film The Truman Show, som i filmen spilles av Glass selv. Jeg nærmet meg derfor hans 2. Fiolinkonsert med en viss frykt, men opplevde mine forventninger som helt ubegrunnede: denne konserten er en fryd å høre på.
Glass komponerte verket for den amerikanske virtuosen Robert McDuffie i 2009, for å spilles sammen med Vivaldis allestedsnærværende konsertkvartett kjent som De fire årstidene. Glass’ konsert er et frittstående verk, der de fire hovedsatsene (som innledes med en Prolog og deles opp med tre «Sanger» som fiolinisten spiller solo) ikke har titler: det er opp til lytteren å avgjøre hvilken sats som tilhører hvilken årstid. Prologen og de tre sangene kan trekkes ut og fremføres separat som en suite for fiolin. Glass refererer heller ikke åpenlyst til Vivaldi-satsene – det ville ødelagt spillet om hvilken sats som tilhører hvilken årstid – men hans generelt veltalende moderne stil spinner videre på en tradisjon som ikke er ulik den til Den røde prest (Antonio Vivaldi). Glass har faktisk kommentert dette, sitert i Bendik Bjørnstad Foss’ forvirrende lite informative essay i CD-heftet: «Fortiden gjenoppfinnes og blir fremtiden. Men avstamningen er alt». Det liker jeg, og det kan stå som et motto for denne fine konserten.
Den spilles med glitrende virtuositet av svenskfødte Sara Övinge og Det Norske Kammerorkester (der hun er konsertmester), dirigert av britiskfødte Edward Gardner. Övinge, som også er medlem av Cikada og gjestekonsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester, oppføres bare som 1.fiolinist i Kjetil Bjerkestrands Fiolinkonsert nr.1 (2019-20), med undertittelen Patientia, hentet fra den siste av seks satser. Som Allan Petterssons første fiolinkonsert er dette et kammerverk, men utover dette er det ingen felles trekk ved de to verkene. Mens Glass’ konsert er skrevet for solofiolin, lite strykeorkester og synthesizer (brukt svært subtilt), er Bjerkestrands hovedsakelig en strykekvartett der førstefiolinen er mest fremtredende. Bruken av to synthesizere gir verket en fyldig, orkestral tekstur, men likevel føles det intimt som i den beste kammermusikk.
Bortsett fra en referanse til Bjerkestrands bruk av Messiaens tredje modus, forteller CD-heftet ingen ting om inspirasjonen bak deltitlene (Våghals – En & tyve – Descent & Ascent – Seven – Ups & Downs – Patientia), ikke en gang at den fjerde delen, Seven, ganske tydelig henspiller på en kjent italiensk operaarie. Uttrykksmessig gir konserten mening uten videre kjennskap, hvilket jeg antar er musikk i komponistens ører. Storartet lyd hele veien. Musikken ble spilt inn i Sofienberg kirke i august 2021.
