Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona Levin

I et essay i CD-heftet forklarer Hemsing at «jeg ønsket å dykke ned i materialet i dypere musikalsk forstand, svært bevisst på det faktum at folkemusikk og hardingfele var inspirasjonen bak det». Hun peker på at de første notene i «Morgenstemning» nøyaktig gjenspeiler hardingfelas underliggende resonansstrenger: A Fiss E D E Fiss. Gitt at Hemsing og Tvete Vik har valgt de mest kjente innslagene fra Griegs musikk til Ibsens skuespill (spesifikt «Morgenstemning», «Anitras dans», «Solveigs sang», «Bruderovet/Ingrids klage», «Halling», «Arabisk dans», «Peer Gynts heimfart», «Springar», «Solveigs vuggevise», «Brudefølget drar forbi», «Åses død» og «I Dovregubbens hall»), gjør den sentrale hovedlinjen fra denne musikken til Norges musikalske identitet denne oppgaven til en oppvisning av mot – den må løfte vingene eller den synker som en stein.Vel, det slo meg fra første tone i «Morgenstemning», at dette måtte bli en fabelaktig suksess. Innledningen står Hemsing for med sin hardingfele, etter hvert får hun følge av strykergruppen og sammen dykker de ned i helt uvanlige dybder i stykket. Og slik fortsetter det gjennom innspillingen: de tar musikk vi trodde vi kjente og finner helt ny innfallsvinkler til den. Hvert av disse tolv innslagene enten gnistrer av liv eller berører hjertet. Virkningen er den samme som når du ser et gammelt maleri restaurert, med århundrer av skit og smuss fjernet så du endelig får se de originale fargene. Kanskje det at melodilinjen bæres av fiolin/hardingfele, akkompagnert av et kammerensemble, personaliseer musikken, gjør den mer intim, men for meg er denne versjonen uendelig mye mer gripende, mer dypfølt, enn den store orkesterklangen vi er vant med. Av samme grunn er den huggende åpningen og avslutningen av «Bruderovet» (for eksempel) mye mer gjennomborende og smertefull enn de feietere teksturene vi er vant til; og «Halling» og «Springar» klinger som om de endelig er kommet hjem. «I Dovregubbens hall» er det villeste av ville ritt; hårene reiste seg på armene mine. Tvete Viks arrangementer er forbilledlig innsiktsfulle, Hemsing og hennes Trondheim-musikere spiller bedre enn du kunne forestille deg, innspillingslyden er både varm og klar, og albumheftet er fullt og detaljert. Ok, så er 48 minutter litt kort for en CD, men jeg tviler på at du kommer til å føle deg snytt; hvis din reaksjon ligner på min vil denne innspillingen fylle deg med en dyp følelse av takknemlighet for de musikalske avsløringene den bringer med seg. Jeg kan ikke fullrose den, og jeg oppfordrer deg til å bli kjent med den så fort du kan.