Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Den ble innspilt på slutten av hans liv og var et tegn på økende anerkjennelse av denne nesten statsløse komponisten, en litauisk jøde født i Finland, utdannet i Tsar-Russland og svensk statsborger fra 1919. Som en komponist med perfekt teknikk, fruktbar musikalsk fantasi og skarp kommunikasjon med sitt publikum, svant musikken hans hen i mørket etter hans død – slik det ofte skjer – og kommer først nå frem i lyset igjen. (En fin Phono Suecia-CD av hans Fiolinsonate og Første strykekvartett anbefales på det sterkeste).

Selv om noen få enkeltinnspillinger har holdt det gående i katalogen, er denne nye utgivelsen fra Toccata Classics, kuratert av pianist og hovedutøver Martin Malmgren, svært velkommen. Den bringer et bredt spekter av Pergaments musikk fra hele hans karriere ut til offentligheten. Hoveddelen av programmet er en rekke mindre stykker for klaver – spilt av Malmgren – og/eller strykere (hovedsakelig Tomas Nuñez’ cello), og avsluttes med to større konsertverk: hans eneste fullstendige klaverkonsert (1951-2; bare noen få skisser finses av hans andre) og den spennende Fantasia differente (1969; med undertittelen «Ciélo e térra» - Himmel og jord), muligens komponert til minne om den store katalanske cellisten Gaspar Cassadó (1897-1966), som hadde urfremført Pergaments Cellokonsert i 1955. Fantasia differente, skrevet for cello og strykenonett, er en ti minutter lang meditasjon over døden, men med en intens midtdel; kanskje inspirert av Pergaments komplekse og tvetydige forhold til religion. Den spilles vakkert av Nuñez og Helsingfors kammerorkester dirigert av Aku Sorensen. 

Klaverkonserten er på sin side et lysere, mer virtuost verk – like mye for orkester som for solist – i vanlig tresatsig form: sonateform, en rørende og følelsesmessig ladet adagio og en rondofinale basert på en sang fra den jødiske Simchat Torah-feiringen. Bortsett fra flyktige påminnelser om Prokofjev og Bartóks klaverstil lyder musikken alltid som Pergament i Martin Malmgrens engasjerte gjenoppliving, med eksemplarisk støtte fra Helsingfors byorkester under Sasha Mäkilä. Det finnes opptak på YouTube av tidlige fremføringer på 50-tallet og én fra 70-tallet, selv om ingen av dem har særlig god lyd; Malmgrens gjengivelse er langt bedre. 

Resten av stykkene – noen milde, andre alvorlige, alle umiddelbart engasjerende – fra tidlig salong-lignende inspirasjon, som den vemodige Sorrow fra 1908-9, de tre Lyriske danser og Chanson triste for 2 fioliner, cello og klaver, begge fullført i 1915, til en rekke utdrag, arrangert av komponisten for klaver, fra scenemusikk (1915; 1936) og den staselige Festfanfaren (1961), til Malmgrens transkripsjon av noe filmmusikk (1939). Det siste kvarteret av platen skifter fokus til en serie sene stykker (1969-74), nydelig spilt av Nuñez. Innspillingene er gjort på ulike steder og tidspunkter i Finland mellom 2021 og 2024, men Toccatas lydteknikere har gjort en god jobb med å mastre lyden helt konsekvent gjennom hele prosessen.