Skrevet av Martin Anderson, oversatt av Mona Levin

. Pianister har spilt Bach og Scarlatti i hundrevis av år, men den første innspillingen av Rameaus cembalomusikk på klaver fant først sted i dette århundret – skjønt den er like overbevisende som sine mer populære samtidige. Så vidt jeg vet har ingen spilt inn samtlige av Händels cembalosuiter på akkordion, men jeg er sikker på at det ville klinge fantastisk. Dette albumet er et godt eksempel: det er den første komplette innspillingen av Purcells tangentsuiter (alle åtte, pluss noen utfyllende satser) på et moderne piano – i dette tilfellet et Steinway D. At ingen har kastet seg over dette prosjektet før den rumenske pianisten Cristian Sandrin handler ikke om tekniske vanskeligheter: teksturene er forholdsvis enkle, ofte ikke mer enn en melodilinje og en bass – de trekker ofte i forskjellige harmoniske retninger, noe som kan gjøre musikken storartet uforutsigbar. Mange av disse satsene er dansescener, hentet fra Purcells teatermusikk, men han var nøye med å holde de tekniske kravene innenfor fingrene til sitt aristokratiske publikum. På den måten er de svært forskjellige fra de virtuose sonatene Domenico Scarlatti skrev en generasjon senere, men Purcells musikk har så mye personlighet at du ikke savner fyrverkeriet. Sandrin spiller vakkert. Somm gir ham fin lyd og de innsiktsfulle programnotene er av den engelske skribenten og komponisten Robert Matthew-Walker. Kort sagt, dette er en prektig innspilling, full av herlig inviterende musikk, stilfullt fremført – hva er det