Red Maple: Music for bassoon and strings

Red Maple: Music for bassoon and strings


Tower Red Maple**  Platt Fagottkvintett**  Turnage Massarosa**  Weir Wake Your Wild Voice*

Peter Kolkay (fagott). *Estelle Choi  (cello). **Calidore String Quartet

Bridge Records  BRIDGE 9587 (57 minutter)

Det er mye som er verdt å utforske på denne nye platen med musikk for fagott og strykere.


Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen


Mens fløyte, obo og klarinett har et betydelig repertoar med kammer- og solomusikk som dominerende instrumenter, er fagotten den noe fattige slektningen. I de senere årene har fagott-komponist Robert Rønnes (f.1959) og hans sønn, Kristian Oma Rønnes (f.1991) gjort mye for å utvide katalogen, men blant treblåserne er det bare pikkolofløyten og eksotiske alternativer som engelsk horn og heckelfon (en tenor-obo, stemt en oktav lavere enn en vanlig obo, red. anm.) som har mindre repertoar. Denne utgivelsen av en plate med samtidige og tilgjengelige verk for fagott av fire nålevende komponister fra USA og Storbritannia er derfor litt ev en godbit. 

Joan Tower (f. 1938) var den første kvinnelige komponisten som vant Grawemeyer Award, som hun mottok i 1986 for orkesterverket Silver Ladders, fra samme år. Før det ble hennes internasjonale gjennombruddsverk, tonediktet Sequoia (1981), spilt verden over og innspilt på plate. Nå for tiden er hun kanskje mest kjent for sin serie med fem Fanfares for the Uncommon Woman (1986-93) for forskjellig messingkombinasjoner, mens en sjette for fullt orkester kom til i 2016. Hennes ensatsige fagottkvintett Red Maple ble først komponert som en konsert for Peter Kolkay, den enestående solisten her, som urfremførte verket i Columbia, Sør-Carolina i oktober 2013. Arrangementet for kvintett kom to år senere, ble urfremført sammen med Massarosa av den britiske komponisten Mark-Anthony Turnage (f.1960), og utgjør kjernen i denne innspillingen. 

De tre satsene i Massarosa har for det meste moderat tempo, der det legges vekt på fagottens lyriske kvaliteter – den blir altfor ofte blir ansett som orkesterets klovn (i beste fall) eller et støtte-element sammen med kontrabassene oktaven under de instrumentene der melodiene vanligvis er å finne. Turnage er, selvfølgelig, en kjent operakomponist og han forsynte Kolkay med et vakkert og tiltalende verk med en solo-kadens på midten. Russell Platts (f.1965) Kvintett (1996-97) er formet på en ikke ulik måte, men hans kadenser (også uakkompagnert) kommer halvveis i andre sats og finalen, som åpner med markeringen «fortsatt langsom» (fordi åpningssatsen er «langsom») og avslutter «rask». Om ikke på samme nivå som Towers eller Turnages verk, gir Platts Kvintett fagotten mange muligheter til å synge. Det gjelder også, på en helt annen måte, Judith Weirs Wake Your Wild Voice (2008), en duett for fagott og cello (Calidore Quartets cellist, Estelle Choi), som kan oppfattes fjernt beslektet med pipene (fagotten) og sekken (celloen) på skotske sekkepiper. Tittelen stammer fra Sir Walter Scott’s Gathering Song of Donald the Black og er unektelig en levende oppfordring til å gripe til våpen. Innspilt i januar 2022 i Drew University Concert Hall i Madison, New Jersey. Peter Kolkay og musikerne i Calidore Quartet spiller hvert verk med enestående overbevisning, og Bridges lyd er fantastisk. Vel verd å utforske.



CD-anmeldelser