Resurrection
Bach transkr. Beschiu Liten fuge i g-moll BWV 578; Fiolinkonsert i g-moll (etter klaverkonsert i f-moll) BWV 1056;* Schwarz-Shilling transkr. Beschiu «Da Jesus an dem Kreuze stund» for fløyte, fiolin og strykere; Mozart adapt. Fischer Fantasi i f-moll, K608; Ghedini Tre Pezzi per Flauto Solo: Canto, o della solitudine; Lilburn transkr. Beschiu Canzona Nr. 1 for altfløyte og strykere; Büttner transkr. Schlüren Strykekvartett i g-moll
Joel Bardolet (fiolin); **Raquele Magalhães (fløyte, altfløyte); Orquestra Simfònica Camera Musicae, dir. Christoph Schlüren
Aldilà Records ARCD 020 (77 minutter)
I mange år var Christoph Schlüren en av de best utdannede, mest innsiktsfulle klassisk musikk-skribentene i Tyskland. Men han hadde en skjult fortid: ikke bare hadde han spilt fiolin fra han var barn, han studerte også med Sergiu Celibidache i seksten år, skjønt han i begynnelsen følte at han som dirigent kanskje ikke kunne oppnå den høye standarden Celibidache hadde satt for ham.
Heldigvis hadde skjebnen andre planer, og Schlüren sto til slutt foran et antall orkestre – først kammerorkestre. Siden han var en mann som visste hva han ville, grunnla han også sitt eget plateselskap Aldilà Records (beyond: utover eller forbi på italiensk), som nå har en imponerende oppfinnsom katalog når det gjelder repertoarvalg – for lengst glemte komponister som Paul Büttner (1870–1943), Heinz Schubert (1908–45) og Reinhard Schwarz-Schilling (1904–85) står skulder ved skulder med Bach, Mozart og andre søyler i repertoaret.
Men dette albumet, Resurrection (Gjenoppstandelse), viser hvordan Schlüren kan sette et spennende nytt lys selv på disse velkjente navnene: Mozarts Fantasi i f-moll fremføres i et arrangement for strykeorkester av Edwin Fischer, og Bachs klaverkonsert, også i f-moll, spilles i en antatt rekonstruksjon som fiolinkonsert, vellykket den også. Med unntak av en fløytesolo er alle de øvrige verkene her også transkripsjoner: Bach, nyzealenderen Douglas Lilburn (hans Canzona Nr. 1 er utsøkt vakker) og Schwarz-Schilling i bearbeidelser av den rumenske komponist-dirigenten Lucian Beschiu (f. 1986) og en strykekvartett av Paul Büttner fra 1916, bearbeidet for strykeorkester av Schlüren selv 101 år senere (finalen er det eneste stedet jeg har sett tempomarkeringen Vivace con veemenza).
Schlürens musikere spiller både spenstig og verdig, og innspillingslyden er førsteklasses – i likhet med Schlürens omfattende essay i CD-heftet. Hele prosjektet er en suksess, og skjønt kvaliteten på de ukjente verkene her mer enn rettferdiggjør sin tilstedeværelse på dette albumet, finnes det også en undertekst: både Büttner og Schwarz-Schilling hadde jødiske koner som overlevde nazitiden i Tyskland – Eva Büttner i skjul og Dusza Schwarz-Schilling med falske papirer. Det kaster et skjevt lys over platetittelen, poenget fremheves av et idiosynkratisk avsnitt på baksiden av platecoveret.
Dette albumet er tilegnet den indre emigrasjonens helter, som komponistene Paul Büttner og Reinhard Schwarz-Schilling, men også til alle de inspirerende skikkelsene i vår tid som ikke er villige til å gå seg bort seg i kollektiv paranoia og blind tro på propaganda uansett hvor den kommer fra. Måtte musikken bidra til den vertikale orienteringen i din indre ryggrad!
