Rökkur

Rökkur


Ratkje Into The Dark. Love Took My Hand. Den sprættende bevægelse min fot gjør hver gang pulsen slår. Love (III). And Smiling Did Reply. Introducing Love. Den sprættende bevægelse min fot gjør hver gang pulsen slår 2  Ratkje & Nordic Affect  I Cannot Look. Passing Stranger. Lokk  Ratkje with Frode Haltli Du som fremmed  Frida Haltli Martes nattasang

Maja S. K. Ratkje (sopran), Nordic Affect: Halla Steinunn Stefánsdóttir (barokkfiolin), Marie Stockmarr Becker (barokkbratsj), Hanna Loftsdóttir (barokkcello), Guðrún Óskarsdóttir (cembalo)

Øra Fonogram  OF212 (45 minutter)

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (sikkert komponisten med det fineste hele navnet!) har alltid vært opptatt av å utforske grensene mellom komposisjon og fremførelse – hun er en livfull sanger – og like mye mellom komposisjon og improvisasjon samt forskjellige musikksjangre: akustisk, elektronisk, og alt imellom. Avant garde klassisk og mer populære stiler har blandet seg inn tidligere i hennes katalog: for eksempel hennes arrangementer av David Bowie-sanger (jfr. min anmeldelse av Øra Fonogram OF093 i Klassisk Musikkmagasin nr.3 2016), og i denne nye utgivelsen – kanskje inspirert av hennes samarbeid med det islandske barokkensemblet Nordic Affect – en nesten Björk-lignende stil i vokalnumrene. 


Skrevet av Guy Rickards – oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen


Rökkur er et album som hyller forholdet mellom Ratkje og Nordic Affect og har vokst ut av en konsert under Dark Music Days Festival i 2019. Det er innspilt av Jo Ranheim i Øra Studio og Dokkhuset i februar 2022, og ble senere mikset av komponisten i begynnelsen av 2023, før det ble mastret av Klaus Klaseie. Rökkur, ordet betyr skumring på islandsk, er både en vokal-instrumental syklus og et konsept-album. Det tar utgangspunkt i diktet Love (III) – fremført i original i spor fem – med den kjente åpningen «Love bade me welcome / Yet my soul drew back». Den uttrykksfulle spenningen i de to linjene blir så spilt og utforsket i alle sporene på helt forskjellige måter, fra den hovedsakelig instrumentale Into The Dark (som bruker det man kan kalle et preparert cembalo med gummiballer og pinner inne i instrumentet) til de mer invaderende sangene, som I Cannot Look (en felleskomposisjon med Nordic Affect) og Love Took My Hand. Den sprættende bevægelse min fot gjør hver gang pulsen slår, som gjentas i variert form i siste spor, stammer fra et dansenummer i Nasjonalballettens oppsetning Sult (2018, koreografert av Jo Strømgren); hovedforskjellen er at Ratkje synger i den første versjonen, mens Halla Stefánsdóttir improviserer på barokkfiolin på det siste.

 Samlet sett gir Rökkur et noe blandet inntrykk. De fargerike stilmangfoldet har noe for enhver, men ekstremene – fra kraftig støy til beroligende vuggevise – kan virke fremmedgjørende for noen. De elektroniske lydmanipulasjonene – som i Passing Strangers – er fascinerende, men kan ta motet fra de som foretrekker akustisk musikk. Rökkur er imidlertid vel verd å «holde ut» på grunn av den engasjerte musikalske atmosfæren (som trekker lytteren inn, frivillig eller ei!) og meningsdypet i Ratkjes grublinger om kjærlighet. Disse er mer alvorlige siden dette er en familie-affære, med Du som fremmed samkomponert med hennes ektemann akkordeonisten Frode Haltli, mens Martes nattasang er krevet av deres datter, Frida. En turné er planlagt i januar-februar 2029 i Norge, Sverige, Danmark og Island. Hvis den kommer nær deg, sørg fo å få den med deg. I mellomtiden, holder denne fint produserte platen lenge.



CD-anmeldelser