Salmenes Bok
Asheim Salmenes bok
Oslo Domkor, Kåre Nordstoga (kororgel), Nils Henrik Asheim (orgel), dir. Vivianne Sydnes
Lawo Classics LWC1232 (77 minutter)
Denne CDen av Nils Henrik Asheims Salmenes Bok (1998), ledsages av et fascinerende essay av prest og teolog Elisabeth Thorsen. Det utforsker salmens historie som religiøs sang, fra sin tidligste opprinnelse i de muntlige tradisjonene til nomadefolk i det nære Østen til salmer knyttet til kjente (eller i det minste semihistoriske) hendelser som israelittenes fangenskap i Babylon (kjent fra Salme 137, Ved Babylons elver, der satt vi og gråt), til moderne, nedskrevne utgaver, som Nils Henrik Asheims samling. Når det er sagt, og selv om Thorsens observasjoner er interessante, er essayet en drøftelse av de religiøse elementene i ordene. Forfatteren sier ingenting om deres musikalske utforming, ut over opprinnelsen til sangen og det «brudte tehillimske halleluja.»
Salmenes Bok ble bestilt til innvielsen av orgelet i Oslo Domkirke og Asheim, da 38 år, svarte med en samling på 21 salmer for kor og to orgler. Det er 26 satser i alt, siden verket blir atskilt med fem Alleluja-satser, instrumentale interludier av beskrivende karakter for orgel; Med Gjallende Horn; Med Harpe og Lyre; Med Pauke og Dans, osv. Disse deler salmene inn i fem grupper, mens det siste Alleluja, Med Tonende Cymbaler, avslutter hele verket. Salmene er for det meste på norsk, selv om hebraiske tekster brukes helt i begynnelsen, i Salme 1 («Ash-ré Ha-ish»), Salme 49 («A-té la-ma-shal oz-ni») i den midtre gruppen, og sammen med den norske teksten i den siste Salme 148 («Lovsyng Herren»).
Asheims musikk svarer raskt på de forskjellige stemningene i salmene, fra dødsangst i Salme 18 («Da skalv og skaket jorden») til himmeljubel i den påfølgende Salme 19 («Himmelen forkynner Guds herlighet»). Ikke alle ordene i en gitt salme blir tonesatt, Asheim plukker og velger det han trenger til sine følelses- og uttrykksmessige intensjoner. Oslo Domkirke har virkelig forstått disse intensjonene, i en fremførelse med lys og skygge, fra hvisking og raske talesang-aktige passasjer til de rike legatolinjene som flettes sammen til en fantastisk billedvev av kor og orgellyd. Kåre Nordstoga og komponisten selv spiller tappert den noe utfordrende orgelsatsen, mens helheten holdes i tømme av dirigenten Vivianne Sydnes. Lawos lyd er fantastisk, og fanger alle de skjøre og jublende klangene i denne uvanlige sanglige bekreftelsen.
