Sanae Yoshida: My Microtonal Piano

Sanae Yoshida: My Microtonal Piano


Buene 3 Studies for microtonal piano; Harada 唄-媒-培 (Bai-Bai-Bai); Mæland Boiling Web; Magalhaes Snow Soul, Tecelagem; Gundersen Microtonal Pieces 

Sanae Yoshida (mikrotonalt piano)  

Lawo Classics, LWC1273 (63 minutter) 

www.lawo.no   

Si «mikrotonalt piano» og de potensielle lyttere vil trekke seg tilbake med et høflig, men bestemt «Nei takk!». Likevel er ikke mikrotoner ukjent i folkemusikk verden over, spesielt blant lokkende og kulende gjetere og budeier. Det fins det mye av i de nordiske landene, for eksempel i musikken til den svenske komponisten Karin Rehnqvist eller – i den gripende operaen, Innocence – av avdøde Kaija Saariaho.  


Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen


Den Oslo-baserte pianisten Sanae Yoshida er fascinert av de stort sett uutnyttede mulighetene av mikrotoner, og på hennes mikrotonale piano kan intervallene utenfor den vanlige kromatiske skala utledes gjennom overtoner, selektiv omstemming og tilpasning av instrumentet. Yoshida er for tiden stipendiat ved Norges musikkhøgskole med prosjektet «The microtonal piano – and the tuned-in interpreter», noe dette fascinerende og uventet overbevisende albumet er et resultat av.

Yoshida fremfører seks verk av fem komponister som hun har arbeidet med de siste årene. Programmet er smart lagt opp for å lede den uerfarne lytteren (der mikrotonaliteten forvirrer, noe som gjelder mesteparten av hennes publikum) gjennom etapper med rare og merkelig vakre musikalske landskaper. De innledende 3 Studies (2019) av Eivind Buene åpner seg gradvis, og erter øret med meditasjoner i svært langsomt tempo basert på bearbeidelser av Schubert, en foruroligende blanding av det nesten kjente med det bisarre. Ikke desto mindre er det vanskelig å se – eller lytte – bort, desto mer man går inn i programmet.    

Komposisjonene er en like variert samling som i en vanlig konsert, og utforsker radikalt forskjellige uttrykk og innflytelser. Keiko Haradas 唄-媒-培 (Bai-Bai-Bai), en tolv minutter lang kontemplasjon i tekstur, komponert i 2019-21, er like delikat og presis som en japansk hage. Brasiliansk-fødte Michelle Agnes Magalhaes’ to tonebilder Snow Soul og Tecelagem («Veving»; begge skrevet i 2022) forvandler instrumentet til et leketøyspiano, med slagverkeffekter som blir videre utforsket av Øyvind Mæland i den jazz-influerte Boiling Web (2020). Andreas Gundersens tre Microtonal Pieces (2022) avslutter en fascinerende plate med fargesterk musikk av eterisk skjønnhet. Alt fremføres fantastisk av Yoshida og er spilt inn med uvanlig klarhet av Lawo. Ikke noe for enhver smak, tenker jeg, men anbefalelsesverdig for alle med sans for eventyr og musikalsk nysgjerrighet.



CD-anmeldelser