Skrevet av Martin Anderson. Oversatt fra engelsk av Mona Levin

Dette er mitt første møte med Sandra Lied Hagas spill, og jeg ble blåst over ende av kvaliteten i hennes musisering. Vanligvis spiller ikke Tsjaikovskijs Variasjoner over et rokokkotema noen særlig rolle for meg (hovedsakelig på grunn av banaliteten i selve temaet), men hun tvinger meg til å lytte ved å finne oppriktighet i hver note. Terje Mikkelsen får tilsvarende oppmerksomt spill fra sine Moskva-musikere, særlig fra treblåserne. Tett mikrofonlyd plukker opp pusten hennes, noe som er lett irriterende (det du ikke finner i partituret, bør du ikke kunne høre i innspillingen), men det utvider også fornemmelsen av intimitet med musikken, som om du sitter ved siden av henne på podiet. Dvořák har et mer episk lerret: Der Lied Hagas intimitet i Tsjaikovskij skaper en kammermusikalsk virkning i stort format, griper og holder hun på oppmerksomheten i Dvořák som en erfaren historie-formidler, en som trekker deg inn i fortellingen på oppslukende måte, mens hun får deg til å trekke pusten i spenning selv om du vet alt om hvordan den folder seg ut. Det er vannmerket på fremragende fremførelse. Hun får deg til å lytte til velkjent musikk som om den var flunkende ny, og begge komponistene er særdeles heldige med sine utøvere her; spesielt er den langsomme satsen i Dvořák intet mindre enn utsøkt. Og det er ikke bare et spørsmål om en spesielt god solist: Mikkelsen og hans moskovitter spiller også med glans. Dessuten er innspillingslyden eksepsjonelt klar – du kan høre hver tråd i teksturen – og akustisk varm. Innspillingen ble gjort i de hellige hallene i Moskva-konservatoriet – et sted der mer musikkhistorie er skapt enn nesten noe annet sted. George Hall bidrar med et tankevekkende CD-hefte. Arve Tellefsen fortalte meg en gang at han måtte til Danmark for å videreutdannes som fiolinist fordi det ikke fantes musikkundervisning på høyt nok nivå i Norge da han var ung. Vel, det bildet er totalt endret. Norge synes å spinne ut førsteklasses musikere på rekke og rad, og Sandra Lied Haga er uten tvil enda en ung norsk solist med en stor karriere foran seg blant de største utøverne i dag. I mellomtiden anbefaler jeg denne innspillingen med stor begeistring, og med takknemlighet for en time med den slags inspirerte musisering som lyser opp en mørk sjel.