Slåtter på kontrabass

Slåtter på kontrabass


Thelin: Arrangementer av folketoner: Musikus, trad. etter Knut Kjøk;  Gammel Masurka, trad. etter Susanne Lundeng;  Den Blå Slåtten, av Hans W. Brimi;  Bukkehornspolsen av Håkon Thelin/trad. etter Geir Egil Larsen;  Maltsteinen av Håkon Thelin/trad. etter Eilev Smedal;  Brurmarsj fra Lødingen, trad. etter Susanne Lundeng;  Kveldshymne - Dagen viger og gaar bort, av Håkon Thelin/trad. Etter Unni Løvlid;  Kristiania, av Håkon Thelin - Springar etter Thorvald Trondsgård, trad. etter Vidar Lande. Bonusspor på digital utgivelse: Brurmarsj fra Sørfold, trad. etter Susanne Lundeng.

Håkon Thelin (kontrabass)

Motvind Records MOT28 (45 minutter; et digitalt bonusspor 01:54)  

Håkon Thelins kontrabasslåtter viser både total instrumentbeherskelse og en enestående musikalsk følsomhet.


Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen


Pressemeldingen til denne spennende samlingen avsluttes slik: «sjeldan har vel denne forstørra fela høyrtest så mykje ut som ei ordinær fele som i nevane på Håkon Thelin», og jeg vil ikke krangle på noe av det! Thelin har stadig fascinert, gledet og overrasket oss i over tyve år, og hans nye utgivelse fortsetter på samme måte. Det er ikke bare at hans totale instrumentbeherskelse skinner gjennom i hver takt han spiller – selv når han, som i Kveldshymne, synger en litt orientalsk-lignende harmoniserende linje for å utfylle det musikalske stoffet – men også den individuelle musikalske følsomheten man hører i hans egne komposisjoner.

Sekvensen med åtte Slåtter på kontrabass (ni hvis du har den digitale versjonen) utgjør en svært tilfredsstillende helhet, selv om hvert enkelt stykke selvfølgelig kan spilles og høres enkeltvis. Hver sats, enten det er en dans, marsj eller salme, er ikke bare et arrangement av en kjent melodi, men en utdypning av den som går ut over vanlig variasjon. Her kommer den kompositoriske siden av Thelins musikalitet i fokus, slik at hvert stykke blir en fantasi over kildematerialet, som tidvis kombinerer mer enn én melodi eller i det minste refererer til mer enn én versjon av behandlingen av den. Noen av disse er velkjente, som springaren etter Thorvald Trondsgård og Vidar Lande i det fineste av enkelstykkene, Kristiania.

Thelin er spesifikk i sine henvisninger (som jeg har gjengitt i innledningen) der han oppgir hva som er basert på tradisjonelle folketoner, som åpningssporet Musikus, etter Knut Kjøk, etter de tre etter Susanne Lundeng: den herlige Gammel Masurka, Brurmarsj fra Lødingen, og bonussporet, Brurmarsj fra Sørfold. Andre steder poengterer han seg selv som skaper, som i Bukkehornspolsen og Maltsteinen, basert på tradisjonelle folketoner av henholdsvis Geir Egil Larsen og Eilev Smedal. I disse trer komponisten Thelin tydelig i forgrunnen, hans fascinerende musikalske fantasi utgjør platens uttrykksmessige kjerne.

Motvind Records’ opptak er nært og klart og produserer fin lyd enten man bruker høyttaler eller hodetelefon. Den eneste lille innsigelsen er at programmet er for kort!



CD-anmeldelser