Stories From the North – Musikk av Bodvar Drotninghaug Moe
Moe Stories from the North*. Every Creature Has a Song**,***
Ola Asdahl Rokkones (*alt, *tenor & **barytonsaksofon), Mathias Schultz Nilsen (*slagverk; ***marimba)
Finito Bacalao Records (FBR) FBCD274 (77 minutter)
Saksofon og slagverk utgjør en livlig og overraskende velklingende duo, spesielt i de to verkene på denne platen med Ola Asdahl Rokkones, som har bestilt verkene.
Rokkones spiller her på forskjellige instrumenter, altsaksofon i det lengste, den tresatsige suiten Stories from the North. I den kortere Every Creature Has a Song spiller han baryton, mens Mathias Nilsen spiller marimba. Begge komposisjonene ble skrevet i 2011.
Komponisten Bodvar Drotninghaug Moe (f.1951) fra Mo i Rana er – så vidt jeg vet – ikke i slekt med den mer kjente Benna (fra Danmark, 1897-1983) hvis musikk nå for tiden er altfor lite spilt, eller Ole-Henrik Moe, jr. (f.1966), kjent i samtidsmusikkmiljøet. Jeg antar at flere som leser denne anmeldelsen ikke vet om Bodvar, hvilket er en god grunn til å bli kjent med denne underholdende musikken.
Stories from the North består av tre satser, et kort preludium Be Prepared der trommene er det mest fremtredende akkompagnementet til Rokkones’ saksofon, og en lengre finale, Happy Ending! på slutten der trommevirvelen fra åpningen delvis gjentas for å slutte den uttrykksmessige sirkelen i dette tredelte verket. Mellom dem ligger den dempede, meditative Walking on Thin Ice som er lengre enn de to andre satsene til sammen. Det er en fascinerende naturstudie av et frossent landskap, med en uhyggelig, noe nervøs karakter (som kanskje antyder den tynne isen i tittelen), med skimrende, ringende slagverk. Det er det mest avanserte verket på platen, uten helt å bryte tonalitetens grenser.
Every Creature Has a Song er lettere og mindre stridbar i tonen, en forførende fantasi som tar utgangspunkt i den vellydende nyenkle* åpningsfiguren i marimbaen, som saksofonen stillferdig vever seg rundt. Den utgjør en ideell kontrast til den sprekere suiten, en slags bakside av den samme «komposisjonsmynten». Rokkones og Nilsen spiller med overbevisende gjensidig forståelse og eksenplarisk virtuositet, mens Finito Bacalaos lyd er utmerket krystallklar og lys som en fjellbekk om våren. Vel verd å undersøke.
* Nyenkelhet: en musikalsk retning som oppsto på 1960-tallet som en reaksjon på radikal modernisme og innebar en enklere sats.
