Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

To av hennes beste verk er kor og orkesterkantaten, Immortal Shakespeare (2016), bestilt til 400-årsmarkeringen for dramatikerens død. Earth Suite (2018-20), komponert da hun var huskomponist hos BBC Concert Orchestra og senere innspilt av Hallé Orchestra, på orkesterets egen label (CDHLL7562). 

Tabakova (f.1980) fikk først bredere oppmerksomhet da hennes korverk Praise (2002) vant en pris under 50-årsjubileet til Dronning Elizabeth II. CD-en «String Paths», utgitt av ECM i 2013, brakte hennes orkestermusikk til et internasjonalt publikum og dette nye albumet er deres tredje med hennes musikk. Også her er strykeinstrumenter i sentrum. De to verkene for bratsj og klaver som åpner programmet ble skrevet for en av hennes mest standhaftige forkjempere, Maxin Rysanov: den delikate, eteriske Whispered Melody (2006; ikke 2005 slik ECMs hefte, full av feil, skriver) og den kule, funky Suite in Jazz Style (2009), min favoritt her. Rysanov er selvfølgelig en utøver i verdensklasse, og leverer feilfrie fremføringer, følsomt sammen med Dasol Kim. Midt i programmet kommer en annen duo, Spinning a Yarn (2011), for fiolin og dreielire, begge spilt med usedvanlig finesse (som alltid) av de utrettelige Roman Mints. 

Tabakova dirigerer BBC Concert Orchestra i de andre fire verkene. Fantasy Homage to Schubert er et langsomt, subtilt verk der østerrikerens C-dur Fantasi for fiolin og klaver blir «rekontekstualisert» (komponistens begrep), ved at hovedtemaet bare gradvis dukker opp gjennom en vev av orkestertekstur. Den kortere Organum Light (2014 – ikke 2000 iflg. heftet) er mer direkte, en bearbeidelse av den 5-stemte sangen Einstein considered Light, en meditasjon fra året før av viol-consortmusikken til de elizabethanske komponistene William Byrd og Orlando Gibbons. 

Avslutningen er tittelsporet, Sun Triptych, en dobbeltkonsert for Roman Mints’ fiolin og en annen mangeårig forkjemper for Tabakova, Kristine Blaumane, på cello. De tre satsene er hovedsakelig tonebilder av hoveddelene til dagssyklusen: Dawn (Dagning), opprinnelig komponert separat i 2007, som en instrumental morgensang, som ble utvidet i 2009 med den livligere Day(Dag) og den gradvis beroligende Dusk (Skumring). (Natten er utelatt.) Det er et nydelig stemningsfullt verk – i likhet med alle hennes verk på denne platen – hver del henter sin karakter fra den delen av dagen som er gjenskapt. De to solistene flyter inn og ut av fokus gjennom stykket, noen ganger i forgrunnen av den musikalske veven, noen ganger mer integrert i helheten. Solister og orkester spiller med stor følsomhet og hengivenhet under ledelse av en komponist som skriver musikk med genuin appell, som likevel kan utfordre oppmerksomheten.