Skrevet av Martin Anderson - Oversatt fra engelsk av Mona Levin 

Som et resultat blomstret havner med gode muligheter, med kultur som dro nytte av kommersiell suksess etter hvert som rike handelsfolk og institusjoner brukte pengene sine på kunst. Trondheim var et sånt sted, fordi varene som ble eksportert fra Trøndelag – tømmer, fisk og særlig jern og kobber, slik det påpekes i Sigurd Imsens CD-hefte – i neste runde brakte med seg musikere til byen, slik byens handelsfolk må ha tatt med seg partiturer tilbake fra steder de besøkte. Tittelen på CDen, Trondheim-konsertene, er en feilaktig benevnelse, siden den antyder at de fire verkene som presenteres her utgjør en slags samling, som «Brandenburgerkonsertene». De de har felles er ganske enkelt at alle fire er bevart i Gunnerus-biblioteket i Trondheim: fiolinkonsertene av tyskeren Joseph Meck (1690–1758), den anonyme «Sigr. Opfermand», Vivaldi og en triosonate av den Trondheimbaserte Johan Heinrich Berlin (1741–1807), hvis far Johan Daniel Berlin (1714–89) kom fra byen som da het Memel (nå Klaipeda i Litauen), bodde i Trondheim fra 1737. Imsen forklarer videre at Vivaldi-partituret antagelig var fra en London-utgivelse, siden den inneholder mange av de samme korrekturfeilene. (Jeg tror ikke jeg har oversett forklaringen på hva XM betyr; jeg antar at det har noe å gjøre med katalogiserings-systemet til Gunnerus-biblioteket.) 

 Vivaldi er Vivaldi – du gjenkjenner ham overalt – men de øvrige verkene her mangler personligheten; de er imidlertid sjarmerende, livlige og avgjort engasjerende, selv om musikken nå og da er like anonym som Sigr. Opfermand selv. Sigurd Imsen byr på forfriskende rappfingrede tolkninger av solopartiene, og hans kolleger i Trondheim Symfoniorkesters Barokkensemble – Renata Kubala og Cecilia Wåhlberg, fioliner; Verona Rapp, bratsj; Torleif Holm, cello; Fredrik Blikeng, violone; Thomas C. Boysen, lutt og theorbe, Gunnhild Tønder, cembalo og orgel; og Christina Kobb, fortepiano (i Berlins triosonate) – gir like livlige tolkninger. Innspillingen rettferdiggjør nok en gang 2Ls mikrofonplassering – nært og i romlig akustikk. Klangen er umiddelbar men har også en imponerende dybde. Lettvekter-musikk, javel, men feilfritt presentert.