Skrevet av Guy Rickards, oversatt av Hilde Holbæk-Hanssen

Verket ble opprinnelig komponert som et instrumentalt mellomspill i hans futuristiske opera Ad undas—Solaris korrigert (2012-3), da den var under utarbeidelse. Mæland trakk det ut som et enkeltstående verk for cello solo og arrangerte det i 2021 for Håkon Thelins kontrabass. Thelin er like dyktig til å behandle verkets kaleidoskopiske teksturer, som spenner fra det så vidt hørbare og skjøre til det vulkanske. Peninsula Audios lyd er usedvanlig fin, noe som er avgjørende for å registrere hvert strøk og hver bevegelse med Thelins bue.

Etter den myke uttoningen av Mælands solostudie, kunne kontrasten til den eksplosive innledningen i den iransk-fødte, nå Norges-bosatte, Idin Samimi Mofakhams kontrabasskvartett … of struggle and hope (2020-2021) knapt vært større. Dens gripende mikropolyfoni (de fire instrumentstemmene synes å vri seg rundt hverandre i en dødelig kamp) er forsterket og transformert av digital lydprosessering i sanntid. Samimi Mofakham (f. 1982) trekker paralleller mellom, og prøver å kombinere, vestlig og iransk klassisk tradisjon og stemming som en metafor på forholdet mellom hans fødeland og Europa. Denne spente, intense uttrykksevnen og dypt fysiske klangen (for eksempel, de massivt klingende dype liggetonene i midtpartiet), må ha en nærmest kroppslig virkning når de spilles live. Thelins ABYSS Quartet gir den nest beste opplevelsen når man må unnvære levende fremførelse.

Thelin har spilt inn Edvin Østergaards Into A, Overtone music for double bass (2019) før, også for Lawo Classics (LWC1264), som jeg anmeldte i desember 2023. Som jeg kommenterte den gangen er dette «en enorm etyde for instrumentets tekniske muligheter – inkludert flageoletter, multifonikk* og overtoner – forankret i kontrabassens grunntone A. Det er et fengslende verk, mer ekspressiv fantasi enn teknisk studie, og som forventet spilt av Thelin med en teknisk virtuositet til å få hakeslepp av,» en bedømmelse som fortsatt gjelder.  

Jan Martin Smørdals 3 instances (2021) avslutter programmet, relativt korte satser hvis inspirasjonskilde ikke er helt klar. «I disse tablåene omfavner jeg enkelhet», skrive Smørdal, «der jeg søker etter en kompleksitet i lyder gjennom utøverens tilstedeværelse. De tre delene i stykket er situasjoner der utøverens (imponerende) «forsøk på å …» blir en del av stykket. Den siste delen er en gjengivelse av min modulære miniatyrsamling SHO(r)TS. Åpningen «h for H» antar jeg refererer til Håkon, og er en livlig tour de force av hans virtuositet, der midtdelen, «to breathe», fokuserer på forlengede noter og lengre linjer. Den avsluttende «sing» (SHO(r)TS 1) har et repeterende mønster som virkelig kunne vært sunget, men ikke her. Thelins fremførelser er hypnotiserende, og lyden er sensasjonelt klar. Kanskje en plate for den eventyrlystne, men vel verd forsøket.

* Begrepet multifonikk brukes vanligvis om å spille flerstemt på et monofont instrument som f.eks. fløyte.