Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

«Dalen er en metafor for en sinnstilstand, en grunnstemning du er i en fase av livet. Du kan ikke se hva som er på den andre siden, å være i en dal betyr at du har en horisont som er begrenset. Så kommer det overganger til andre perspektiver, som man ikke ante noe om nede i dalen.» Det skrev Lasse Thoresen i 2008 før urfremførelsen av Viaggio attraverso tre valli (Reise gjennom tre daler). Forestillingen om musikken som er omsluttet av dette landskapet – de tre dalene i tittelen – er et bilde på en indre reise som preger konsertens uvanlige struktur: ricercare, serenade og fuge, og finale. Verket oppleves, imidlertid, mer som en samling symfoniske dikt enn som en tradisjonell konsert. Faktisk beskriver Thoresen den som en symfonisk konsert, kanskje i erkjennelse av dens mer integrerte natur.

Cellokonserten (2006-8) er den første i en større sekvens eller «reise» med fem orkesterverk, inkludert de påfølgende «symfoniske konsertene», for bratsj (La valle dell’unità, op. 45, 2011) og klaver (Città della luce, op. 49, 2017), en del av Sounds of the Arctic (2019) og som kulminerer med verket Thoresen anser som sitt magnum opus, kor- og orkesterverket Ωn - Det værende (op. 63, 2019), hvis urfremførelse er utsatt på grunn av pandemien. Cellokonserten var en fellesbestilling fra Oslo-Filharmonien og Radio France, og ble urfremført av Truls Mørk, dirigert av Jukka-Pekka Saraste i november 2008. Celloen er en klar og dominerende solist, hovedperson i denne uttrykksfulle samtalen som leder lytteren gjennom et tonalt og teksturaktig terreng (svært likt sjelens landskap) fullt av overbevisende samklang og hentydninger. Jeg kjenner ikke Amalie Stalheim som musiker (har tidligere bare hørt henne i et kort stykke av Anna-Lena Laurin), men hennes tolkning er overbevisende og vakkert detaljert, samtidig som den presenterer konsertens overordnede struktur med upåklagelig klarhet. Oslo Filharmoniske Orkester er i toppform i Thoresens glitrende orkestrering, og Lawos opptak, gjort under Ultima-festivalen 2020, er fantastisk rik og klar. Sterkt anbefalt.