Skrevet av Guy Rickards. Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen

Sandviks spillestil er imidlertid helt hans egen, og ingen collage av elementer fra den ene eller andre læreren. Han er en svært lyrisk utøver, noe som fremgår av hans tidligere utgivelse av Rakhmaninov- og Sjostakovitsj-sonater; denne nye platen med fem nylig komponerte verker setter først og fremst søkelys på det aspektet. Flere av verkene har en annen opprinnelse, som åpningsstykket, Ostinat (2015) av Ginge Anvik (f.1970), som ble skrevet til filmen De nærmeste av Anne Sewitsky. Anviks omarbeidelse av det delvis improviserte originalverket for klaver og strykeorkester, er vakkert naturlig og får frem nydelig frasert spill fra solist og orkester. Henrik Skrams miniatyr The Dinner var også skrevet for film (90 Minutes, regissert av Eva Sørhaug), en romantisk vignett som akkompagnerte nøkkelscenen, med mord og selvmord, under en middag med mann og kone. 

Gaute Storaas’ A Nordic Year (2018) ble skrevet for det svenske folkemusikkinstrumentet nyckelharpa og strykere som hovedtema i en TV serie. Storaas’ transkripsjon er egentlig laget i samarbeid med Sandvik, som hjalp til med å oversette nyckelharpens spesifikke klang, med understrenger og overtoner, til celloen. Det er en enkel, nydelig, folketonelignende melodi og avrunder platen fint. Andre sider ved Skram og Storaas’ bredde som komponister vises med to større verker. Skram skriver om Emerge, et kvarter-langt tonedikt: «Et bilde jeg ofte får opp på det indre lerretet, er kjempeobjekter som svever i det vektløse rom». Tonalitet som en metafor for tyngdekraft er sentralt dette spennende verket. Storaas’ tredelte Ex Alia Parte er på mange måter en hyllest til Sandviks spillestil; de tre satsene er henholdsvis inspirert av middels, høyt og lavt register, og musikken er virkelig inspirert. Utmerket lyd og, som ventet, plettfrie fremførelser. En fryd.