Ysaÿe
Légende norvégienne: Ukjente verker og arrangementer for fiolin og piano.
Tor Johan Bøen (fiolin); Eirik Haug Stømner (klaver)
Légende norvégienne; Mazurka de Concert, op. 1; Grande Valse de Concert, op. 3; Première Polonaise; Scène sentimentale (Sérénité); Scène sentimentale nr 5; Polonaise Brillante; Trois Études-Poèmes; Petite fantaisie romantique; Chopin arr. Ysaÿe Ballade i g-moll (nr. 1), op. 23; Fantaisie-impromptu, op. 66; Huit Valses
Simax PSC1374 (to CDer: 79 og 51 minutter)
Dette er en eksepsjonelt interessant og viktig utgivelse. CD-heftet inneholder ikke mindre enn fire essay (presentert på engelsk, norsk og fransk) av fiolinisten på platen, Tor Johan Bøen, som skisserer omfanget av prosjektet: «Komponisten Eugène Ysaÿe», «Ysaÿe i Norge», «Ysaÿes ukjente komposisjoner for fiolin og klaver» og «Eugène Ysaÿes bearbeidelser for fiolin og klaver av Frederyk Chopins klaverkomposisjoner».
Det er vel verdt å sitere åpningsavsnittet i den andre av dem, «Ysaÿe i Norge», siden det åpner med å forklare den spesielle forbindelsen denne belgiske fiolinisten – en av sin tids musikalske superstjerner – hadde til Norge, og gjør det klart hvorfor denne innspillingen begynner som den gjør:
Eugène Ysaÿe kom til Norge for første gang våren 1882. Det var Alexander Etienne Bull som organiserte Eugène Ysaÿes turné til Norge. I et intervju i Dagbladet 12. februar 1909 fortalte Ysaÿe at turneen våren og sommeren 1882 var en kystturne. Turneen besøkte byene langs Norges kyst fra Trondheim til Fredrikstad. Her spilte Ysaÿe konserter med de norske pianistinnene Erika Lie Nissen og Karen Ølstad. En av konsertene i Bergen var til inntekt for Ole Bulls minnefond. Inntektene på kr. 300 bidro til å få laget Ole Bull-statuen som ble satt opp på Edvard Griegs plass i Bergen i 1901. Statuen ble laget av Stephan Sinding. Under oppholdet i Norge komponerte og urfremførte Ysaÿe tre av sine tidligste verker, "Légende norvégienne", "Mazurka de Concert op. 1" og "Grande Valse de Concert op. 3" for fiolin og klaver.
For noen år siden foreslo jeg for den rumenske fiolinisten Sherban Lupu at han skulle utforske Ysaÿes papirer (i Liège, hvis jeg husker riktig), og han dukket opp med en konsert (med bare klaverakkompagnement på det stadiet) og flere ukjente miniatyrer; hans innspilling av dette materialet utkom på det britiske selskapet Divine Art for et par år siden. Vel, det ser ut til å ha vært mye å ta av – hele tre originale Ysaÿe-komposisjoner og seks Chopin-arrangementer er her innspilt for første gang.
Når det gjelder selve musikken, må jeg innrømme at de fleste av stykkene her er salongmusikk – men salongmusikk krever voldsom virtuositet for fiolinistens del. Bare de to Scènes sentimentales, Petite fantaisie romantique og Trois Études-Poèmes, forsøker å pløye følelsesmessig noe dypere (nr. 3 er alvorlig fortvilet); men ærlig talt, du går ikke på fyrverkeri og forventer å bli beveget, og det er naturligvis fascinerende å høre hva en musiker på Ysaÿes nivå får ut av Chopin i de ti arrangementene som presenteres her – kort sagt, for det meste overfører han de melodiske elementene til en dekorativ fiolinlinje, som så støttes av et enkelt piano. (Til opplysning er valsene som gjemmer seg bak den intetsigende tittelen Huit Valses, op. 34. nr. 1; op. 70, nr. 2; op. 34 nr. 2; op. 64, nr. 3; op. 64 nr. 2; op. 69, nr. 1; op. 64 no. 1; e-moll, op. posth.) Men selv når det fiolinistiske er hovedsaken i musikken, var Ysaÿe en musiker med så naturlig smak og evne til differensiering at disse utstillingsstykkene får en egenverdi – ikke minst fordi det virtuose i seg selv er så musikalsk. Hvis du lytter godt til hvordan han bruker instrumentet, blir du (iallfall ble jeg), kolossalt imponert av den ressurssterke måten å skrive på. Gitt at det knapt har fantes en komponist som har forstått fiolinens kapasitet like godt som han, burde det ikke overraske – men det er oppmuntrende å høre den suverene innsikten i arbeid. Ytterligere gode nyheter er at denne innspillingen er del av et prosjekt som omfatter utgivelsen av disse verkene, og dermed kan de begynne å finne veien inn i konsertprogrammene etter hvert.
Men de trenger fiolinister fra øverste hylle for å yte dem rettferdighet. Fremførelsene her møter utfordringene Ysaÿe stiller opp for sine musikere: Tor Johan Bøen flyr over de fiolinvirtuose hindrene uten feilskjær (det betyr at han ikke mister følelsen av puls til tross for alle distraksjonene), og Eirik Haug Stømner sørger for å gi ham pålitelig støtte.
Kort sagt, en bit musikkhistorie er gjenoppdaget – og mer spesifikt, en bit av norsk musikkhistorie er gjenoppdaget. Jeg innrømmer at jeg ikke visste at Norge hadde vært så viktig for unge Ysaÿe – og nå konsoliderer Norge igjen sin rolle i Ysaÿes omdømme, 150 år senere.