Chopin og hans Europa 2022
I snart 20 år har Chopin-instituttet i Warszawa arrangert det som etter hvert er blitt et av Europas fremste klassiske musikkfestspill. Naturlig nok satte krigen i nabolandet Ukraina sitt preg på evenementet, som i år hadde den polske romantikken som sitt tema. Her er noen inntrykk fra årets utgave.
Når den 18. festivalen Chopin og hans Europa er over 31. august, vil trolig vinneren av fjorårets Chopin-konkurranse stå igjen som den aller største helten. Bruce (Xiaoyu) Liu, født i Paris av kinesiske foreldre og oppvokst i Canada, gikk fortjent til topps og ble ett år senere varmt mottatt av et sakkyndig og entusiastisk publikum i den polske hovedstaden. Fredag 26. august gav han først en solokonsert i en fullsatt konsertsal klokken 18, for så å komme tilbake som den siste av tre solister på orkesterkonserten da klokken nærmet seg midnatt samme kveld.
Historisk instrument for første gang
På solokonserten viste han seg selvsagt frem som «chopinist» med komponistens opus 2, variasjonene over Mozarts «Là ci darem la mano» fra operaen Don Giovanni. Men Liu ønsket å vise at han med like stor overbevisning kan spille andre ting enn musikk av festivalens inspirator. På programmet sto verker av Jean-Philippe Rameau og Maurice Ravel, samt Franz Liszts Réminiscences de Don Juan, hvor temaet for Chopins variasjoner igjen spilte hovedrollen. Applausen etterpå var enorm, og pianisten elsket tydeligvis å vise oss sin kunst. Generøst nok spilte han hele tre ekstranumre, selv om dagens dont ennå ikke var over.
Som siste solist på kveldens orkesterkonsert fremførte han nok en gang Chopins opus 2, nå akkompagnert av Orchestra of the Eighteenth Century. Instrumentet han nå spilte på, var et fransk Erard-flygel fra 1859, og Liu prøvde seg visstnok for første gang på et «historisk instrument», som polakkene sier. Eksperimentet må sies å ha vært ytterst vellykket.
Før det hadde vi hatt et møte med vinneren av den første Chopin-konkurransen på historiske instrumenter i 2018. På en kopi av et Graf-piano fra 1819 fremførte polakken Tomasz Ritter Mozarts klaverkonsert i Ess-dur KV 482.
Tidligere vinnere viktige gjester
På disse festspillene er prisvinnere i tidligere Chopin-konkurranser viktige gjester, og med det ekstra store antallet prisvinnere i fjorårets konkurranse var det ingen mangel på unge og lovende pianister. Selv var vi særlig interessert i japanske Aimi Kobayashi, som ble nummer fire i fjorårets konkurranse. Etter Schumann og Schubert, spilt med innlevelse og vakkert anslag før pause, avsluttet hun sin klaveraften 22. august med Chopins preludier op. 24, til spontan stående applaus. Utrolig mange ville sikre seg et signert eksemplar av hennes CD. Iallfall har jeg aldri sett en så lang signeringskø etter en klassisk konsert.
Berg og dalbane for Szymon Nehring
Det var et stort mysterium for mange at den polske pianisten Szymon Nehring stilte til start på fjorårets Chopin-konkurranse. I 2015 kom han til finalen uten å bli prisvinner, for øvrig i likhet med Kobayashi. Men to år senere gikk han seirende ut av Rubinstein-konkurransen i Tel Aviv. I fjor kom han ikke en gang til finalen, og i biografien om ham i den tykke programboken nevnes det overhodet ikke at han var med. Har den mislykkede deltagelsen i fjor satt sine spor? Det virket som han hadde problemer med Chopin-verkene i første del av sin recital, blant annet polonese-fantasien. Men så kom han desto sterkere tilbake etter pausen, med fremragende Debussy-spill i seks av franskmannens preludier. Han hadde også med tre preludier av sin oldefar, Herman Nehring, før han avsluttet med masurkaer av Karol Szymanowski. At Szymon Nehring også med glans behersker bravour-repertoaret viste han med sitt ekstranummer, Mendelssohns Bryllupsmarsj arrangert av Vladimir Horowitz.
Lite russisk musikk
Selv om russisk musikk nærmest var fraværende på årets konserter, var noen av musikerne russere, men alle er visstnok bosatt i Tyskland. En av dem var Yulianna Avdeeva, som vant Chopin-konkurransen i 2010, og er en fast gjest på Chopin-festspillene. På programmet for hennes konsert sto blant annet en klaverkvintett av Mieczysław Weinberg, som jo var polsk jøde, men klarte å flykte til Sovjetunionen under annen verdenskrig og tilbragte resten av sitt liv der. Den fremførte hun sammen med den kjente Belcea-kvartetten, som etter pause sammen med den ukrainske pianisten Vadym Kholodenko spilte César Francks klaverkvintett. Kholodenko er for øvrig gift med den russiske fiolinisten Alena Baeva, som spilte Wieniawskis fiolinkonsert nr. 2 med en sløyfe i Ukrainas farger på brystet. En annen ukrainsk musiker var pianisten Dinara Klinton. Sopranen Olga Pasiecznik er også ukrainsk, men har vært bosatt i Warszawa i over tredve år. Hun fremførte sanger av Moniuszko (1819 - 1872).
En spesiell påminnelse om krigen som pågår ikke langt fra den polsk-ukrainske grensen, fikk vi fra den kypriotisk-franske klavervirtuosen og improvisatoren Cyprien Katsaris. Han hadde en mikrofon stående klar ved siden av instrumentet, og forklarte at han før det oppsatte programmet ville improvisere over to temaer av henholdsvis en ukrainsk Sergej og en russisk Sergej, nemlig Sergej Bortkiewicz og Sergej Rakhmaninov. Så etter at han var ferdig med ukraineren (for øvrig av polsk herkomst), fortalte de innledende akkordene til russerens berømte klaverkonsert i c-moll, hvilken av hans komposisjoner Katsaris ville improvisere over.
På denne konserten fikk vi de eneste norske komponist-innslagene, nemlig Nocturne i E-dur op. 11 og Vals i G-dur op. 5 nr. 2 av Thomas Tellefsen, Chopins elev og senere venn. Konserten var da også viet Chopins elever, deriblant den trolig mest lovende, Carl Filtsch, som dessverre døde i en alder av 15 år.
Fantastisk Andsnes og Goerne
Men Norge var også representert på utøversiden, med ingen ringere enn Leif Ove Andsnes, som akkompagnerte Matthias Goerne i Schuberts Winterreise. Ifølge en kritiker har Goerne forsøkt å fremføre denne sangsyklusen med forskjellige pianister, med vekslende hell. «Med Andsnes var det fantastisk,» lød dommen etter konserten.
Et spesielt eksperiment var det å la den i Norge kjente og populære kanadieren Jan Lisiecki 24. august både spille og dirigere Beethovens Keiserkonsert fra pianokrakken, og det på det tidligere nevnte Erard-flygelet. På en solokonsert noen dager før hadde Lisiecki fremført det samme Chopin-programmet som han spilte på en konsert i Bjørvika-operaen tidligere i år. Og så vidt vi forsto, gikk turen etter Warszawa nok en gang til Oslo og Chopins to klaverkonserter i Universitetets Aula med Det Norske Kammerorkester lørdag 27. august.
Om kvelden 13. august, dagen før festivalåpningen, ga den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi i Det hellig kors’ kirke på eget initiativ, en solokonsert viet «ofrene for den russiske aggresjonen» med verker av Johann Sebastian Bach og Sveriges Johan Helmich Roman. Dagen etter ledet han sitt orkester Europa Galante og et polsk kor i to kantater av Stanislaw Moniuszko for en fullsatt Warszawa-opera. Som nevnt i artikkelen jeg i 2018 skrev i forbindelse med 200-årsmarkeringen av fødselen til Polens underkjente operakomponist, har Biondi forelsket seg i Moniuszkos musikk, og kjærlighetserklæringen ble gjentatt i år. Om ett år markeres 150-minnet for hans bortgang, og forhåpentlig vil Biondi da gripe fatt i komponistens mesterverk Straszny Dwór (Den hjemsøkte herregården) og fremføre det med en besetning som kan bringe denne flotte operaen ut til flere enn de spesielt interesserte.
Med sitt orkester og et polsk kor fremførte Biondi noen dager senere en tidlig Verdi-opera, Un giorno di regno, med en handling inspirert av polsk 1700-tallshistorie og en oppdiktet historie om kong Stanisław Leszczyński.
Krigen påvirket repertoaret
Festivalen avsluttes onsdag 31. august med nok en orkesterkonsert med Bruce Liu ved klaveret, denne gangen Chopins klaverkonsert nr. 2 i f-moll. Bortsett fra Lius læremester, vietnameseren Dang Thai Son, er det visst ingen som har gått til topps i Chopin-konkurransen ved å spille den konserten i finalen, og det gjorde heller ikke Liu. Men nå er turen endelig kommet til nr. 2.
Det andre hovedverket på avslutningskonserten er valgt med særlig omhu med tanke på krigen i Ukraina. Ledet av sin nye og Oslo-Filharmoniens tidligere russiske sjefdirigent Vassilij Petrenko, spiller Royal Philharmonic Orchestra Sibelius’symfoni nr. 2. I sitt forord til programboken minner festivalsjef Stanisław Leszczyński om at denne symfonien iblant refereres til som «Uavhengighetssymfonien».
-----
Den australske forfatteren og musikkskribenten Michael Moran skriver inngående kommentarer på engelsk til samtlige konserter under festivalen. Hans dagbok finner du her.
