Dans og musikk i lite format

Kammerdans er Nasjonalballettens første forestilling i høstprogrammet, og den var også åpningsforestillingen i Oslo Kammermusikkfestival.

---

Skrevet av Fredrik Rütter. Foto: Erik Berg / Den Norske Opera & Ballett

---

Det var umulig å tvile på at Nasjonalballettens sjef Ingrid Lorentzen var oppriktig glad for å kunne ønske velkommen til Scene 2 i Operahuset, der 60 tilskuere var sluppet inn. På programmet stod forestillingen Kammerdans. Selv om salen i utgangspunktet kan tilby over 400 seter, var det bare anledning til å ta i bruk 60 av dem med hensyn til behørig avstand.

Ny satsning på kvinner
Det var Nasjonalballettens første forestilling i høstprogrammet, og den første etter at all forestillingsvirksomhet ble stoppet 10. mars. Oslo Kammermusikkfestival er samarbeidspartner med DNO&B, og den ble innledet med Kammerdans. Forestillingen var også en del av Nasjonalballettens nye koreografisatsning hvor Talent Norge og Norsk Tipping deltar i en spesiell satsning på kvinner. Det var grunnen til at de tre nye ballettene som ble fremført alle hadde kvinnelige koreografer. Musikerne var unge deltagere på Voksenåsen sommerakademi som ledes av Ragnhild Kyvik Bauge, og det var hun som åpnet det hele med musikk av J. S. Bach, to satser fra hans Partita for solo fiolin nr. 2 i d-moll. Dermed var stemningen for kvelden satt.

Til minne om bestefar
Kveldens første ballett hadde Whitney Jensen som koreograf. Hun er forholdsvis ny i det faget og bedre kjent som danser i kompaniet. Men her satses det sterkt på å få nye stemmer inn på scenen. Hun hadde også J. S. Bach og Bela Bartók med på den musikalske siden i To Fly som ble danset av Luca Curreli og Kenji Wilkie. Utgangspunktet for hennes verk var hennes bestefars død for noen måneder siden. Han var en pasjonert fritidsfisker og det har hun benyttet på en meget spesiell måte. Hun følger musikkens linjer i det koreografiske, og hun følger den unge mannens vei til å bli voksen for så å merke aldringens inntog. Overgangen fra ung til eldre ble vist gjennom en duett med de to danserne hvor skiftet fra Wilkie til Curelli skjedde gradvis. Unge Iver Bunkholt og hans cello fulgte de to danserne på en nydelig og følsom måte.

---

---

Når arkivmapper åpner seg
Musikernes andre mellomspill var Bela Bartók og noen av hans 44 duoer for to fioliner. De ble utmerket fremført av henholdsvis Ragnhild Bauge, Anna Kolby Sonstad og Maren Ohm Ballestad, og de tre fulgte også med inn i verket til Simone Grøtte, Arkivet – Arkiivarádju til musikk av Luciano Berio. Grøtte har samisk bakgrunn og hun er den første med den bakgrunnen som har fått sin koreografi fremført i Operaen. Litt av en milepel. Dans er ikke det som står sterkest i den samiske kulturen. Hun tar med seg fragmenter av den inn i sitt koreografiske virke, og hun har en fortellende tilnærming til sine temaer. Av kveldens tre verk var Grøttes det som klarest gav publikum en fortelling; historien om arkivene og hva en kan finne i dem. To kvinnelige dansere medvirket, Vilja Kwasny og Trine Lise Moe. Det sterkeste øyeblikket i fortellingen ble da de begge åpnet støvete arkivmapper av den gamle sorten, de som åpner seg som en vifte eller som et trekkspill. Lommene i dem var åpne og de la ørene ned til dem og lyttet. En kunne nesten se at innholdet som var eller hadde vært i dem, fløy over til de to og at de fikk tatt del av hemmelighetene. Innsikten satte seg fysisk i kroppene deres.

Mestring og fokus
Da var det tid for musikernes tredje mellomspill før kveldens siste dans. De dro til med utdrag fra 34 duetter for to fioliner av Luciano Berio – tidvis et musikalsk fyrverkeri. Da var det klart for Samantha Lynch og hennes C aura til musikk av Thomas Adès. Med andre ord var kveldens musikalske spenn ganske enormt. Lynch hadde også valgt duettens form med to mannlige dansere, Douwe Dekkers og Jonathan Olofsson. Temaet hennes var mestring og fokus, mestring hvis det er mulig når migrenen slår inn for fullt, og dansernes fokus i  gjennomføringen med topp innsats. Hun brukte soloer for den enkelte som smeltet sammen i duetter, for så igjen å ende i soloens utfordring. To utmerkede dansere fulgte sterkt opp hennes intensjoner.

Kvelden bød på mye fantastisk kammermusikk, fremført av unge musikere som virkelig klarte å støtte danserne hele veien. Lyddesignet til Joey McNamara og Herman Rundberg var også viktig i den store helheten.

---

---

---