Festspill fra mange arenaer
Festspill fra mange arenaer
Festspillene i Bergen har fortsatt noen dager igjen – men allerede nå er det mulig å fastslå at festspilldirektør Lars Petter Hagen har gjort svært gode grep i sin programmering av den 74.utgaven.
Selv har jeg fått med meg de fem første dagene, og det som har slått meg mest er alle de unge, dyktige musikerne. Neste generasjons kunstnere, kaller Hagen dem. For meg har det også vært gledelig at en stor grad av klassisk musikk av nyere dato, inkludert urfremførelser, har fått plass på programmene. Både norske og utenlandske komponister har fått oppdragene.
Samtidig – Griegs musikk klinger fra veldig mange av spillestedene – både fra norske og utenlandske utøvere.
Internasjonale
Ja, for selv om det er gledelig med mange norske, førsteklasses musikere, er Festspillene internasjonale, og de tiltrekker seg kunstnere fra hele verden til den vakre byen. Et opphold i Bergen på denne tiden av året føles som en eksplosjon av skjønnhet der syriner og rododendronen kappes om å utstråle den vakreste fargen og den beste duften – på vei til og fra konsertene.
Åpningsseremonien og åpningskonserten er omtalt tidligere. De viste denne gledelige satsingen på unge musikere – både på Torgallmenningen og i Grieghallen samme kveld Olivier Messiaens Turangalîla-Symphonie der musikere fra Ung Filharmoni gjorde en strålende innsats sammen med årets festspillmusikere Bergen Filharmoniske Orkester.
På dagtid er scenen på Torgallmeningen, eller Festallmeningen som den kalles i disse dager, fylt med toner fra fantastiske utøvere. I år svært mange klassiske, men også buekorps og andre artister.
På Fløibanen var det stadig OperaOpptur! Og i Grieghallens Stikk Innom fikk dyktige studenter vise sine ferdigheter.
Troldhaugen
Dit kom jeg meg ikke i år, men for meg, som kom fra Oslo til Festspill i Bergen med klassen min på gymnaset på 1970-tallet, er besøket på Troldhaugen et must. Den gangen foregikk konserten i komponistens hjem, og vi kunne sitte utenfor og nyte.
Nå foregår konsertene i Troldsalen. Jeg overvar to – med unge utøvere. Først pianisten Alexander Gadjiev som trollbandt publikum med Modest Musorgskijs Bilder fra en utstilling. For en formidlingsevne! Han virkelig trakk oss med inn i utstillingen. Og når naturen til de grader spilte med gjennom det store vinduet, når trærne viste seg i sitt mest vårvakre skrud og sola skinte på vannet, måtte det bli full klaff.
Tuba
Selv om det regnet da jeg var der på min andre konsert, ga den konserten meg store opplevelser på helt andre måter. For det er ikke ofte jeg har vært på konsert med en tubaist og pianist. August Schieldrop ble presentert slik i programmet: Med sjarme, eventyrlyst og dyp musikalitet har han klart å få lyset til å skinne på denne messinginstrumentenes storebror. Den unge tubaisten deltok i mentorprogrammet Crescendo i 2020, og har vært solist med blant annet Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester og Kringkastingsorkestret. August har vunnet Equinors talentstipend, ble tildelt De Unges Lindemanpris i 2025 og har til og med kringkastet tubaen som soloinstrument midt i gullrekka på Lindmo.
Sammen med pianist Kristian Riisager fikk han Grieg og de andre komponistene til å skinne. Det var sterkt å høre Griegs sanger, og aller mest Jeg elsker deg så vakkert fremført på et messinginstrument.
Også denne konserten inneholdt en urfremføring – Bent Sørensens Images.
Muntlig formidling
En annen norsk pianist, Christian Grøvlen, ga en storslagen konsert i Håkonshallen. Carl Maria von Weber, Frédéric Chopin, Rachmaninov og Agathe Backer Grøndahl sto på programmet. Kraftfullt og følsomt spill. Og ikke minst muntlig formidling av musikkhistorie mellom innslagene. Det har blitt en vane blant mange musikere, og for meg tilfører det konsertene en ekstra dimensjon.
To norske strykere fylte Korskirken en sen kveld. Eldbjørg Hemsing, fiolin og Amalie Stalheim, cello fremførte et vart og stillfarende program. Svært samspilte. På denne konserten urfremførte de residensmusiker Esa-Pekka Salonens Drømmelogikk. Inspirasjonen til musikken kom til Salonen i drømme, der en ofte har opplevelsen av at ingenting henger sammen slik som i det virkelige livet. Stykket er ulogisk, men likevel meningsfylt. Virtuost og krevende. Men de norske stjernene utførte det med glans.
Lise Davidsen
En konsert til må med. Lise Davidsen med James Baillieu ved flygelet. Grieghallen var fylt til randen da vår verdensstjerne inntok scenen, vakker og smilende før hun sammen med James tok oss med inn i Franz Schuberts vakre sanger. Hun utforsket dem, der musikken preges av lengsel, fortvilelse og avmakt. Men bakom synger kjærligheten.
Først, sanger og pianist kjenner hverandre så godt at de virkelig føles som en enhet. Her er det ikke han som akkompagnerer henne. De musiserer og får frem nyansene sammen. Hun imponerer i de mange svake partiene, og viser hvilken kraft og balanse stemmen hennes har når sangene kunne vært opera, som hun forklarte det.
Også hun gjorde denne kvelden til mer enn musikk gjennom måten hun på sitt personlige vis bandt programmet sammen.
Det ble en konsert for minnebøkene.
