Variert musikk i vakre Valdres
Variert musikk i vakre Valdres
Valdres Sommersymfoni. Bare navnet skaper forventninger. Og åpningsdagen spilte definitivt opp til navnet – en internasjonal kammermusikkfestival i særdeles vakre omgivelser.
Her møtes – som på så mange andre festivaler – unge talenter og erfarne musikere for å skape minneverdige opplevelser for publikum.
Musikk og rakfisk
Først Noraker gård, med konsert og rakfisk-lunsj. Vi er jo i Valdres. Fjell, fjord og strålende sol skapte perfekte rammer for de tre musikerne, Hanne Marit Mordal Iversen, sopran, Björn Nyman, klarinett og Revaz Abramia, klaver. On This Island, var tittelen.
Med musikk av Spohr, Clarke, Mendelssohn og Britten, fikk det godt voksne publikum litt å tygge på – ved siden av fisken. En svært dyktig sopran, med stor spennvidde både i stemme og uttrykk, og en fabelaktig akkompagnatør. Hanne Marit og Revaz har vært en duo i tre år nå. De har konkurrert og vunnet priser. Deres fremføring her viste hvorfor.
Björn Nymans myke og virtuose spill på klarinetten, gjorde også sterkt inntrykk.
Om noen savnet litt lettere tilgjengelig musikk, fikk de det i rikt monn på åpningskonserten der vi fikk «vandre saman i Herborgs songbok.» Sammen med Trondheimsolistene tok hun oss med inn i norsk kunst – presentert i et hefte alle publikummere fikk utdelt. Til hvert bilde knyttet hun en av sine utvalgte sanger, og vi i publikum fikk synge med på noen, uten at det ble den store suksessen.
Kveldssol fra klar himmel lagde en spesiell ramme rundt konserten.
Helårsansvar
Til stede der og på nesten alt som skjer under festivalen er Mona Kleven, direktør for Norsk Ressurssenter for klassisk musikk og Valdres Sommersymfoni.
Den jobben har hun hatt i 13 år, og et av hennes store mål er at hun ønsker å bidra til at Valdres Sommersymfoni skal utgjøre en forskjell for norsk musikkliv. Hun startet i en 20-prosent-stilling. Nå har de 5,2 årsverk og har et budsjett på 13 millioner kroner takket være statlig, fylkeskommunal og Sparebankstiftelsens støtte, blant annet.
– Vi ønsker oss helårsansvar. Ikke som en skole, men vi vil skape møteplasser for de beste og ivrigste musikerne under 13 år. Det er et voldsomt behov. Vi vil ha dem hit tre, fire ganger i året. Som en av de unge musikerne sa: – Jeg teller ned til julaften, bursdag og Valdres.
– I tillegg vil vi vise frem Valdres for tilreisende og publikum. Derfor leter vi stadig etter nye konsertarenaer hvert år, forteller hun.
Kleven har selv vokst opp med korps og brassband der hun spilte althorn. Siden studerte hun musikk i Bergen.
– Nå liker jeg å bygge. Se fremover. Finne ut hva vi har vi lyst til, forklarer hun.
Datteren hennes, Guro Kleven Hagen, og Ann Helen Moen er kunstneriske ledere for festivalen, mens Alf Richard Kraggerud er kunstnerisk leder for klassiske musikktalenter. I en årrekke har kursene vært med på å dyktiggjøre de aller yngste. De spiller konserter underveis, og noen av dem er også med og spiller under Sommersymfonien – sammen med profesjonelle musikerne.
Nye publikummere?
– Hva tenker du om publikumsoppslutningen? Klarer dere å trekke ungdom hit?
– Mange har flyttet ut. Også unge voksne flytter. Det surrer mye i hodet mitt hvordan vi skal få det til når det gjelder nye publikummere. Det er mange av de samme som kommer hvert år; tilreisende og hyttebefolkningen, forteller hun.
Ett av de nye spillestedene i år var Danebu kongsgård, høyt til fjells. Den ble bygget i takknemlighet overfor de danske matforsyningene Norge mottok under andre verdenskrig.
En annen kveld ble publikum invitert til Kvitvella Kino, før kvelden fortsatte i Garasjin i Aurdal, i det som ble en sammenhengende opplevelse av sovjettiden fortalt gjennom både bilder, ord og toner. Morten Jentoft kåserte, og Trondheimsolistene spile.
– Garasjin er til vanlig et mekkeverksted. De ryddet og åpnet opp dørene for Valdres Sommersymfoni sin konsert «Musikk på liv og død», blant gamle Lada-biler, forteller Kleven.
– Det ble en fantastisk opplevelse!
Vesleøya
Men denne innlandskommunen har også den vakre Strandefjorden i sin midte. Der ligger Vesleøya – perfekt for opera. Publikum må forsere den trange brua med sine campingstoler og pledd. For her vil de lytte til unge operatalenter og akkompagnatører i tillegg til to erfarne sangere.
En av dem, Yngve Søberg, er på festivalen for fjerde gang.
– En unik festival, sier han mens han spiser frokost.
– Blant annet på grunn av undervisningsdelen som foregår på Valdres Folkehøgskole samtidig med festivalen. Der er det gode lærerkrefter, og mange spennende musikere.
Søberg, som har vært ansatt som solist ved Den Norske Opera & Ballett de siste 18 årene, bruker første uke av ferien sin til dette.
– Jeg er snart 48, i den alderen må man holde stemmen i gang. Og her får jeg til og med betalt for det, ler han.
Han nevner også den profesjonelle organisasjonen.
– Det er en grunn til å komme hit.
Og:
– Da jeg kom til Operaen, var jeg omtrent 30 år. Mange av de andre solistene var så «gamle», i mine øyne. Nå får jeg jobbe med de unge og tilføre dem noe. Håper jeg ikke er en gammel, sur gubbe, sier barytonen.
Søberg understreker at Opera på Vesleøya er de unges konsert.
– De er så gode, mange skikkelige talenter. På konserten får jeg blant annet synge i ensemblet med dem. For en senior er det moro å oppleve disse unge!
For oss som fikk være publikum, var det en konsert til å bli glad av. Regnet holdt seg på behørig avstand, og jammen fikk vi muligheten til å synge med her også – i Franz Lehars Den glade enke.
Ellers bød sangere og musikere på operasvisker – med storartede sceneopptredener. Det var lett å se at de trivdes på scenen, og at de koste seg sammen med sine påfunn. En liten ro-seanse ble det her også. Pausen ble droppet for at publikum skulle rekke kveldens fotballkamp.
Musiker-talenter fikk også vise seg fram i utekonserten i Briskebyen lørdag formiddag. Til Valdres, het denne konserten, og den var gratis - i forlengelsen av alle bodene som solgte lokal mat. Særlig kurv i alle varianter. Og for oss ikke-lokale: Dert betyr pølse. De beste ble kåret på samme arrangement.
Ulnes kyrkje
Som nevnt tidligere brukes mange ulike lokaler til konsertene. Lørdag hadde seks strykere og to sangere tatt turen til og invitert med seg publikum til Ulnes kyrkje, noen minutters kjøretur fra Fagernes. Også det et naturskjønt sted, fjell, fjord og sol. I det ærverdige kirkerommet – steinkirken ble bygget i 1250 – ble vi presentert musikk av Johan Sebastian Bach – og komponister som har hentet inspirasjon fra ham.
Blant mange fine prestasjoner der: Atle Sponberg og Terje Tønnessen som solister i Bachs dobbeltkonsert. De spilte med en utrolig intensitet, samstemte, også med resten av ensemblet. Publikum ville knapt slippe dem ut av kirken, så derfor spilte de likegodt andresatsen en gang til.
Tønnessen er i ferd med å gi seg som aktiv utøver – han avslutter på Kammermusikk i Stavern i august.
– Det ble litt emosjonelt i dag, bekreftet han etter konsertslutt.
Mye og mange skulle vært nevnt etter fem dager i Valdres. For her har vi opplevd så mange utøvere i ulike sammensetninger. Alt med førsteklasses kvalitet – og spilleglede.
Jeg var førstereis på denne festivalen. Neste gang skal jeg være bedre forberedt når det gjelder avstander. For skal du få med deg alt, er det opptil en time å kjøre. Du er avhengig av bil, selv om mye foregår i Fagernes sentrum.
– Vi ønsker å vise frem hele Valdres for tilreisende og publikum, avslutter Mona Kleven.
