Hjemland og kammertango (del 2)
I del 1 av vår omtale av Rosendal kammermusikkfestival har vi beskrevet temaet «Fra mitt hjemland», og de fleste av musikerne. Del 2 er viet komponisten Lene Grenager, skogstemninger og tango.
Det hører med til sjeldenhetene at Ess-klarinetten får briljere i kammermusikk, men på den sene kveldskonserten på lørdag fikk KonstKnekt Christine Bårreng Hansen nok å gjøre i både Janáčeks Concertino (omtalt i del 1) og i en fin Kvartett for fiolin, klarinett, cello og klaver av Lene Grenager, årets samtidskomponist. Hun var representert med fire verk. Klavertrioen Systema Naturae, inspirert av Carl von Linnés storverk der han systematiserer alle naturens planer, er et ganske omfattende verk i syv deler, som beskriver deler av reisen Linné gjorde i Lappland i 1732. Den ble fint fremført av fiolinisten Daniela Braun, Hans Emil Sollesnes og Joachim Carr. De to andre verkene fremførte Grenager selv på cello, i sin svært utradisjonelle bruk av instrumentet: I Huldreslått klarte hun på mesterlig vis å få frem en «hardingcello»-aktig klang ved å utnytte strengenes overtoner ved lett berøring, stryking med fingrene og andre teknikker. Mixed-Handedness, som hun fremførte på avslutningskonserten, ble en litt mer brutal affære med slag på strenger og sarg. Kroppsspråket spiller en rolle i disse celloverkene, og etter den mer brutale omgangen med instrumentet i sistnevnte verk var det godt å se noe som lignet på en myk omfavnelse av cellohalsen til slutt.
Grieg og skogstemninger
Hvorfor Johan Dalene i fjor ble tildelt Equinors Talentstipend fikk vi i en fin demonstrasjon av i Griegs Fiolinsonate nr. 2, i mesterlig samspill med Leif Ove Andsnes, som tydeligvis ble inspirert av den unge musikeren. En helt annen Grieg-stemning fikk vi med Joachim Carrs dempede og delikate fremføring av «Skogsstillhet» fra Lyriske stykker op. 68 på avslutningskonserten, etterfulgt av Dvořáksk Skogsstillhet med Sandra Lied Haga og Leif Ove Andsnes. De fleste av konsertene hadde et bilde projisert på lerretet bak på scenen. De to skogskomposisjonene ble «akkompagnert» av den tsjekkiske maleren Julius Maraks stemningsfulle bilde Skogsinteriør.
Per Arne Glorvigen
En svært tilstedeværende festivalmusiker var bandoneonist Per Arne Glorvigen. Han hadde med seg sin egen tangotrio, med Daniela Braun på fiolin og bassisten Arnulf Ballhorn, men utfordret også KonstKnekter, Øyvind Gimse og Joachim Carr som tangomusikere. Sistnevnte fikk en relativt stor rolle i konserten Hommage á Piazzolla, som ble en fin kammermusikkopplevelse. Den ble innledet med at Andsnes spilte Erik Saties Le Tango – perpétuel mens publikum fant sine plasser. «Evighetstangoen» var neppe skrevet ut fra kjærlighet til sjangeren – Satie mente tango var djevelens dans!
Mellom numrene fortalte Glorvigen fra Astor Piazzollas liv og verker av andre komponister som betød mye for ham, som Juan Carlos Cobian, Alberto Ginastera og ikke minst Piazzollas lærer i Paris, Nadia Boulanger, som på konserten ble representert med Tre stykker for cello og klaver spilt av Carr og Haga (sistnevnte ble også utfordret til å spille tango i ekstranummeret).
I de senere år har Glorvigen gjort seg gjeldende som komponist, og på avslutningskonserten ble bestillingsverket Corazones en el viento (Hjerter i vinden) urfremført. Som komponist har han prøvd å forlenge Piazzollas plan om å komponere ikke-dansbare tangoer. I sitt nye verk representerer to midtslag i Milonga-rytmen hjerteslagene og bandoneonet vinden – og helt unna tangoen slipper man heller ikke her før verket langsomt svinner hen.
På en festival som denne er det forfriskende å ha med en entusiast som Glorvigen. Han har en annen og friere spillestil enn det som er vanlig for klassiske musikere. Ansikt og kropp er med hele veien, han søker stadig blikkontakt og vender seg mot sine medspillere enten det er en bandoneon-tango eller Dvořáks harmoniumsstemme. Og da han trakk i gang «Norsk» fra Griegs Lyriske stykker op. 12 med noen solide spellemannstramp i gulvet var bandoneonet blitt en torader.
Foredrag
Nasjonale tema ble belyst gjennom underholdende og interessante foredrag av forfatterekteparet Erik Fosnes Hansen og Erika Fatland samt kunsthistoriker Gunnar Danbolt: De kunne opplyse at nasjonale tradisjoner ofte ikke er særlig nasjonale, at det å bygge ny nasjonalitet kan gå veldig galt (jfr. Turkmenistan) og hvilken betydning bondekulturen hadde for nasjonal kultur i små land på 1800-tallet.
Å oppleve en festival i Rosendal er noe en musikkelsker bør unne seg. Selv om man i år måtte begrense konsertene til Riddersalen i baroniets gamle låve, og selve Baroniet og kirken var Covid-stengt, var det en opplevelse å være der, nyte turen til konsertene forbi gressende sauer, omgitt av stupbratte fjell og en pittoresk fjord – og få seg servert musikk, musikere og foredragsholdere på dette nivået.
