Tradisjonen tro inviterer musikerne i Oslo-filharmonien til en stemningsfull juleopplevelse for hele familien!

Passer fra 4 år og oppover.
Juleverksted åpner én time før konsertstart

Tradisjonen tro inviterer musikerne i orkesteret til en musikalsk julefeiring for store og små. På konserten får du oppleve både tradisjonelle sanger og nyere julemusikk. Vi avslutter konserten med John Williams' Somewhere in my Memory fra Alene hjemme.

Hjem til jul
Tema for årets konsert er "Hjem til jul". Som et internasjonalt orkester har musikerne våre røtter fra hele verden, og vi er nysgjerrige på hva julen betyr for dem. Hva savner de mest fra hjemlandet i julen? Og hva mener de er det beste med en norsk jul?

Sammen med musikerne våre deltar barn fra West End Danse- og Musikalskole på scenen, og sammen synger vi kjente julesanger.

I tillegg vil du møte unge hiphop-dansere fra Subsdans, et av Norges fremste dansestudio innen street- og clubdance. 

Morgan Knaplund er en ung lovende sanger kjent fra Norske talenter. Hun har nylig gjort suksess som Ariel i den nye versjonen av Den lille havfruen. Vi vil få høre henne i en storslått versjon av Det er min drøm og Selmas sang - siste kjent fra julekalenderen Snøfall.

Juleverksted for hele familien
Én time før konsertstart vil det være juleverksted i foajeen. Her kan du klippe, lime, tegne og forme fine julegaver og julepynt. Du finner ulike stasjoner rundt om i foajeen og du kan bevege deg fritt mellom dem. Stasjonene er bemannet med ungdommer som hjelper til. Alt er inkludert i billettprisen og juleverkstedet er tilgjengelig i forkant av konsertene.

Vi håper dere vil være med oss å skape en magisk førjulstid!

✨Velkommen hjem til jul med Oslo-filharmonien! ✨

Candlelight concerts bring the magic of a live, multi-sensory musical experience to awe-inspiring locations like never seen before in Oslo.

Candlelight concerts bring the magic of a live, multi-sensory musical experience to awe-inspiring locations like never seen before in Oslo. Get your tickets now to discover the music of Ludovico Einaudi at Gamle Raadhus Scene under the gentle glow of candlelight.

Tentative Programme

I Giorni
Le Onde
Primavera
Elegy for the Arctic
In Un’Altra Vita
Nuvole Bianche
Una Mattina
Divenire
Fly
Performers

Solo pianist - Julie Yuqing Ye
General info

📍 Venue: Gamle Raadhus Scene. Address: Christiania torv 1
📅 Dates and times: select your dates/times directly in the ticket selector
⏳ Duration: 60 minutes (doors open 30 mins prior to the start time and late entry is not permitted)
👤 Age requirement: 8 years old or older. Anyone under the age of 16 must be accompanied by an adult
♿ Accessibility: this venue is wheelchair accessible. Wheelchair users need to contact Gamle Raadhus Scene at +47 95 23 24 01 in advance to make arrangements
❓ View the FAQs for this event here
🪑 Seating is assigned on a first come first served basis
🕯️ If you would like to book a private concert (min 15+ people), please click here
🎻 Check out all the Candlelight concerts in Oslo
🎁 To treat your friends and family to a Candlelight gift card, click here

Candlelight concerts bring the magic of a live, multi-sensory musical experience to awe-inspiring locations like never seen before in Oslo.

Candlelight concerts bring the magic of a live, multi-sensory musical experience to awe-inspiring locations like never seen before in Oslo. Get your tickets now to discover the music of Ludovico Einaudi at Gamle Raadhus Scene under the gentle glow of candlelight.

Tentative Programme

I Giorni
Le Onde
Primavera
Elegy for the Arctic
In Un’Altra Vita
Nuvole Bianche
Una Mattina
Divenire
Fly
Performers

Solo pianist - Julie Yuqing Ye
General info

📍 Venue: Gamle Raadhus Scene. Address: Christiania torv 1
📅 Dates and times: select your dates/times directly in the ticket selector
⏳ Duration: 60 minutes (doors open 30 mins prior to the start time and late entry is not permitted)
👤 Age requirement: 8 years old or older. Anyone under the age of 16 must be accompanied by an adult
♿ Accessibility: this venue is wheelchair accessible. Wheelchair users need to contact Gamle Raadhus Scene at +47 95 23 24 01 in advance to make arrangements
❓ View the FAQs for this event here
🪑 Seating is assigned on a first come first served basis
🕯️ If you would like to book a private concert (min 15+ people), please click here
🎻 Check out all the Candlelight concerts in Oslo
🎁 To treat your friends and family to a Candlelight gift card, click here

Candlelight concerts bring the magic of a live, multi-sensory musical experience to awe-inspiring locations like never seen before in Oslo. 

Candlelight concerts bring the magic of a live, multi-sensory musical experience to awe-inspiring locations like never seen before in Oslo. Get your tickets now to discover the music of Ludovico Einaudi at Gamle Raadhus Scene under the gentle glow of candlelight.

Tentative Programme

I Giorni
Le Onde
Primavera
Elegy for the Arctic
In Un’Altra Vita
Nuvole Bianche
Una Mattina
Divenire
Fly
Performers

Solo pianist - Julie Yuqing Ye
General info

📍 Venue: Gamle Raadhus Scene. Address: Christiania torv 1
📅 Dates and times: select your dates/times directly in the ticket selector
⏳ Duration: 60 minutes (doors open 30 mins prior to the start time and late entry is not permitted)
👤 Age requirement: 8 years old or older. Anyone under the age of 16 must be accompanied by an adult
♿ Accessibility: this venue is wheelchair accessible. Wheelchair users need to contact Gamle Raadhus Scene at +47 95 23 24 01 in advance to make arrangements
❓ View the FAQs for this event here
🪑 Seating is assigned on a first come first served basis
🕯️ If you would like to book a private concert (min 15+ people), please click here
🎻 Check out all the Candlelight concerts in Oslo
🎁 To treat your friends and family to a Candlelight gift card, click here

Er du hjemme i fødselspermisjon i førjulstiden? Ta med deg babyen og kom i julestemning med Oslo-filharmonien! Vi spiller to konserter, som hver varer 40 miutter. 

Velkommen til Oslo-filharmoniens konserttilbud for familier med de minste barna. Vi har tilpasset repertoaret til sarte ører og stiller med et mindre orkester. Her kan du få prøve ut en ny opplevelse sammen med babyen din.

Velkommen til en lydtilpasset, passe lang, hyggelig og stemningsfull konsert. Her kan du og den lille sammen få oppleve et lite orkester som har samlet et knippe verk tilpasset sarte ører. Musikken er primært for de voksne, men opplevelsen kan dere dele. Du får to seter for prisen av én billett, da kan du ha stellebag, koseteppe eller yndlingsbamsen på den ledige stolen. Passer for babyer og de minste barna.

Vi spiller et utvalg klassiske stykker, både litt kjent og litt ukjent, og alt i et format som passer for nybakte foreldre og pludrende små konsertgjengere. Barnevognen må settes i garderoben, men du kan ha med deg teppe, bag, puter, smokker, flasker og så videre inn i salen.

Velkommen til en hyggelig musikkopplevelse sammen med babyen!

Når du kjøper en billett til denne konserten, får du automatisk reservert to seter. Du betaler bare for én billett.

Oslo strykekvartett inviterer atter en gang til sin årlige julekonsert, dette år på Gamle Raadhus Scene. 

Gjest:  Marianne Beate Kielland.

Oslo strykekvartett inviterer atter en gang til sin årlige julekonsert, dette år på Gamle Raadhus Scene. Det blir liflige høytids-toner, søte juletoner og deilige overraskelses-toner, det hele sammen med vår eminente gjest, Marianne Beate Kielland.

Medvirkende

Marianne Beate Kielland
Geir Inge Lotsberg
Liv Hilde Klokk-Bryhn
Magnus Boye Hansen
Øystein Sonstad
Billetter

For å sikre deg billett anbefaler vi å kjøpe denne gjennom TicketCo.
Forutsatt at det ikke er helt utsolgt kan billetter også kjøpes i døra før konserten.
Dersom det er utsolgt på TicketCo kan du ta kontakt på sms samme dag, da vi av og til får avbestillinger. Send sms til 95 23 24 01.

Vi har ikke plassbilletter, så vi anbefaler å møte opp når dørene åpner 30 minutter før forestillingen begynner. På den måten kan du reservere gode sitteplasser og så ev ta en tur i baren ved siden av oss.

Adresse

Gamle Raadhus Scene, Christiania torv 1

Det oransje huset til høyre for deg når du står med ryggen til statuen av HANSKEN på Christiania torv og ser nedover Rådhusgaten mot Operaen.
Rett ved siden av Rådhusgata 30.

Bruksanvisning for billettbestilling

Når du har kommet inn på siden til TicketCo, velger du først antall billetter, deretter trykker du på den gule knappen hvor det står «BESTILL».
Deretter trykker du «FORTSETT». Du kommer nå til en meget enkel registrering (registrer kun ett navn på alle billettene, så sparer du masse tid).
Til slutt kommer du til en betalingsside, der du trenger Bank-ID for å få betalt.

Hvis du av en eller annen grunn ikke får til å bestille billetter via TicketCo, kan du sende en
e-post til:  info@operatilfolket.no

PublikUng

PublikUng er en organisasjon som senker terskelen blant unge for å gå på opera og konserter med klassisk musikk. Visjonen er å spre interessen for disse kulturformene og gjøre dem mer tilgjengelig for dem mellom 18 og 30 år. PublikUng har nå i underkant av 2000 medlemmer og det koster kun kr 50,- å bli medlem. Den eneste regelen er at dersom du har mottatt gratis eller veldig billig billett til en konsert/forestilling, er påmeldingen bindende. Du MÅ da benytte deg av billetten din. Gjør du ikke det, vanker det dessverre en bot. Det er alltid lang venteliste og en annen som vil gå i ditt sted, hvis du ikke kan. Gi oss derfor beskjed dersom du ikke benytter billetten din likevel. Du kan gi den til en venn også.
Meld deg på via publikung.no

Bli medlem i Opera til folket

Medlemskap har en engangspris på kr 100,- og gir deg bl.a. rabatterte billetter på de fleste billetter på Gamle Raadhus Scene! Ved påmelding vil du få tilsendt en e-post med betalingsinfo. Gå inn på forsiden til Opera til folket og meld deg på. Scroll helt nederst på siden.

Bli med å feire 150-årsjubileet til Rakhmaninov fødsel med en fortelling om hans liv gjennom musikk.

Gratulerer med dagen, Sergej Rakhmaninov (1873-1943)! Bli med å feire 150-årsjubileet til komponistens fødsel med en fortelling om hans liv gjennom musikk. Siden ingen bursdagsfeiring er komplett uten venner, vil et spesielt fokus rettes mot vennskapene Rakhmaninov hadde i løpet av livet og hvordan de påvirket musikken hans. Konserten vil bestå av komponistens tidløse melodier samt noen av hans venner.
 
I Rakhmaninovs levetid var musikken hans en flukt fra moderniteten – 150 år etter fødselen hans blir han sett på som en bro mellom gammelt og nytt. Ta med dine egne venner og bli med på musikkreisen!
 
Medvirkende
⭐ Gabriel Vinker
⭐ Gabriella Fedorka
⭐ Anastasia Veliyulin
⭐ Ilknur Andersen
Produsent: Hong Phuc Ho Chung
 
Varighet: 1 time
Billetter

For å sikre deg billett anbefaler vi å kjøpe denne gjennom TicketCo.
Forutsatt at det ikke er helt utsolgt kan billetter også kjøpes i døra før konserten.
Dersom det er utsolgt på TicketCo kan du ta kontakt på sms samme dag, da vi av og til får avbestillinger. Send sms til 95 23 24 01.

Vi har ikke plassbilletter, så vi anbefaler å møte opp når dørene åpner 30 min før forestillingen begynner. På den måten kan du reservere gode sitteplasser og så ev ta en tur i baren ved siden av oss.

Bar

Vi har ikke skjenkebevilling på Gamle Raadhus Scene lenger, men fortvil ikke. Skyggesiden bar ligger rett utenfor døren vår. Der kan publikum nyte noe godt i glasset før konsert. Skyggesiden har også fantastiske burgere, byens beste pommes frites og annet snadder, men det er lurt å gå opp på Gamle Raadhus Scene og reservere plass først. Da får du bedre plass.

Adresse

Gamle Raadhus Scene, Christiania torv 1

Det oransje huset til høyre for deg når du står med ryggen til statuen av HANSKEN på Christiania torv og ser nedover Rådhusgaten mot Operaen.
Rett ved siden av Rådhusgata 30.

Bruksanvisning for billettbestilling

Når du har kommet inn på siden til TicketCo, velger du først antall billetter, deretter trykker du på den gule knappen hvor det står «BESTILL».
Deretter trykker du «FORTSETT». Du kommer nå til en meget enkel registrering (registrer kun ett navn på alle billettene, så sparer du masse tid).
Til slutt kommer du til en betalingsside, der du trenger Bank-ID for å få betalt.

Hvis du av en eller annen grunn ikke får til å bestille billetter via TicketCo, kan du sende en
e-post til:  info@operatilfolket.no

PublikUng

PublikUng er en organisasjon som senker terskelen blant unge for å gå på opera og konserter med klassisk musikk. Visjonen er å spre interessen for disse kulturformene og gjøre dem mer tilgjengelig for dem mellom 18 og 30 år. PublikUng har nå i underkant av 2000 medlemmer og det koster kun kr 50,- å bli medlem. Den eneste regelen er at dersom du har mottatt gratis eller veldig billig billett til en konsert/forestilling, er påmeldingen bindende. Du MÅ da benytte deg av billetten din. Gjør du ikke det, vanker det dessverre en bot. Det er alltid lang venteliste og en annen som vil gå i ditt sted, hvis du ikke kan. Gi oss derfor beskjed dersom du ikke benytter billetten din likevel. Du kan gi den til en venn også.
Meld deg på via publikung.no

Bli medlem i Opera til folket

Medlemskap har en engangspris på kr 100,- og gir deg bl.a. rabatterte billetter på de fleste billetter på Gamle Raadhus Scene! Ved påmelding vil du få tilsendt en e-post med betalingsinfo. Gå inn på forsiden til Opera til folket og meld deg på. Scroll helt nederst på siden.

Den verdenskjente sopranen Lise Davidsen gir deg høytidsstemningen i en julepyntet Fartein Valen.

«En åpenbaring!», skrev Aftenbladet om Lise Davidsen da hun sang med Stavanger Symfoniorkester i 2018.

Nå er hun tilbake i Stavanger konserthus og gir oss kjente julesanger som O, Holy Night og Ave Maria med fullt symfoniorkester og kor, kombinert med julemusikk fra det klassiske repertoaret.

Lise Davidsen er en norsk sopran som har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin unike stemmeprakt og musikalske talent. Hun har vunnet flere prestisjefylte priser og konkurranser, inkludert førsteprisen i Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse i 2015. Dette var en betydningsfull milepæl i hennes karriere, og bidro til å sette henne på verdenskartet som en ettertraktet sopran. I 2019 debuterte hun på The Metropolitan Opera i Tsjajkovskijs The Queen of Spades. I 2021 ble hun kåret til Årets operasanger ved International Opera Award.

Den verdenskjente sopranen Lise Davidsen gir deg høytidsstemningen i en julepyntet Fartein Valen.

«En åpenbaring!», skrev Aftenbladet om Lise Davidsen da hun sang med Stavanger Symfoniorkester i 2018.

Nå er hun tilbake i Stavanger konserthus og gir oss kjente julesanger som O, Holy Night og Ave Maria med fullt symfoniorkester og kor, kombinert med julemusikk fra det klassiske repertoaret.

Lise Davidsen er en norsk sopran som har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin unike stemmeprakt og musikalske talent. Hun har vunnet flere prestisjefylte priser og konkurranser, inkludert førsteprisen i Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse i 2015. Dette var en betydningsfull milepæl i hennes karriere, og bidro til å sette henne på verdenskartet som en ettertraktet sopran. I 2019 debuterte hun på The Metropolitan Opera i Tsjajkovskijs The Queen of Spades. I 2021 ble hun kåret til Årets operasanger ved International Opera Award.

Ta med barna og opplev en magisk julekonsert med historien om «Nøtteknekkeren» og musikk av Tsjajkovskij.

Hjemme hos Clara feirer de julaften. Det dufter av pepperkaker, sjokolade og peppermyntestenger. Foreldrene til Clara har juleselskap, og lillebror Fritz pynter juletreet. Clara venter på at en spesiell gjest skal dukke opp med julegaver: gudfaren hennes, onkel Drosselmeyer, som er leketøysmaker. Hun kikker på klokken.. Skynd deg! Hvem er det som banker på døren?

Følg Clara og orkesteret på en magisk reise i gjenfortellingen av den klassiske balletten Nøtteknekkeren, med musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Bli med når Nøtteknekkeren må kjempe mot Musekongen, møte Sukkerfeen og reisen til Landet fullt av søtsaker, der forunderlige, spennende og festlige opplevelser venter dem.

Passer for barn 3 til 10 år.

Velkommen til en tradisjonsrik julekonsert.
Oslo-filharmonien holdt sine første julekonserter i 1969, og siden har de blitt en kjær tradisjon for mange i førjulstiden.

Velkommen til en førjulsopplevelse med kjente julesanger med fullt symfoniorkester, kor og solister, kombinert med julemusikk fra det klassiske repertoaret. Herborg Kråkevik er konferansier og solist for årets utgave av konserten.

Vi håper du vil være med oss å skape en magisk kveld, vel møtt!

Julekonserten er et tradisjonsrikt samarbeid mellom Valdres sommersymfoni og Hemsingfestivalen. I år blir konserter i Trykkeriet på Fagernes

Nok en gang har Valdres sommersymfoni, i samarbeid med Hemsingfestivalen, gleden av å invitere til en felles julekonsert!

Denne hyggelige juletradisjonen ble arrangert første gang i 2017, og har siden den gang hatt fullsatte saler.

I år blir konserten i den splitter nye Vektersalen på Trykkeriet kulturarena på Fagernes. De kunstneriske ledere for hver festival, Guro Kleven Hagen fra Valdres sommersymfoni, og Eldbjørg og Ragnhild Hemsing fra Hemsingfestivalen, har med seg gode venner og lover vakre toner og julestemning fra start til slutt!

Velkommen på konsert! 😊

Dirigent: Giordano Bellincampi
Solist og konferansier: Herborg Kråkevik
Spilles både 4. og 5. januar

Fem år etter at hun underholdt oss på nyttårskonserten i 2019, får vi nå et gjensyn med Herborg Kråkevik, en av våre aller største sceneartister, med bred erfaring og en imponerende allsidighet. Hun har fått både komipriser og Spellemannspriser, og er like dyktig i musikal og teater som i revy og kabaret.
Sammen med Kristiansand Symfoniorkester under ledelse av tidligere sjefdirigent Giordano Bellincampi, bidrar hun med musikk som sprer håp og glede i det nye året.

PROGRAM:

Georg Friedrich Händel:    La Réjouissance  fra Music for the royal fireworks                                             

Benny Andersson/Björn Ulvaeus Happy New Year                                                                                                            

Benjamin Britten: Dawn (fra Four Sea Interludes)           

 Ludwig van Beethoven: Fra Pastoralsymfonien                                                                      

Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 9  sats 1.                                                                                               

Aram Khatchaturian: Vals fra Masquerade Suit                                                                                  

Jerry Bock: «Sunrise Sunset» fra musikalen ”Spelleman på taket”

Leroy Anderson: Belle of the Ball                                                                        

———-PAUSE—————-                                

Johan Svendsen: Norsk kunstnerkarneval                                                            

Stephen Sondheim: The  Ladies who lunch     fra musikalen « Company»                                  

Antonín Dvořák: Symfoni nr. 9 Fra den nye verden, sats nr.3   Molto Vivace                                          

Otto Nielsen/ Alf Prøysen: Du skal få ein dag

Arthur Honegger: Pacific 231

Torhild Goksøyr/ Einar Skjæraasen Danse mi vise, gråte min sang                                                                                           

Edvard Grieg: Trolltog, fra lyriske stykker  

Nyttårskonsertene er en stolt tradisjon for Stavanger Symfoniorkester.

Kombinasjonen av sprudlende musikk, humor og uformell atmosfære gjør disse konsertene til en musikalsk festaften og perfekt inngang til nytt år. På podiet sitter også sesongens seks unge orkestertalenter.

DATOER
Fredag 05. januar, kl 19:30
Lørdag 06. januar, kl 18:00
Søndag 07. januar, kl 18:00
VARIGHET
Ca. 2 timer og 10 minutter, inkludert pause

Vi ønsker velkommen til nyttårskonsert med dirigent Manfred Honeck og solist Mari Eriksmoen.

Denne sesongens nyttårskonsert blir en tradisjonell wienersk nyttårskonsert med musikk av blant andre Johann Strauss den yngre og Franz Lehár. Manfred Honeck er dirigent, og Mari Eriksmoen er solist.

Lørdagens konsert inngår i Gullserien.

En virvelvind av glede og musikk:
Velkommen til nyttårskonsert for hele familien!

Svartnissen, Ove Rocketroll, Kissa Nissemann og Mr. Caboom lager hver jul familieforestilling i Sola kulturhus. I januar tar de for andre året på rad turen til Fartein Valen, som vi pynter til det ugjenkjennelige for anledningen. Når du går inn dørene er det ingen tvil: her skal vi i sammen feire det nye året!

Inspirert av Last Night of the Proms, avslutningskonserten på den årlige promenadekonsertserien The Proms i Royal Albert Hall i London, inviterer vi hele familien inn i nissenes særegne og skrudde univers.

På podiet blir det gøy og galskap i stilen vi kjenner fra Sola Kulturhus, men med fullt symfoniorkester og et stort kor i tillegg.

Vi får høre nye og gamle nisse-hits arrangert for orkester, i tillegg til storslått, tradisjonell nyttårsmusikk. Det blir skuespill, allsang, overraskelser, kor, gjester og samspill mellom nisser og publikum – alt som skal til for å kickstarte det nye året og å skape nye minner sammen.

SSO opererer vanligvis uten kleskode, men til Barnas nyttårskonsert oppfordrer vi alle til å kle seg ut som staselige konger, tøffe dronninger, skumle prinser og rå prinsesser.

Vi gleder oss til å se dere!

DATOER
Torsdag 11. januar, kl 19:00
Fredag 12. januar, kl 17:00
Lørdag 13. januar, kl 17:00
VARIGHET
Ca. 1 time og 15 minutter, uten pause

Dirigent: Giordano Bellincampi
Solist: Simon Breyer, horn

Richard Strauss: Don Juan (1888)
Richard Strauss: Hornkonsert nr. 2 (1943)
Joseph Haydn: Symfoni nr. 103 (1795)

Giordano Bellincampi, KSOs sjefdirigent 2013–18, leder orkesteret i to praktfulle verk av Richard Strauss. I sitt tonedikt om Don Juan beskriver Strauss den oppdiktede eventyrer og forfører ved hjelp av to tematiske ideer som skildrer kvinnejegerens herjinger, og i tillegg et nydelig romantisk tema.
Vår solohornist Simon Breyer fremfører deretter Richard Strauss’ 2. hornkonsert, et verk fylt av senromantisk prakt og melodisk godt humør.

Etter pausen retter vi oppmerksomheten mot Joseph Haydns symfoni nr. 103, også kalt «paukevirvelsymfonien». Dette var den ellevte av i alt tolv symfonier som ble til skrevet under hans opphold i London, hvor den symfoniske mesteren hadde fått en ny karriere etter nesten 30 år som kapellmester i Schloss Esterházy i Eisenstadt.

Vi ønsker velkommen til nyttårskonsert med dirigent Manfred Honeck og solist Mari Eriksmoen.

Denne sesongens nyttårskonsert blir en tradisjonell wienersk nyttårskonsert med musikk av blant andre Johann Strauss den yngre og Franz Lehár. Manfred Honeck er dirigent, og Mari Eriksmoen er solist.

Lørdagens konsert inngår i Gullserien.

Havet bølger i bakgrunnen av alle de tre verkene på denne konserten: Pjotr Tsjajkovskijs Stormen, Henri Dutilleux’ Cellokonsert og Nikolaj Rimskij-Korsakovs Scheherazade. Truls Mørk er cellosolist og Klaus Mäkelä dirigerer.

Stormen er et av William Shakespeares mest særegne skuespill. Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893) begynte å skrive musikk til historien i 1873 etter et forslag fra sin mentor Vladimir Stasov – siden skrev han musikk også til Romeo og Julie og Hamlet. “Må det være en storm i Stormen?” spurte komponisten Stasov i et brev – han var mer opptatt av kjærlighetshistorien mellom Miranda og Ferdinand. Konklusjonen ble ja, men Tsjajkovskijs orkesterverk hadde plass til både storm og kjærlighet, og til både stille og opprørt hav.

På 1960-tallet ble Henri Dutilleux (1916–2013) spurt om å skrive musikk til 100-årsmarkeringen av Charles Baudelaires død. Det ble ikke noe av, men han ble svært fascinert av dikterens hovedverk Les Fleurs du mal (“Ondskapens blomster”). Diktsamlingen ble grunnlaget for cellokonserten Tout un monde lointain… (“En helt fjern verden”) fra 1970. Hver av de fem satsene tar som utgangspunkt sitater fra Les Fleurs du mal. Tredjesatsens beskrivelse av et sjølandskap kan sende tankene til Claude Debussys musikk om havet.

Nikolaj Rimskij-Korsakov (1844–1908) jobbet i mange år i Den russiske marinen, og på 1860-tallet seilte han jorden rundt i tre år. Hans orkesterverk Scheherazade fra 1888 begynner med en storslått beskrivelse av havet i satsen Havet og Sinbads skip. Sinbad sjøfareren er helten i mange av fortellingene i 1001 natt. Rimskij-Korsakovs musikk beskriver ikke konkrete historier fra samlingen, men kretser rundt rammefortellingen, der den unge kvinnen Scheherazade hver natt forteller historier til den onde kongen for å ikke bli drept.

Nytt år, nye muligheter til å nyte særegne symfonier! I kveld blir det en med kun to fullstendige satser – og en skrevet med frykt for den niende symfonis forbannelse.

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Anders Moberg kl. 18:30. 

Franz Schubert sin symfoni nr. 8 i h-moll betegnes ofte som den store, den som vanligvis er nr. 9. Denne, som kalles «Den ufullendte» skrev han som 25-åring. Bare to satser ble skrevet ferdig, i tillegg finnes det skisser til en tredje sats. Uroppførelsen fant sted i 1865, lenge etter at Schubert døde i 1828, bare 31 år gammel. I sitt arbeid var han på leting etter et eget tonespråk, frigjort fra forbilder som Mozart og Beethoven. Forspillet til førstesatsen i nr. 8 er mørkt og mystisk, fullt av uro. Satsen inneholder depressive musikalske trekk, men har en majestetisk form som stiger til rytmisk villskap. Schuberts egne ord beskriver andanten best: «Sanger sang jeg lenge, flere år, men ville jeg synge en pris til kjærligheten, ble det til smerte». Om den store dirigenten Wilhelm Furtwängler fortelles det at han forlangte en visjonær pianissimo av orkesteret, slik at musikerne nesten ikke våget å spille. Men denne symfonien krever også dynamisk heftighet i førstesatsen.

Jordens sang, Das Lied von der Erde, av Gustav Mahler har undertittel «En symfoni for en tenor- og en alt- eller barytonstemme for orkester». I kveld hører vi den for tenor og baryton. Mahler skrev verket mellom sin 8. og 9. symfoni, i frykt for at hans niende symfoni ville innebære en avskjed med livet – slik det var for Beethoven og Bruckner. Verket er en syklus med seks sanger for tenor og baryton. Tekstene stammer fra Hans Bethges «Den kinesiske fløyte». Deler av sangene er enten strofiske eller behandlet fritt. Det orientalske i tekstene avspeiles knapt i orkesterklangen. Den første sangen kan minne om en første sats, den langsomme andre sang om en annensats, sang tre og fire om en slags scherzo, og nummer seks om en lang, utstrakt finale-adagio. Mahler beskrev verket som «et stort farvel, en avskjed fra ungdom, skjønnhet og vennskap».
 

Klassiske musikkopplevelser i historiske omgivelser på Kongsberg 24-28.januar 2024!

Glogerfestspillene i Kongsberg er en festival for klassisk musikk som finner sted hvert
år, i uke 4. Glogerfestspillene har sitt navn fra Gottfried Heinrich Gloger og hans orgel fra 1765.
I historiske omgivelser, med Kongsberg kirke som hovedarena, presenteres kammermusikk, orkesterverk og kirkemusikk knyttet opp mot et årlig tema. Festspillene har en stor satsning på barn og unge og har arrangementer på en rekke ulike arenaer. 

I 2024 feirer Kongsberg 400 år siden grunnleggelsen av byen i 1624. I anledning jubileet byr Glogerfestspillene på et storslått og variert program. Over 150 utøvere vil være i sving i tillegg til mer enn 300 lokale aktører. Blant utøverne er festspillorganist Anna Lapwood, Barokkanerne, Ragnhild Hemsing, Kringkastingsorkesteret, Norges Ungdomskor, Kongelig norske marines musikkorps, Oslo strykekvartett, Thormod Rønning Kvam, Arnfinn Tobiassen og Ida Løvli Hidle.

Tema for årets festspill er «Malmfull». Programmet er en reise gjennom musikkhistorien, og Kongsberg, hvor hver dag har fått sin periode og bit av de 400 årene. Det blir de store linjene, fra Monteverdi i 1624 onsdag, via Beethovens 9 symfoni i 1824 fredag, frem til Koka Nikoladzes musikkteknologiske sprang i 2024 søndag. 

Noen høydepunkter fra årets program:

Åpningskonsert «Fra Vivaldi til Valdres» Onsdag 24.januar kl. 19.00

Hvordan blir lyden av Vivaldis De fire årstider når de spilles på hardingfele filtrert gjennom folkemusikktradisjonen fra Valdres? Årets åpningskonsert byr på Barokkanerne og Ragnhild Hemsing i et eksepsjonelt samarbeid med utdrag fra Vivaldis De fire årstider, spilt på hardingfele. Sangere, musikere og regissør Hanne Brincker fremfører Monteverdis opera «Il combatimenti di Tancredi e Clorinda» fra 1624 i Kongsberg kirke.
Pris: Fra 200,- til 495,-

Storm og lengsler Torsdag 25.januar kl. 19.30 

Kammermusikk fra perioden «Sturm und Drang» fra Mozarts orgelfantasi i f-moll med Arnfinn Tobiassen til kammermusikk av Beethoven og Schübert med pianist Tor Espen Aspaas, Ragnhild Hemsing og den unge baritonen Äneas Humm.
Pris: Fra 200,- til 495,-

Festkonsert: Ode til gleden. Fredag 26.januar kl 19.00 
Kringkastingsorkesteret fremfører Beethovens 9.symfoni sammen med Norges ungdomskor, solister og Kongsberg egen musikklinje. 100 unge stemmer blir å høre i dette spesielle samarbeidet i Kongsberg musikkteater fredag kveld.
Pris: Ordinær 450,- / Honnør 350,-

Orgelkonsert med Anna Lapwood Lørdag 27.januar kl. 16.00 

Årets festspillorganist Anna Lapwood møter Glogerorgelet. Lapwood er fast organist i Royal Albert Hall i London, direktør ved Pembroke College i Cambridge, hun turnerer jevnlig med symfoniorkestre og er en av de store satsningene til SONY. Lapwood er en banebrytende og nyskapende musiker, og vi ser frem til et eksepsjonelt møte mellom dette unge stjerneskuddet og Glogerorgelet.  
Pris: Fra 200,- til 495,-

Fest og fanfare Søndag 28.januar kl. 19.00

Årets avslutningskonsert byr på Kongelige norske marines musikkorps, pianist Thormod Rønning Kvam og urfremføring av Koka Nikoladzes nyskrevne verk for orgel og mobiltelefoner.
Pris: Fra 200,- til 495,-

Se fullstendig program og kjøp billetter på glogerfestpillene.no
Vi har studentpris på alle våre konserter!

Oppfinnsomhet er stikkordet for kveldens program, som strekker seg over en periode på nærmere 200 år. Hvilke ideer hører du – og hvilke lytter du til?

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Per Dahl kl. 18:30. 

George Benjamin er sesongens «Composer-in-Residence». I kveld får vi høre Tre invensjoner for 24 musikere, et verk bestilt av Salzburg-festivalen og komponert i årene 1993–95. Musikerne består av syv blåsere, fire med messing, harpe og klaver, to på trommer og ni strykere. Assosiasjonene går uvilkårlig til Bachs invensjoner for klaver, men det stemmer nok ikke. «Invensjon» betyr oppfinnelse eller påfunn, noe som er verdt i merke seg i Benjamins verk. Det starter med to ganske korte satser, og fortsetter med en lengre sats som en slags konklusjon. Satsene er forskjellige i instrumentasjon og tempo. I siste og lengste sats står en tung rytmisk puls i kontrast til instrumenteringen som Benjamin er en mester i. Rik instrumentering dominerer verket som helhet.

Satsbetegnelsene i Igor Stravinskijs Konsert i D-dur for fiolin og orkester (1931) kan minne om Bach: Toccata, Aria 1 og 2, samt Capriccio. Stravinskij bemerket også dette, men poengterte at verket er mer kammermusikalsk uten kadens fra solisten. Han har også sagt at de tekniske kravene til verket er relativt små. Det er opp til lytteren å vurdere om det stemmer!

Ludwig van Beethoven skrev ni symfonier. Nr. 2, 4 og 8 står i skyggen av den mektige nr. 3 (Eroica) og symfoniene fra nr. 5 til 9. Beethovens symfonier må likevel ses (på partituret) høres som selvstendige verk og ikke tilsidesettes av de mest spilte. Symfoni nr. 2 står i D-dur og ble skrevet i 1801/02 – samme år som hans «Heiligenstädter Testament», der Beethoven blant annet gir uttrykk for fortvilelse grunnet økende døvhet. Disse problemene har neppe hatt innvirkning på hans komponering. Mye er skrevet og sagt om symfoni nr. 2, men et poeng er det at, i motsetning til Haydns over 100 symfonier og Mozarts over 40, ville Beethoven noe annet med sine ni: Han ville oppfinne symfonien på nytt, noe nr. 2 vitner om. Han ville, som man sa på Beethovens tid, gjør symfonien til en «folketale til menneskeheten». Uansett, symfonien inneholder både vittighet og vrede.

– Kommer i salg senere –

Vi ønsker store og små velkommen til et Konserthus fylt av musikk, kreativitet og glede!

På Oslo-filharmoniens familiedag vil det yre av liv i foajeen og være aktiviteter i hver krik og krok. Dette er startskuddet for feiringen av "Orkesteråret" i samarbeid med De Unges Orkesterforbund (UNOF) og dørene er åpne fra kl. 12:00 til 15:00. 

Konsert: Eventyrskogen
Hva skjer egentlig med trærne når de blir hugget ned? Noen blir til planker, noen blir til papir, noen blir til ved – men visste du at noen drømmer om å bli til musikkinstrumenter? Eventyrskogen er et nyskrevet musikalsk eventyr om trærne som drømmer om å bli til musikkinstrumenter.

Familiekonserten Eventyrskogen spilles i Store Sal hvor publikum sitter i korterassen. Konserten spilles tre ganger; 12:30, 13:30 og 14:30, og du må booke deg inn på én av dem.

Velkommen til en uformell og spennende konsertserie med et variert kunstnerisk program.

I Kammerfest i Valen-serien møter du musikere fra SSO. Her spiller de musikk de selv har valgt ut, noe som skaper en personlig og unik ramme rundt konsertopplevelsen.

Som publikum inviteres du til å sitte rundt musikerne på podiet eller på korbalkongen, slik at du kommer ekstra tett på framførelsen.

Dirigent: Tabita Berglund
Solist: Camilla Tilling, sopran

Lili Boulanger: D’un matin de printemps (1918)
Ludvig Irgens-Jensen: Japanischer Frühling (1957)
Jean Sibelius: Symfoni nr. 5 (1919)

Konsertkvelden innledes med sjarmerende og oppfriskende morgenmusikk av den svært begavede franske komponisten Lili Boulanger, som gikk bort i 1918, bare 24 år gammel.
Sopranen Camilla Tilling, hvis nydelige stemme vi fikk oppleve i Beethovens 9. symfoni i november 2021, fremfører Irgens-Jensens klangskjønne og stemningsfulle sangsyklus, basert på en asiatisk diktsamling med samme tittel.
Jean Sibelius’ storslagne femte symfoni er av mange ansett som hans aller ypperste, og regnes i dag som et høydepunkt blant nordiske symfonier. Det berømte horntemaet («Svanehymnen») i den siste satsen kom over komponisten etter at han så 16 svaner kretse over hjemmet i Järvenpää. I sin dagbok skrev Sibelius: «Svaner! En av mitt livs store
opplevelser! Herre Gud, hvilken skjønnhet!»

Simone Young dirigerer Johannes Brahms' Symfoni nr. 3.

Johannes Brahms (1833−1897) Symfoni nr. 3 ble til i løpet av en intens arbeidsferie sommeren 1883. De fire satsene har mange forbindelser til hverandre, og Brahms’ nære venn Clara Schumann skrev til ham at de fremstod som ett stykke, «som ett hjerteslag, hver av dem en juvel». Om den tredje satsen skrev hun at «den fremstår som en perle, men den er grå, omgitt av en melankoliens tåre …» Innledningen til symfonien har fellestrekk med den tredje symfonien til hennes avdøde ektemann og Brahms’ mentor Robert Schumann.

Velkomen til Hemsingfestivalen og til Valdres!

Det er ei stor glede for oss å ynskje velkomen til ein ny Hemsingfestival i veke 6, frå torsdag 8. til sundag 11. februar 2024 der store internasjonale stjerner frå heile verda kjem til den vesle fjellbygda vår, Aurdal, med rundt 700 innbyggjarar. Me gler oss til å presentere eit spennande og variert program med fantastiske musikarar.

Simone Young dirigerer musikk av tre komponister på toppen av sin skaperkraft: Johann Sebastian Bachs Ricercar arrangert av Anton Webern, Edward Elgars Cellokonsert med solist Sheku Kanneh-Mason og Johannes Brahms’ Symfoni nr. 3.

I 1738 ble komponisten Carl Philip Emanuel Bach ansatt ved kronprins Fredriks hoff i Berlin – to år senere ble Fredrik kronet til konge av Preussen. I 1747 kom Carl Philips far Johann Sebastian Bach (1685–1750) på besøk og imponerte kongen med sitt spill. Kong Fredrik ga J.S. Bach en utfordring – å skrive en seksstemt fuge over en gitt melodi. Resultatet ble et mesterverk – kjent som Ricercar fra Det musikalske offer. Stykket har siden blitt arrangert av en rekke komponister, med Anton Weberns orkestrering fra 1935 som en av de mest spilte.

Edward Elgars (1857–1934) berømmelse tok av under den edvardianske æraen, en sorgløs britisk storhetstid oppkalt etter kong Edward VII, som regjerte fra 1901 til 1910. Elgar ble i løpet av tiåret den første engelskmann på flere hundre år som oppnådde internasjonal anerkjennelse som komponist. Fra 1914 knuste Første verdenskrig drømmer og fremtidshåp både i Stobritannia og resten av Europa. Elgars Cellokonsert fra 1919 bærer i seg mye av sorgen komponisten bar på i etterkrigsårene, men stemningen lysner utover i verket.

Johannes Brahms (1833−1897) Symfoni nr. 3 ble til i løpet av en intens arbeidsferie sommeren 1883. De fire satsene har mange forbindelser til hverandre, og Brahms’ nære venn Clara Schumann skrev til ham at de fremstod som ett stykke, «som ett hjerteslag, hver av dem en juvel». Om den tredje satsen skrev hun at «den fremstår som en perle, men den er grå, omgitt av en melankoliens tåre …» Innledningen til symfonien har fellestrekk med den tredje symfonien til hennes avdøde ektemann og Brahms’ mentor Robert Schumann.

Kveldens konsert tar publikum med på restaurering av et musikalsk freskomaleri, og videre til en usedvanlig kort symfoni – til Mahler å være.

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Kristin Bade Veire kl. 18:30. 

Konsertoverskriften utelater det betydelige første verket Rendering (1988–90) av Luciano Berio. Navnet betyr interpretasjon, foredrag, gjengivelse og oversettelse, og i dreier seg her om Schubert. Berio – en usedvanlig talefør komponist – skriver at verket tar utgangspunkt i Schuberts skisser til en symfoni nr. 10. Her handler det ikke om rekonstruere eller fullføre. Berio sammenligner arbeidet sitt med restaurering av et freskomaleri; en oppfriskning av gamle farger uten forsøk på å skjule skadene. Til og med tomme flekker skal komme til uttrykk. Vi hører en musikalsk vev som stadig forandrer seg, en referanse til et par sene verker av Schubert. Noen steder er uttrykket «quasi senza suono», så å si lydløst.

Gustav Mahler skrev symfoni nr. 4 i G-dur i årene 1899–1901. Det er for sopran og stort orkester, men uten tromboner og tuba. Mahlers fjerde, også kalt «Wunderhorn-symfonien», er en slags lovsang til gleden – både i dette livet og i det hinsidige. Hovedtemaet i førstesatsen er høytidelig i fiolinene, med et sanglig sidetema i celloene. Andre sats har undertittel «Vennen Hein spiller opp». Hein viser til en figur fra tysk folklore som representerte døden, men den viser seg her fra sin vennlige side. Kanskje ville Mahler i tredjesatsen fremstille paradiset. Motiver fra de to første satsene setter her inn. Mest virkningsfullt er likevel E-dur-innslaget som innvarsler siste sats, Wunderhorn-Lieder, hentet fra folkediktsamlingen «Des Knaben Wunderhorn». Etter et kort forspill i siste sats, synger sopranen «Das himmlische Leben» («Vi nyter de himmelske gleder») som er den siste sangen i folkediktsamlingen, og som hele symfonien bygger på.

Dirigent: Julian Rachlin
Solist: Mischa Maisky, cello

Pjotr Tsjajkovskij: Nocturne (1873)
Max Bruch: Kol Nidrei (1880)
Camille Saint-Saëns: Cellokonsert nr. 1 (1872)
W.A. Mozart: Symfoni nr. 40 (1788)

Et av sesongens høydepunkter inntreffer når den verdenskjente mestercellisten Mischa Maisky gjester Kildens konsertsal. Etter hans suksessfulle solodebut med Leningradfilharmonien i 1965, har han i fem tiår hatt internasjonalt ry som en musiker i det absolutte toppsjiktet.
Denne musikalske festaften byr han på tre klangskjønne og melodiske favoritter fra cellorepertoaret.
Etter pause fremfører Julian Rachlin og KSO Mozarts vidunderlige 40. symfoni. Denne komposisjonen ble i likhet med symfoni nr. 39 og 41 til i løpet av noen sommeruker i 1788, og alle regnes blant musikkhistoriens absolutte mesterverk.

Opplev en uforglemmelig kveld med to av verdens mest anerkjente klassiske musikere, i en eksklusiv recital i Fartein Valen.

Pianisten Leiv Ove Andsnes og Matthias Goerne, den uttrykksfulle tyske barytonen og sesongens residensmusiker, forener sine enestående kunstneriske ferdigheter i en unik konsertopplevelse.

Dette er en sjelden mulighet til å oppleve to av verdens mest fremtredende musikere på samme scene. Med sin utrolige teknikk, uttrykksfulle tolkning og umiskjennelige scenetilstedeværelse, vil Andsnes og Goerne ta deg med på en musikalsk reise som garantert berører.

Thomas Adès’ musikk fra skandaleoperaen Powder Her Face innleder en konsert der Alpesh Chauhan dirigerer to av Sergej Rachmaninoffs mest populære verk: Rapsodi over et tema av Paganini med Stephen Hough som solist og Symfoni nr. 2.

Britiske Thomas Adès (f. 1971) er en vår tids mest fremførte orkesterkomponister. Han vakte for alvor oppsikt med kammeroperaen Powder Her Face i 1995, og orkestersuiten i tre satser har blitt et av hans mest populære verk. Operaen handler om den skotske sosietetskvinnen og hertuginnen Margaret Campbell, hovedpersonen i en av 1960-tallets største sexskandaler. Operaen skapte også oppstyr med svært eksplisitt innhold, men for Thomas Adès ble den først og fremst et springbrett til store oppdrag og berømmelse.

Den italienske fiolinisten Niccolò Paganini (1782–1840) var en skandaleombrust superstjerne på sitt instrument på 1800-tallet. Han var også komponist, og musikken hans satte en ny standard for fiolinteknikk. Mest kjent er en samling solostykker fra tidlig i karrien han kalte 24 capricer. Caprice nr. 24 er en serie halsbrekkende virtuose variasjoner og har inspirert mange komponister siden. Sergej Rachmaninoff skrev i 1934 24 nye variasjoner basert på den ene capricen og samlet dem i Rapsodi over et tema av Paganini for piano og orkester.

Sergej Rachmaninoff hadde sitt store gjennombrudd i 1901 med Pianokonsert nr. 2, og de neste årene ble hektiske med lite tid til å komponere. Løsningen ble å flytte til Dresden sammen med familien i tre års tid – en by med et fantastisk musikkliv der han samtidig kunne være anonym. Ensomheten bar frukter − Rachmaninoff fullførte Symfoni nr. 2 i 1907 og dirigerte selv urfremførelsen i St. Petersburg i januar 1908. Symfonien ble en ny triumf for komponisten, og er til dags dato den desidert mest populære av hans symfonier.

Italia-reiser på 1700-tallet var åpenbart en god idé, særlig for unge musikalske geni. Kveldens oppfordring er enkel: Lytt til ungdommen!

Som 14-åring skrev W. A. Mozart en gruppe symfonier på sin Italia-reise (1769–71). Nr. 10 KV 74 i G-dur er i to satser, siden de to første delen er forbundet med hverandre. Verket har et typisk italiensk preg; det er elegant, oppfinnsomt i tematikken og rikt på kontraster.

Johann Christian Bach var den yngste av J. S. Bach sine komponerende sønner. Han skrev mer enn 90 symfonier, ouverturer, operaer, solo-konserter og kirkemusikk, og hadde en betydelig påvirkning på den unge Mozart som hørte ham i London. Stilen til Johann Christian, kalt «London Bach», betegnes gjerne som galant eller rokokko, med innslag av «Sturm und Drang». Det er ingen overdrivelse å si at hans eneste moll-symfoni, den særegne nr. 6 op. 6, peker fremover både mot klassikk og romantikk.

Thomas Linley jr. ble kalt «den engelske Mozart». Han traff også Mozart på en Italia-reise, men døde bare 22 år gammel. Hans fiolinkonsert fortjener å bli hørt, det samme gjelder Mozart første fiolinkonsert i B-dur (1775) der særlig den uttrykksfulle og melodipregede langsomme satsen gir et sterkt inntrykk. Innen dette verket avslutter konserten, får vi høre en symfoni i Ess-dur av Josef Myslivecek, som også møtte Mozart i Italia. Av Giovanni Battista Martini, som en tid var Mozarts lærer, får vi en Allegro fra den første sonaten. Deretter følger Mozart og hans Querite primum regnum Dei, Søk først Guds rike (og hans rettferdighet), som egentlig er for kor. Martini skrev et verk med samme tittel, som Mozart kopierte.

Dirigent: Michael Schønwandt
Solist: Alexandra Conunova, fiolin

Fiolinisten Alexandra Conunova fikk i 2012 sitt gjennombrudd som prisvinner i Joseph Joachim International Violin Competition.
Denne kvelden er hun solist i Jean Sibelius’ personlige og fascinerende fiolinkonsert, preget av dramatikk, romantikk og livlig tematisk fantasi. Den intense finalesatsen har blitt beskrevet som en polonese for tre isbjørner! Den danske dirigentnestoren Michael Schønwandt åpner konserten med landsmannen C.F.E. Hornemans ouverture til operaen Aladdin, og avslutter med Felix Mendelssohns 3. symfoni – inspirert av et besøk på Holyrood Palace i Edinburgh, «where Queen Mary lived and loved».

PROGRAM:

C.F.E. Horneman: Ouverture fra Aladdin (1864)

Jean Sibelius: Fiolinkonsert (1905)

Felix Mendelssohn: Symfoni nr. 3, «Den skotske» (1842)

Er du hjemme i fødselspermisjon? Ta med deg babyen og kom på konsert!

Velkommen til Oslo-filharmoniens konserttilbud for familier med de minste barna. Vi har tilpasset repertoaret til sarte ører og stiller med et mindre orkester. Her kan du få prøve ut en ny opplevelse sammen med babyen din.

Velkommen til en lydtilpasset, passe lang, hyggelig og stemningsfull konsert. Her kan du og den lille sammen få oppleve et lite orkester som har samlet et knippe verk tilpasset sarte ører. Musikken er primært for de voksne, men opplevelsen kan dere dele. Du får to seter for prisen av én billett, da kan du ha stellebag, koseteppe eller yndlingsbamsen på den ledige stolen. Passer for babyer og de minste barna.

Vi spiller et utvalg klassiske stykker, både litt kjent og litt ukjent, og alt i et format som passer for nybakte foreldre og pludrende små konsertgjengere. Barnevognen må settes i garderoben, men du kan ha med deg teppe, bag, puter, smokker, flasker og så videre inn i salen.

Velkommen til en hyggelig musikkopplevelse sammen med babyen!

Når du kjøper en billett til denne konserten, får du automatisk reservert to seter. Du betaler bare for én billett.

Italia-reiser på 1700-tallet var åpenbart en god idé, særlig for unge musikalske geni. Kveldens oppfordring er enkel: Lytt til ungdommen!

Som 14-åring skrev W. A. Mozart en gruppe symfonier på sin Italia-reise (1769–71). Nr. 10 KV 74 i G-dur er i to satser, siden de to første delen er forbundet med hverandre. Verket har et typisk italiensk preg; det er elegant, oppfinnsomt i tematikken og rikt på kontraster.

Johann Christian Bach var den yngste av J. S. Bach sine komponerende sønner. Han skrev mer enn 90 symfonier, ouverturer, operaer, solo-konserter og kirkemusikk, og hadde en betydelig påvirkning på den unge Mozart som hørte ham i London. Stilen til Johann Christian, kalt «London Bach», betegnes gjerne som galant eller rokokko, med innslag av «Sturm und Drang». Det er ingen overdrivelse å si at hans eneste moll-symfoni, den særegne nr. 6 op. 6, peker fremover både mot klassikk og romantikk.

Thomas Linley jr. ble kalt «den engelske Mozart». Han traff også Mozart på en Italia-reise, men døde bare 22 år gammel. Hans fiolinkonsert fortjener å bli hørt, det samme gjelder Mozart første fiolinkonsert i B-dur (1775) der særlig den uttrykksfulle og melodipregede langsomme satsen gir et sterkt inntrykk. Innen dette verket avslutter konserten, får vi høre en symfoni i Ess-dur av Josef Myslivecek, som også møtte Mozart i Italia. Av Giovanni Battista Martini, som en tid var Mozarts lærer, får vi en Allegro fra den første sonaten. Deretter følger Mozart og hans Querite primum regnum Dei, Søk først Guds rike (og hans rettferdighet), som egentlig er for kor. Martini skrev et verk med samme tittel, som Mozart kopierte.

I Ridder Blåskjeggs borg skjules grusomme hemmeligheter bak låste dører. Jennifer Johnston og Gerald Finley er solister i Béla Bartóks opera. Klaus Mäkelä dirigerer også Franz Schuberts Der Tod und das Mädchen i Gustav Mahlers orkesterversjon.

I sangen Der Tod und das Mädchen – på norsk “Døden og piken” – ser en liten jente seg en nifs, skyggeaktig skikkelse og ber den om å la henne være i fred. Døden svarer at han kommer som en venn, og at hun snart skal sove i hans armer. Schubert skrev sangen til en tekst av Matthias Claudius i 1817, og tok den frem igjen da han ble alvorlig syk vinteren 1824. Pianostemmen fra sangen ble utgangspunktet for andresatsen i Strykekvartett nr. 14, et av Schuberts mest berømte verk. Gustav Mahler orkestrerte strykekvartetten i 1894.

I Béla Bartóks opera Ridder Blåskjeggs borg er det den unge kvinnen Judith som ser døden i hvitøyet. Hun presser ektemannen Blåskjegg til å åpne de låste dørene i sin hemmelighetsfulle borg. Den første skjuler et torturkammer, den neste et skattkammer. En tredje skjuler en innsjø av tårer. Bak den syvende og siste venter gjenferdene av Blåskjeggs tidligere koner – alle drept av Blåskjegg. Operaen bygger på et fransk folkeeventyr og inneholder noe av Bartóks vakreste, men også mest uhyggelige musikk.

Fortid, samtid og framtid møtes i en og samme konsertsal denne februarkvelden – samlet av tonene til Ratkje, Glieres og Brahms.

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Tianyi Lu kl. 18:30. 

Maja S. K. Ratkje er en av Norges ledende komponister i sin generasjon, og var den første som mottok Arne Norheims komponistpris (2001). Hun skriver ofte teknologisk baserte verker. De favner vidt, og hun samarbeider med musikere fra ulike felt. Ratkje har skrevet orkesterverk, kammermusikk, verk for stemmer og multimedia-musikk. I kveld er det bestillingsverket «Essensen av Stavanger 2025» som står for tur.

Reinhold Glieres hornkonsert fra 1951 er et av komponistens mest kjente verk. Den ble skrevet for hornisten Valerij Polikh, som også skrev en kadens (parti der solisten får utfolde seg) til den. Hornkonserten med sine tre satser har et nyklassisistisk preg, men med innslag av romantisk melodikk.

Johannes Brahms skrev fire symfonier. Det var først i moden alder han begynte å skrive i denne formen, siden slagskyggen av Beethoven var så stor. Brahms var 50 år da nr. 3 i F-dur (1883) ble til. Uroppførelsen samme år ble en stor suksess, og verket er blitt hans «Eroica». Kjernemotivet preger hele verket; noen ganger «kjemper» det, andre ganger er det elegisk. Andresatsen, andante, er noe av det vakreste man hører av symfonisk musikk. Klarinetten og fagotten står for et smertelig vakkert tema, men det kommer ikke igjen. Tredjesatsen er ingen scherzo, snarere en romanse. I siste sats er det trombonene som gjør mest inntrykk; de er nesten fryktinngytende når de setter inn, og det klagende motivet fra andresatsen kommer igjen. Hovedtemaet fra første sats kommer igjen mot slutten, inntil satsen klinger ut.

Vasily Petrenko er dirigent når Sergej Prokofjev ser seg tilbake i sin Symfoni nr. 7 og Øyvind Torvund ser inn i fremtiden i sine To symfoniske dikt.

Øyvind Torvund (f. 1976) skrev To symfoniske dikt for Oslo-filharmonien, som urfremførte dem sammen med Vasily Petrenko i 2019. Det første diktet heter Morgon i skogen − en scene der skogen våkner til idyllisk fuglesang, men gradvis overtas av trafikk og støy. Torvund ønsker å skape en organisk lydverden i musikken, uten å bruke autentiske lyder fra naturen. Det andre stykket, Ein tur inn i framtida, begynner med en marsj og en plystret melodi som illustrerer at noen skal ut på tur. På veien møter turgåerne roboter og mye annet ukjent.

Sergej Prokofjev (1891–1953) forlot hjemlandet Russland under revolusjonen i 1917. Etter nesten 20 år i Vesten vendte han tilbake som en berømt komponist. Under andre verdenskrig opplevde han stor suksess, men etter krigen skjerpet Stalin sin hard linje overfor kunstnere, og Prokofjev levde sine siste år i frykt, med dårlig helse og dårlig råd. Symfoni nr. 7 fra 1952 kan minne om Prokofjevs balletter Askepott og Romeo og Julie, og har blitt tolket som et nostalgisk tilbakeblikk på komponistens barndom.

Sergej Prokofjev ser seg tilbake i sin Symfoni nr. 7 – Øyvind Torvund ser inn i fremtiden i sine To symfoniske dikt. Denis Kozhukin er solist i George Gershwins Rhapsody in Blue og Vasily Petrenko dirigerer.

Øyvind Torvund (f. 1976) skrev To symfoniske dikt for Oslo-filharmonien, som urfremførte dem sammen med Vasily Petrenko i 2019. Det første diktet heter Morgon i skogen − en scene der skogen våkner til idyllisk fuglesang, men gradvis overtas av trafikk og støy. Torvund ønsker å skape en organisk lydverden i musikken, uten å bruke autentiske lyder fra naturen. Det andre stykket, Ein tur inn i framtida, begynner med en marsj og en plystret melodi som illustrerer at noen skal ut på tur. På veien møter turgåerne roboter og mye annet ukjent.

George Gershwin (1898–1937) skrev sin første store hit Swanee i 1919. De neste årene skrev han Broadway-musikaler mens han studerte klassisk musikkteori og orkestrering. I 1922 skrev han Blue Monday, en slags jazzopera som kombinerte elementer fra jazz og klassisk musikk. Året etter fikk Gershwin spørsmål fra berømte bandlederen Paul Whiteman om han kunne skrive et stykke for piano og jazzorkester. I februar 1924 ble George Gershwins Rhapsody in Blue spilt for aller første gang i hans hjemby New York, og ble en kjempesuksess.

Sergej Prokofjev (1891–1953) forlot hjemlandet Russland under revolusjonen i 1917. Etter nesten 20 år i Vesten vendte han tilbake som en berømt komponist. Under andre verdenskrig opplevde han stor suksess, men etter krigen skjerpet Stalin sin hard linje overfor kunstnere, og Prokofjev levde sine siste år i frykt, med dårlig helse og dårlig råd. Symfoni nr. 7 fra 1952 kan minne om Prokofjevs balletter Askepott og Romeo og Julie, og har blitt tolket som et nostalgisk tilbakeblikk på komponistens barndom.

Dirigent: Julian Rachlin

Solist: Sarah McElravy, bratsj

Den engelske komponisten William Walton beveget seg sømløst mellom ulike sjangere. Hans bratsjkonsert fra 1929 er både seriøs, fengende og underholdende. Sarah McElravy, som gjester KSO for andre gang, vil under konserten få mange muligheter til å vise frem bratsjens klanglige og tekniske muligheter.
Beethovens 7. symfoni ble allerede ved urfremføringen 1812 en publikumsfavoritt. 198 år senere sørget innslag av symfonien i den Oscar-belønnede filmen Kongens tale for at også et nyere publikum fikk kjennskap til den tyske mesterens makeløse genialitet.

PROGRAM:

Modest Musorgskij: Forspill til Khovanstsjina 

William Walton: Bratsjkonsert (1929)

Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 7 (1812)

Publikum får her en times utdrag fra Giuseppe Verdis vakre opera, Otello med noen av Norges beste solister.

Otello er en opera i fire akter fra 1887 med musikk av Giuseppe Verdi og libretto av Arrigo Boito etter William Shakespeares skuespill Othello. Stykket ble skrevet ferdig da Verdi var 74 år gammel, og var hans nest siste opera. Den hadde mer avansert instrumentering og mer psykologisk rollebesetning. Otello var det andre forsøket Verdi gjorde på å skrive en opera basert på Shakespeare etter Macbeth i 1847, som fikk en dystrere utgave i 1865. I vår versjon får publikum et dypdykk i relasjonen mellom Otello og Desdemona og Jago.

Medvirkende

Otello: Thomas Ruud, tenor
Desdemona: Hamida Kristoffersen, sopran
Jago: Jørgen Backer, baryton
Stefan Ibsen Zlatanos, klaver

Billetter

For å sikre deg billett anbefaler vi å kjøpe denne gjennom TicketCo.
Forutsatt at det ikke er helt utsolgt kan billetter også kjøpes i døra før konserten.
Dersom det er utsolgt på TicketCo kan du ta kontakt på sms samme dag, da vi av og til får avbestillinger. Send sms til 95 23 24 01.

Vi har ikke plassbilletter, så vi anbefaler å møte opp når dørene åpner 30 min før forestillingen begynner. På den måten kan du reservere gode sitteplasser og så ev ta en tur i baren ved siden av oss.
Bar

Vi har ikke skjenkebevilling på Gamle Raadhus Scene lenger, men fortvil ikke. Skyggesiden bar ligger rett utenfor døren vår. Der kan publikum nyte noe godt i glasset før konsert. Skyggesiden har også fantastiske burgere, byens beste pommes frites og annet snadder, men det er lurt å gå opp på Gamle Raadhus Scene og reservere plass først. Da får du bedre plass.

Adresse

Gamle Raadhus Scene, Christiania torv 1

Det oransje huset til høyre for deg når du står med ryggen til statuen av HANSKEN på Christiania torv og ser nedover Rådhusgaten mot Operaen.
Rett ved siden av Rådhusgata 30.

Bruksanvisning for billettbestilling

Når du har kommet inn på siden til TicketCo, velger du først antall billetter, deretter trykker du på den gule knappen hvor det står «BESTILL».
Deretter trykker du «FORTSETT». Du kommer nå til en meget enkel registrering (registrer kun ett navn på alle billettene, så sparer du masse tid).
Til slutt kommer du til en betalingsside, der du trenger Bank-ID for å få betalt.

Hvis du av en eller annen grunn ikke får til å bestille billetter via TicketCo, kan du sende en
e-post til:  info@operatilfolket.no

PublikUng

PublikUng er en organisasjon som senker terskelen blant unge for å gå på opera og konserter med klassisk musikk. Visjonen er å spre interessen for disse kulturformene og gjøre dem mer tilgjengelig for dem mellom 18 og 30 år. PublikUng har nå i underkant av 2000 medlemmer og det koster kun kr 50,- å bli medlem. Den eneste regelen er at dersom du har mottatt gratis eller veldig billig billett til en konsert/forestilling, er påmeldingen bindende. Du MÅ da benytte deg av billetten din. Gjør du ikke det, vanker det dessverre en bot. Det er alltid lang venteliste og en annen som vil gå i ditt sted, hvis du ikke kan. Gi oss derfor beskjed dersom du ikke benytter billetten din likevel. Du kan gi den til en venn også.
Meld deg på via publikung.no

Bli medlem i Opera til folket

Medlemskap har en engangspris på kr 100,- og gir deg bl.a. rabatterte billetter på de fleste billetter på Gamle Raadhus Scene! Ved påmelding vil du få tilsendt en e-post med betalingsinfo. Gå inn på forsiden til Opera til folket og meld deg på. Scroll helt nederst på siden.

 Spennende familiekonsert der det handler om koblingen mellom musikk og naturfag.

Lydo er utviklet av Stavanger Symfoniorkester i samarbeid med Equinors talentutviklingsprogram Morgendagens helter. Målet er å stimulere til økt kjennskap og interesse for realfag med musikk som inngangsport. Lydo oppfordrer til innovasjon og engasjerer barn og ungdom til å eksperimentere og utforske.

Velkommen til en uformell og spennende konsertserie med et variert kunstnerisk program.

I Kammerfest i Valen-serien møter du musikere fra SSO. Her spiller de musikk de selv har valgt ut, noe som skaper en personlig og unik ramme rundt konsertopplevelsen.

Som publikum inviteres du til å sitte rundt musikerne på podiet eller på korbalkongen, slik at du kommer ekstra tett på framførelsen.

Richard Wagner skapte et veiskille i musikkhistorien med sine operaer og ble et idol for Anton Bruckner og mange andre komponister. Ingo Metzmacher dirigerer orkestermusikk fra Wagners opera Parsifal og Bruckners Symfoni nr. 7.

Richard Wagner (1813–1883) slo gjennom med operaen Den flyvende hollender i 1843. I de neste tiårene revolusjonerte han operasjangeren og ble en av 1800-tallets mest innflytelsesrike kunstnere uansett kunstform. Ideen til Parsifal skal ha oppstått i 1857, men det tok 25 år før den ble ferdig, og det ble Wagners siste opera. Han skrev selv librettoen basert på middelalderlegendene om Den hellige gral. På programmet står Forspill til første akt og Langfredagsmusikk fra tredje akt.

Anton Bruckner (1824–1896) oppdaget musikken til Richard Wagner på 1860-tallet, og den elleve år eldre komponisten skulle bli hans store forbilde. Bruckner skrev sine første symfonier i Wien, og de ble til dels hardt kritisert – Wagners musikk hadde skapt harde fronter i byen. Bruckner valgte derfor i 1884 å legge urfremførelsen av sin Symfoni nr. 7 til Leipzig. Der ble den en stor suksess og et gjennombrudd for komponisten. Andresatsen er en hyllest til Wagner, som døde i 1883. Symfoni nr. 7 har siden vært et av Bruckners mest populære verk.

Eivind Buene, Sergej Prokofjev og Pjotr Tsjajkovskij. Det er duket for en kveld med spenning, forventning, sinne, og temperament! Men også: dysterhet, melankoli og sorg.

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Timothy Miller kl. 18:30. 

Eivind Buene, en av de fremste norske komponister i sin generasjon, har en imponerende verkliste for både orkester, ensembler og mindre besetninger. Han er også en fremragende skribent, med flere utgitte romaner. Det er knyttet stor spenning til kveldens bestillingsverk til «Essensen av Stavanger 2025».

Sergej Prokofjev skrev tre klaverkonserter, der nr. 3 er den mest kjente og spilte. Nr. 2 i g-moll (1913, revidert 1923) ble ved uroppførelsen en skandale; flere forlot salen på grunn av alle dissonansene i harmonikken, men komponisten likte seg i denne rollen. Konserten inneholder mange harmoniske rykk og støt. Prokofjevs særegne motorikk i andresatsen kan gjøre det vanskelig for lytterne å sitte rolig. Siste sats bearbeider en følelsesladet russisk folkemelodi. Lederen av den russiske balletten i Paris, Diaghilev, ville ha denne i sin ballettpantomime «som en dansende figur på Lels måte». Lel var en hyrde i et gammelt russisk sagn.

Som siste verk denne kvelden hører vi nok en russer; Peter Tsjajkovskij med symfoni nr. 5 i e-moll. Verket kan fremføres for sentimentalt, men når dette unngås er det lett å la seg berøre av vekslingen mellom dyster melankoli, sart lyrikk og ville temperamentsutbrudd. Innledningen til første sats er en dyster sørgemarsj, sunget av klarinetter med dype toner og mørk klang i strykerne. Andresatsen er ekstra følelsesladet, men hvis den spilles ut mot ekstremene er det vanskelig å ikke følge med i det melankolske forløpet. I scherzoen viser Tsjajkovskij seg som den fremragende instrumenteringskunstneren han kunne være. Siste sats er hektisk, med stigninger opp mot det grandiose. Stormløpet mot slutten uttrykker stor optimisme med sin slagkraft.

Fædrelandsvennen og Kristiansand Symfoniorkester har gleden av å ønske hjertelig velkommen til nok en fullpakket utgave av ønskekonserten, denne gang dirigert av Cathrine Winnes.

Nøyaktig hvilke klassiske mesterverk som skal fylle Kilden denne kvelden, er det du som bestemmer. I løpet av vinteren vil Fædrelandsvennen presentere både de ulike alternativene
du kan velge mellom, og hvordan du avgir din stemme.

Fædrelandsvennens abonnenter får 25 % rabatt på ordinær billett.

Eivind Buene, Sergej Prokofjev og Pjotr Tsjajkovskij. Det er duket for en kveld med spenning, forventning, sinne, og temperament! Men også: dysterhet, melankoli og sorg.

Eivind Buene, en av de fremste norske komponister i sin generasjon, har en imponerende verkliste for både orkester, ensembler og mindre besetninger. Han er også en fremragende skribent, med flere utgitte romaner. Det er knyttet stor spenning til kveldens bestillingsverk til «Essensen av Stavanger 2025».

Sergej Prokofjev skrev tre klaverkonserter, der nr. 3 er den mest kjente og spilte. Nr. 2 i g-moll (1913, revidert 1923) ble ved uroppførelsen en skandale; flere forlot salen på grunn av alle dissonansene i harmonikken, men komponisten likte seg i denne rollen. Konserten inneholder mange harmoniske rykk og støt. Prokofjevs særegne motorikk i andresatsen kan gjøre det vanskelig for lytterne å sitte rolig. Siste sats bearbeider en følelsesladet russisk folkemelodi. Lederen av den russiske balletten i Paris, Diaghilev, ville ha denne i sin ballettpantomime «som en dansende figur på Lels måte». Lel var en hyrde i et gammelt russisk sagn.

Som siste verk denne kvelden hører vi nok en russer; Peter Tsjajkovskij med symfoni nr. 5 i e-moll. Verket kan fremføres for sentimentalt, men når dette unngås er det lett å la seg berøre av vekslingen mellom dyster melankoli, sart lyrikk og ville temperamentsutbrudd. Innledningen til første sats er en dyster sørgemarsj, sunget av klarinetter med dype toner og mørk klang i strykerne. Andresatsen er ekstra følelsesladet, men hvis den spilles ut mot ekstremene er det vanskelig å ikke følge med i det melankolske forløpet. I scherzoen viser Tsjajkovskij seg som den fremragende instrumenteringskunstneren han kunne være. Siste sats er hektisk, med stigninger opp mot det grandiose. Stormløpet mot slutten uttrykker stor optimisme med sin slagkraft.

Gabriel Fauré, Maurice Ravel og Francis Poulenc representerer en gullalder av fransk kor- og orkestermusikk. I Faurés Requiem og Poulencs Gloria forenes alvor og livsglede i varme og kraftfulle budskap. Kazuki Yamada dirigerer.

Maurice Ravel (1875–1937) skrev Pavane pour une infante défunte, “Pavane for en død prinsesse”, for piano i 1899. Han studerte ved konservatoriet i Paris med Gabriel Fauré som lærer. Pavane var en danseform som hadde sin storhetstid ved det spanske hoffet på 1500-tallet. Fauré skrev en Pavane i 1887 som ble et av hans mest kjente verk. Ravels stykke er ikke sørgemusikk – han så for seg en spansk prinsesse i langsom prosesjonsdans ved renessansens spanske hoff. Stykket ble svært populært, og Ravel orkestrerte det i 1910.

Francis Poulenc (1899–1963) slo gjennom som komponist i 1920-tallets livsglade Paris med den vittige, elegante og erotisk ladede balletten Les biches. I 1936 tok både livet og musikken hans en brå vending da en nær venn døde i en trafikkulykke. Han reiste like etterpå til pilgrimsstedet Rocamadour og skrev siden en rekke verk over religiøse temaer. Poulenc skrev sitt Gloria for sopran, kor og orkester i 1959. Her kommer både hans tro, livsglede og humor til uttrykk. Han sa at en av kimene til verket var da han så en gjeng munker spille fotball.

Gabriel Faurés (1845–1924) Requiem er komponistens mest kjente verk og et av verdens mest fremførte verk for kor og orkester. Mens flere kjente dødsmesser preges av sterke kontraster og intense satser om dommedag, er Faurés musikk preget av ro, lysere stemninger og et positivt bilde av “den evige hvile”. Som organist hadde Fauré spilt i uttallige begravelser, og hadde lyst til å fremstille døden på sin egen måte. På spørsmål om hvorfor han skrev det, svarte han: “for ingenting … for moro skyld, om det er lov å si det!”

Dirigent: Marit Tøndel Bodsberg
Solister: Ann Helen Moen, sopran og Magnus Ingemund Kjelstad, baryton
Resitasjon: Henrik Rafaelsen
Medvirkende: Kilden Vokalensemble

Ej för de starka i världen
men för de svaga.
Ej för krigare men för bönder som plöjt
sin jordlott utan att klaga
spelar en gud på flöjt.

Slik begynner teksten i den lyriske suite, som Lars-Erik Larsson og Hjalmar Gullberg skapte i 1940. Den har blitt en umistelig del av den svenske kulturskatten og vil utgjøre selve finalen av kvelden!

Reflekskledde veiarbeidere inspirerte Holly Harrison da Sydney stengte ned under pandemien. Eivind Aadland dirigerer musikk av Harrison, Ludwig van Beethoven og Frédéric Chopin, med Yeol Eum Son som solist i Chopins Pianokonsert nr. 2.

Australske Holly Harrison (f. 1988) lot seg inspirere av selvlysende veiarbeidere da hun skrev orkesterverket Hi-Vis. Tittelen er en forkortelse for high-visibility clothing, på norsk refleksklær. Under nedstengningen i 2020 pågikk det omfattende veiarbeid på kvelds- og nattestid utenfor hjemmet hennes i Sydney. Harrison syntes all boringen, pipingen og blinkingen var en oppkvikkende påminnelse om at det fantes mennesker der ute. Eivind Aadland dirigerte urfremførelsen med Tasmania Symfoniorkester våren 2022.

Frédéric Chopin (1810–1849) hadde akkurat fylt 20 år da han urfremførte sin Pianokonsert nr. 2 i hjembyen Warszawa i mars 1830. Han skrev den drømmeaktige andresatsen året før, heftig avstandsforelsket i en jevnaldrende sopran. Pianoet var med i all musikken Chopin skrev, og pianokonsertene var hans eneste orkesterverk – en slags nødvendighet for slå gjennom som pianokomponist. Pianokonserten stod på Chopins første konsertprogram da han kom til Paris i 1832, der han snart ble utropt til sin tids store nyskaper ved klaveret.

Høsten 1806 besøkte Ludwig van Beethoven (1770–1827) greven Franz von Oppersdorff på slottet hans, som i dag ligger helt sør i Polen. Beethoven kom rett fra en heftig krangel med en annen adelsmann som lenge hadde vært hans venn og velgjører. Greven hadde sitt eget orkester som ønsket komponisten velkommen med å spille hans andre symfoni. Snart bestilte greven en ny symfoni i samme ånd som skulle bli Beethovens Symfoni nr. 4. Med sin Haydn-aktige munterhet utgjør de tydelige kontraster til hans tredje og femte symfoni.

Bli med på en uhøytidelig gratiskonsert der vi gir deg en pangstart på helgen!

Til denne konserten setter vi fram bord og stoler i foajeen i 2. etasje, baren holder åpent og det er gratis inngang.

Hva er vel bedre enn å feire 50-årsjubileet til Stavanger Symfonikor og 300-årsjubileumet til uroppføringen av Johannespasjonen med, nettopp, Johannespasjonen – sammen med symfonikoret?

Bachs versjon av Jesu lidelseshistorie engasjerer på tvers av tid, rom og religion.

Johann Sebastian Bach skrev Johannespasjonen i 1724. Det ble uroppført i Nikolaikirken i Leipzig 7. april samme år, med komponisten selv som leder. Pasjonen er for solister, kor og orkester. Det har tekster fra Johannesevangeliet 18-19 med innslag fra Matteusevangeliet (26, 75 og 27, 51), salme 8,2; koralbearbeidelser samt fri åndelig diktning av Barthold Heinrich Brockes, Christian Heinrich Postel og Christian Weise. Det finnes ulike versjoner av verket.

Etter åpningstaktene kommer den mektige «Herr, unser Herrscher» (Herre, vår hersker) i koret. I tillegg til at koret synger koraler gjennom begge de to delene av lidelseshistoriene, skal vi høre at stemmene puster. Pasjonen ender mildt med koralen «Ach Herr, las dein lieb’ Engelein» (Akk, Herre, send din kjære engel). Det nest siste korinnslaget, nr. 39, har teksten «Ruht wohl, ihr heiligen Gebeine» (Hvil i fred, dere hellige lemmer); det er som en musikalsk inkarnasjon av ro. Pasjonen inneholder mange dramatiske steder, f.eks. i nr. 18 med resitativer fra evangelisten, Pilatus og Jesus, og der koret kommer inn med «Ikke denne, men Barabbas!» Men det er ikke bare lidelse og drama; jubel og ikke minst trøst, kommer også til uttrykk. Det siste skjer for eksempel i enkelte arier til sopranen, tenoren og bassen.

Konferansier: Orvar Säfström

Velkommen til en konsert som tar for seg helter på filmlerretet. Helter kommer i mange ulike former.
I kveld får vi høre musikk fra Batman og Thor, og møter den komplekse karakteren Furiosa i Mad Max: Fury Road. Vi kjemper side ved side med Katniss i The Hunger Games, slåss mot skumle romvesener sammen med Ripley i Aliens, og redder verden fra undergang sammen med Sarah Connor i The Terminator. I tillegg kan vi nyte John Williams’ komposisjoner fra Raiders of the Lost Ark og Star Wars: The Force Awakens. Konserten avsluttes med Hans Zimmers ikoniske musikk fra Gladiator.

Richard Strauss (1864–1949) hadde en av musikkhistoriens lengste og mest innholdsrike karrierer. Marc Albrecht dirigerer et rent Strauss-program som munner ut i den gigantiske En Alpesymfoni. Stefan Dohr er solist i Strauss’ Hornkonsert nr. 2.

Strauss elsket naturen og var spesielt fascinert av fjellandskap. I 1908 bosatte han seg i Garmisch-Partenkirchen, der han bygde et hus med god utsikt til de bayerske alpene. Tonediktet En Alpesymfoni fra 1915 bygger på en naturopplevelse fra disse fjellene: Som femtenåring var han med på en dramatisk tur der reisefølget ble overrasket av storm. En Alpesymfoni er Strauss’ lengste tonedikt og det som er skrevet for størst orkester. Her beskriver han en stormfull fjelltur fra soloppgang til solnedgang.

I årene mellom En Alpesymfoni og Hornkonsert nr. 2 arbeidet Strauss i all hovedsak med opera. I Intermezzo fra 1924 skrev han teksten selv – handlingen bygger på scener fra hans eget ekteskap og hovedpersonene er ham selv og kona Pauline – lett forkledd. Scenografien ved den første oppsetningen var en kopi av komponistens hjem. Operaen inneholder fire mellomspill for orkester som ble populære konsertstykker. Det som spilles her har tittelen Träumerei am Kamin – dagdrømmer ved peisen.

Richard Strauss’ far Franz jobbet som hornist i hofforkesteret i München og ble regnet som en av de beste på instrumentet i sin samtid. Franz Strauss komponerte også musikk, først og fremst for horn. I 1883 skrev sønnen en hornkonsert med faren i tankene, men den var så teknisk krevende at han aldri ville fremføre den offentlig. Nesten seksti år senere skrev Richard Strauss sin Hornkonsert nr. 2 til minne om faren. Midt i de mørke krigsårene komponerte han en nostalgisk, Mozart-aktig konsert som ble spilt for første gang i 1843.

Fartein Valen, Stavanger konserthus
Sibelius hadde stort behov for arbeidsro, og uttalte blant annet at «tystnaden» i hjemmet Ainola snakket til ham. Heldigvis er det alt annet enn stillhet som venter i kveld.

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Magnhild Mo kl. 18:30. 

Hele denne kvelden er viet Jean Sibelius, hans fiolinkonsert og den første symfonien. Uroppførelsen av Fiolinkonserten i d-moll (1905, Berlin) ble dirigert av ingen ringere enn Richard Strauss. Sibelius kjente fiolinen og dens praksis godt, i motsetning til klaveret, og store fiolinister ynder å fremføre denne konserten. Fiolinstemmen og orkesteret er i fin balanse; særlig berører innledningen til første sats med sin atmosfære. Andresatsen, adagioen, er også særdeles vakker med sin sangbarhet og vemod. I begynnelsen av siste sats danser fiolinen formelig, alt mens ostinato-rytmen (et repeterende mønster) trekker med seg kraftfulle energier.

Lengsel, klage og smerte preger Symfoni nr. 1 i e-moll. Den er ikke like mye spilt som nr. 2, 4 og 5. Spilles den godt, dvs. er gjennomsiktig nok, hører vi at solen nok ikke klarer å bryte gjennom skylaget – men poenget er at vi nettopp hører dette. Lytteren må også utholde det svermeriske i f.eks. trioen til tredje sats, scherzoen. I andanten gir en melodi fra en folketone en slags trøst, men denne forsvinner fort. Også siste sats er dyster, men her hører vi klarinettmotivet fra begynnelsen av verket. Klangfylden i denne satsen er patetisk, men også den må i denne musikken utholdes, hvis det spilles gjennomsiktig nok.

Dirigent: Tabita Berglund

Jean Sibelius: Lemminkäinen-suite (1895)
Edvard Grieg: Peer Gynt-suite nr. 1 og 2 (1888 og 1893)

Tabita Berglund og Kristiansand Symfoniorkester tar i denne konserten for seg to mytiske, litterære gestalter.
Først ute er Lemminkäinen, kvinnekjær eventyrer i det finske nasjonaleposet Kalevala. I Jean Sibelius’ fire tonedikt skildres Lemminkäinens eskapader; først på øya Saari, der han hygger seg med kvinnene til menn som er ute i krigen, deretter i dødsriket hvor han møter en sort svane og blir vekket fra de døde av sin mor, og endelig hans hjemkomst i triumf !
Edvard Griegs musikk til den myteomspunne Ibsen-karakteren Peer Gynts eskapader, har vi alle et forhold til. Til tross for at de to kunstnerne var uenig om det meste, er verket fortsatt like verdsatt og aktuelt.

Velkommen til en uformell og spennende konsertserie med et variert kunstnerisk program.

I Kammerfest i Valen-serien møter du musikere fra SSO. Her spiller de musikk de selv har valgt ut, noe som skaper en personlig og unik ramme rundt konsertopplevelsen.

Som publikum inviteres du til å sitte rundt musikerne på podiet eller på korbalkongen, slik at du kommer ekstra tett på framførelsen.

Richard Wagner og Richard Strauss er giganter i operahistorien. Tarmo Peltokoski dirigerer orkesterutdrag fra Tännhauser og Rosenkavaleren.

Richard Wagner (1813–1883) slo gjennom med operaen Den flyvende hollender i 1843. I de neste tiårene revolusjonerte han musikkteateret og ble en av sin tids mest innflytelsesrike kunstnere uansett kunstform. Wagners ouverturer står godt på egne ben som orkesterstykker, og på programmet står to av de mest berømte: Ouverturen til Tannhäuser innledet en av Wagners første store suksesser, som ble urfremført i Dresden i 1845. 

Richard Strauss (1864–1949) hørte Wagners operaer for første gang som tiåring, og de ble en av hans viktigste inspirasjonskilder. Strauss ble en slags arvtaker til Wagner, men i motsetning til forbildet opplevde han sine første suksesser med orkestermusikk i konsertsalen. Mens operaene Salome og Elektra sjokkerte publikum med krasse toner og blodig handling, ble Rosenkavaleren en umiddelbar publikumssuksess ved premieren i 1911, med handling lagt til Wien og dertil passende wienervals. Orkestersuiten er fra 1944.

Richard Wagner og Richard Strauss er giganter i operahistorien. Tarmo Peltokoski dirigerer orkesterutdrag fra Tännhauser, Mestersangerne i Nürnberg og Rosenkavaleren. Jan Lisiecki er solist i Sergej Prokofjevs Pianokonsert nr. 2.

Richard Wagner (1813–1883) slo gjennom med operaen Den flyvende hollender i 1843. I de neste tiårene revolusjonerte han musikkteateret og ble en av sin tids mest innflytelsesrike kunstnere uansett kunstform. Wagners ouverturer står godt på egne ben som orkesterstykker, og på programmet står to av de mest berømte: Ouverturen til Tannhäuser innledet en av Wagners første store suksesser, som ble urfremført i Dresden i 1845. Både den og Mestersangerne i Nürnberg fra 1868 handler om middelalderens sangere og diktere.

Sergej Prokofjev (1891–1953) var bare 22 år da han skrev sin Pianokonsert nr. 2 i 1913. Han skrev den til minne om en venn ved St. Petersburg-konservatoriet som hadde tatt sitt eget liv samme år. Sergej Prokofjev reiste ut av Russland ved starten av revolusjonen i 1917 og manuskriptet til Pianokonsert nr. 2 gikk siden tapt i en brann. I 1923 gjenskapte Prokofjev konserten fra hukommelsen med en del forandringer. Den nye versjonen ble urfremført i Paris i 1924 med komponisten ved pianoet.

Richard Strauss (1864–1949) hørte Wagners operaer for første gang som tiåring, og de ble en av hans viktigste inspirasjonskilder. Strauss ble en slags arvtaker til Wagner, men i motsetning til forbildet opplevde han sine første suksesser med orkestermusikk i konsertsalen. Mens operaene Salome og Elektra sjokkerte publikum med krasse toner og blodig handling, ble Rosenkavaleren en umiddelbar publikumssuksess ved premieren i 1911, med handling lagt til Wien og dertil passende wienervals. Orkestersuiten er fra 1944.

Et fransk vidunderbarn, Lutosławski avantgardistiske tonespråk og Danmarks fremste komponist gjør kveldens konsertmeny både balansert, smakfull – og en anelse gresk.

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Ilmari Hopkins kl. 18:30. 

Lili Boulanger ble bare 25 år. I sin tid ble hun kalt et geni; i dag sier vi at hun iallfall var et vidunderbarn. 20 år gammel mottok hun, som første kvinne, den berømte Roma-prisen for en kantate. Søsteren Nadia ble berømt som komposisjonslærer og inspirator for komponister som Elliott Carter, Aaron Copland og Per Nørgård. Boulanger skrev et bemerkelsesverdig antall verk i sitt korte liv. D’un soir triste kom til i 1918, samme år som hun døde. Stykket ble skrevet for cello og klaver, for trio og orkester. Det har impresjonistiske trekk, men er særdeles personlig i sitt dramatisk-orkestrale tonespråk.

Witold Lutosławski er en av den polske avantgardens mest berømte skikkelser. Hans Konsert for cello og orkester (1969/70) stiller store krav til cellisten. Verket bærer preg av kjennetegnene for det meste av det Lutosławski skrev, nemlig klarhet, musikalsk logikk og balanse. Det sangbare, som skulle bli så karakteristisk i hans senere verk, er hørbart allerede her.

Carl Nielsen blir gjerne sammenlignet med Sibelius i Finland og Grieg i Norge. På begynnelsen av 1900-tallet er han den sentrale skikkelsen i dansk musikk. Hans mange verk spenner mellom «Jens Vejmand», en sang som ble en landeplage i 1909, og store symfonier. Symfoniene sto lenge i skyggen av verk fra andre komponister; hans internasjonale gjennomslag kom først i begynnelsen av 1960-årene, da Leonard Bernstein satte flere av dem på programmet med New York-filharmonikerne. Symfoni nr. 2, «De fire temperamenter» (1901/02) har karakter av nettopp de fire temperamenter fra antikk gresk kultur, som Nielsen hadde sett fremstilt på et maleri. Nielsen har satt temperamentene inn i satsbetegnelsene; det koleriske, flegmatiske, melankolske og det sangvinske. Når man vet dette, er det enkelt å skille de fire fra hverandre.
 

Dirigent: Julian Rachlin
Solist: Julia Hagen, cello

I september 1892 ble Antonín Dvorák tilbudt direktørstillingen på National Conservatory of Music of America i New York. I tillegg til sine pedagogiske oppgaver, fant han tid til å komponere noen av sine fremste verk. Den 9. symfonien hentet inspirasjon fra amerikansk folkemusikk og afroamerikanske spirituals. Symfonien, med tittelen «From the New World», ble urfremført i Carnegie Hall 1893, og ble tatt imot med stående applaus og strålende anmeldelser.
Den tsjekkiske mesterens briljante og vidunderlig melodiøse cellokonsert er en favoritt blant publikum og musikere. Verket tolkes av den superbegavede østerrikske cellisten Julia Hagen, som i kveld gjester Kilden for første gang.

PROGRAM:

Antonín Dvorák: Cellokonsert (1896)

Antonín Dvorák: Symfoni nr. 9, «From the New World» (1893)

Dmitrij Sjostakovitsj’ skrev sin Symfoni nr. 7 som en hyllest til hjembyen Leningrad (nå St. Petersburg) mens den var beleiret i 1941. Symfonien ble et symbol på patriotisme og kampvilje både i øst og vest og gjorde Sjostakovitsj verdensberøm

Sommeren 1941 beleiret tyskerne Sjostakovitsj’ hjemby Leningrad. 1. oktober ble han evakuert i et lite militærfly sammen med kona og deres to små barn. Blant de få essensielle eiendelene de hadde med i bagasjen, var skissene til Symfoni nr. 7. Sjostakovitsj fullførte symfonien i Kuibychev, der den også ble urfremført i mars 1942. Om sommeren ble den spilt både i New York og i krigsherjede Leningrad. Symfoniens første sats beskriver hvordan krigen gjør sitt inntog i folks vanlige og fredelige liv, og ble et symbol på patriotisme og kampvilje.

Rasmus og verdens beste band ble startet i 2007, har gitt ut fem kritikerroste barneplater, mottatt tre Spellemannpriser, turnert landet rundt, vært på NRK Super og laget en rekke konserter og teaterforestillinger.

Denne lørdagen spiller Rasmus og verdens beste band 12 låter fra bandets katalog sammen med Kristiansand Symfoniorkester.

Ludvig Gudim har spilt for millioner av TV-seere, vært solist med en rekke internasjonale orkestre, og spiller i Det Norske Kammerorkester. Men i kveld spiller han for oss!

Fanny Mendelssohn-Hensel (1805-47), skal ha vært like begavet som sin bror, vidunderbarnet Felix Mendelssohn. Begge fikk undervisning på klaver og i komposisjon. Hennes verk har imidlertid først i senere tid fått anerkjennelsen de fortjener. Dette gjelder også opusnummer 24: ouverturen i C-dur – et stykke som egner seg særdeles godt som konsertåpning.

At Max Bruch er en kjent komponist, skyldes nesten ene og alene hans Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll. Bortsett fra Kol Nidrei for cello og orkester, er hans andre verk så å si glemt. Fiolinkonserten (1864–68) hører til enhver stor fiolinists standardrepertoar. Den berømte fiolinisten Joseph Joachim var til hjelp da Bruch skrev verket, og komponisten dedikerte konserten til han. Brahms viet også sin fiolinkonsert til Joachim. Bruch tenkte å kalle konserten «Fantasi», noe som karakteriserer den godt. De sanglige temaene er betagende.

Johan Svendsen tilhører, sammen med Grieg og Christian Sinding, det som ofte kalles «gullalderen» i norsk musikk. I ettertid har han stått litt i skyggen av Grieg, men Svendsen er overlegen i de store formene. Han var en ledende dirigent i sin tid, med blant annet en oppførelse av Wagners Valkyrjen som ble legendarisk. Svendsen skrev to symfonier – den første ganske tidlig i karrieren og den siste, nr. 2 i B-dur, da han var på høyden som komponist. Verket hører til blant de beste nordiske symfonier. Det har en klassisk formoppbygning, men særlig i scherzoen, tredjesatsen, slår norsk folkemusikk gjennom; hovedtemaet har preg av hardingfeleslåtter. Svendsen var suveren i sin behandling av orkesterstemmenes forskjellige farger, og det merkes i denne symfonien. Idérikdommen er stor i alle fire satser, og kommer til uttrykk med usedvanlig god instrumentering.

Kristiansand Symfoniorkester holder fast på tradisjonen med festkonsert 17. mai.

Dirigent Roeland Henkens, konferansier Hans-Christian Vadseth og Seniorkoret Sølvstrupene under ledelse av Anne Hauge Balsnes, borger for en verdig og storartet opplevelse med norsk festmusikk, moro og allsang. 

Ta med din egen sangstemme og godt humør – du rekker garantert borgertoget!

Velkommen tilbake til 15 dager med hundrevis av utforskende kunstopplevelser på titalls scener inne og ute, under Festspillene i Bergen 2024, fra 22. mai til 5. juni.

Følg nyhetsbrevet vårt for programslipp og billettoppdateringer i innboksen.

www.fib.no
https://fib.no/nyhetsbrev/

​Opplev Herbert Nordrum som Peer i Ibsens storslåtte drama med Griegs enestående musikk.

De fleste kjenner Peer Gynt. Han som drikker, lyver og sjarmerer kvinner, men stikker av når det blir vanskelig. Han som kjemper mot indre demoner og ytre prøvelser og gjør det stort i utlandet – men som til slutt kommer tilbake til sin ventende Solveig.

I denne oppsetningen av Henrik Ibsens klassiker skal regissør Johannes Holmen Dahl gå inn i kjernen av Peer Gynt. Ibsens teaterstykke fremføres sammen med Edvard Griegs praktfulle originalmusikk, slik det ble gjort under urpremieren i 1876 – men sjelden i nyere tid. Hva kan kontrasten og spenningen mellom Ibsens politiske og satiriske tekst og Edvard Griegs nasjonalromantiske musikk fortelle oss i dag?

Johannes Holmen Dahl er en av våre ledende teaterregissører, som sammen med scenograf og kostymedesigner Nia Damerell har satt opp en rekke kritikerroste forestillinger, blant annet Hamlet (2021) og Tid for glede (2022).
Når de nå skal gripe tak i Henrik Ibsens Peer Gynt, er det med skuespiller Herbert Nordrum i tittelrollen, kjent fra blant annet Oscar-nominerte Verdens verste menneske og Nationaltheatrets kritikerroste Hamlet. Sammen med et sterkt ensemble, Bergen Filharmoniske Orkester og et stort kor blir det en mektig opplevelse, hvor essensen i Ibsens tekst blir løftet frem og musikken får skinne.

Forestillingen er en samproduksjon med Nationaltheatret, som har røtter i Ibsens eget teater, og musikken fremføres av Griegs orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av Thomas Søndergård. Premieren er under Festspillene i Bergen 2024, før forestillingen videreføres på Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret.

Bilde over:
Herbert Nordrum har tittelrollen i Peer Gynt. Foto: Erika Hebbert/Nationaltheatret

Vil du ha nyheter fra Festspillene i Bergen? Meld deg på vårt nyhetsbrev: fib.no/nyhetsbrev.

Klaus Mäkelä dirigerer Alexander von Zemlinskys orkesterfantasi Die Seejungfrau, basert på eventyret om Den lille havfrue.

Alexander von Zemlinsky (1871–1942) var en av de sentrale musikkpersonlighetene i hjembyen Wien på begynnelsen av 1900-tallet, blant annet som Arnold Schönbergs lærer og svoger. I 1901 hadde han et forhold til Alma Schindler, som siden ble Gustav Mahlers kone. Han bearbeidet kjærlighetssorgen gjennom arbeidet med orkesterfantasien Die Seejungfrau, basert på H.C. Andersens eventyr Den lille havfrue. Zemlinsky trakk Die Seejungfrau tilbake etter premieren i 1905 og en trodde lenge at det hadde gått tapt. Men partituret ble gjenoppdaget på 1980-tallet og har blitt et av komponisten mest spilte verk.

Cellisten Mischa Maisky er en av den klassiske musikkens største stjerner. Her spiller han Antonín Dvořáks berømte Cellokonsert. Klaus Mäkelä dirigerer Alexander von Zemlinskys orkesterfantasi Die Seejungfrau, basert på eventyret om Den lille havfrue.

Carl Maria von Weber (1786–1826) var dødssyk av tuberkulose da han skrev operaen Oberon, som skulle bli hans siste verk. Oberon var Webers eneste opera med engelsk tekst og ble urfremført våren 1826 i London, der Weber døde bare noen uker senere. Oberon er en alvekonge fra middelalderens litteratur, og ouverturen er et av Webers mest orginale orkesterstykker – hans oppfinnsomhet som orkesterkomponist inspirerte senere komponister som Hector Berlioz, Gustav Mahler og Claude Debussy.

Alexander von Zemlinsky (1871–1942) var en av de sentrale musikkpersonlighetene i hjembyen Wien på begynnelsen av 1900-tallet, blant annet som Arnold Schönbergs lærer og svoger. I 1901 hadde han et forhold til Alma Schindler, som siden ble Gustav Mahlers kone. Han bearbeidet kjærlighetssorgen gjennom arbeidet med orkesterfantasien Die Seejungfrau, basert på H.C. Andersens eventyr Den lille havfrue. Zemlinsky trakk Die Seejungfrau tilbake etter premieren i 1905 og en trodde lenge at det hadde gått tapt. Men partituret ble gjenoppdaget på 1980-tallet og har blitt et av komponisten mest spilte verk.

Antonín Dvořák (1841–1907) skrev en cellokonsert allerede da han jobbet som anonym bratsjist i operaorkesteret i Praha på 1860-tallet. Han ble aldri helt ferdig, og var siden skeptisk til om celloen passet som soloinstrument. I 1892 ble han direktør for Det nasjonale konservatoriet i New York, og der hørte han en ny cellokonsert som en kollega hadde skrevet. Omsider ble han overbevist om potensialet, og i 1896 ble hans Cellokonsert i h-moll urfremført i London. Siden har den vært en av de mest populære cellokonsertene.

​Opplev Herbert Nordrum som Peer i Ibsens storslåtte drama med Griegs enestående musikk.

De fleste kjenner Peer Gynt. Han som drikker, lyver og sjarmerer kvinner, men stikker av når det blir vanskelig. Han som kjemper mot indre demoner og ytre prøvelser og gjør det stort i utlandet – men som til slutt kommer tilbake til sin ventende Solveig.

I denne oppsetningen av Henrik Ibsens klassiker skal regissør Johannes Holmen Dahl gå inn i kjernen av Peer Gynt. Ibsens teaterstykke fremføres sammen med Edvard Griegs praktfulle originalmusikk, slik det ble gjort under urpremieren i 1876 – men sjelden i nyere tid. Hva kan kontrasten og spenningen mellom Ibsens politiske og satiriske tekst og Edvard Griegs nasjonalromantiske musikk fortelle oss i dag?

Johannes Holmen Dahl er en av våre ledende teaterregissører, som sammen med scenograf og kostymedesigner Nia Damerell har satt opp en rekke kritikerroste forestillinger, blant annet Hamlet (2021) og Tid for glede (2022).

Når de nå skal gripe tak i Henrik Ibsens Peer Gynt, er det med skuespiller Herbert Nordrum i tittelrollen, kjent fra blant annet Oscar-nominerte Verdens verste menneske og Nationaltheatrets kritikerroste Hamlet. Sammen med et sterkt ensemble, Bergen Filharmoniske Orkester og et stort kor blir det en mektig opplevelse, hvor essensen i Ibsens tekst blir løftet frem og musikken får skinne.

Forestillingen er en samproduksjon med Nationaltheatret, som har røtter i Ibsens eget teater, og musikken fremføres av Griegs orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av Thomas Søndergård. Premieren er under Festspillene i Bergen 2024, før forestillingen videreføres på Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret. 

Bilde over:
Herbert Nordrum har tittelrollen i Peer Gynt. Foto: Erika Hebbert/Nationaltheatret

Vil du ha nyheter fra Festspillene i Bergen? Meld deg på vårt nyhetsbrev: fib.no/nyhetsbrev.

​Fra Royal Albert Hall til Håkonshallen.

Britiske Sheku og Isata Kanneh-Mason er bror og søster og har spilt sammen hele livet. Begge er fortsatt i tjueårene, men prestisjefylte konsertoppdrag og utmerkelser har nærmest stått i kø for dem i lang tid. 

Sheku Kanneh-Mason er cellist og ble for alvor kjent for et globalt publikum da han spilte under bryllupet til prins Harry og hertuginne Meghan. Han har opptrådt under den store klassiske musikkfestivalen BBC Proms hver sommer siden 2017, og i høst fikk han æren av å være gjestesolist på festivalens verdensberømte siste kveld sammen med fjorårets festspillmusiker, sopran Lise Davidsen.  

Pianist Isata Kanneh-Mason gjorde også sin solodebut under siste Proms. Hun spilte i Norge for første gang under Festspillene for to år siden, og hennes innovative, personlige innspillinger er blitt svært godt mottatt.  

I tillegg til å være internasjonalt etterspurte solister på hver sin kant, turnerer de jevnlig sammen. Musikalsk empati og et likeverdig partnerskap som stammer fra årevis med øving og konserter preger samspillet mellom søsknene.  

I Håkonshallen fremfører de cellosonater av Mendelssohn, Beethoven og Chopin.

Foto: James Hole

​Tar deg tilbake til en av Griegs siste store konserter.

21. mars 1906 holdt Edvard Grieg en av sine aller siste konserter i Brødrene Hals' koncertsal i Kristiania, sammen med den unge operasangeren Borghild Bryhn som studerte hos hans kone Nina. Grieg var da blitt en eldre mann som nærmet seg slutten av sin karriere, mens konserten var Bryhns debut.  

«Frøken Bryhn vil ha en vakker Fremtid, om hun er udviklingsdygtig. Stemmen er smuk og hun er lærevillig … Selv spillede jeg så godt jeg kunde og forekom mig selv helt oppe. Nina mente, jeg havde aldrig spillet så godt», skrev Grieg i dagboken sin. 

Originalprogrammet for konserten er bevart, og i tillegg til romansene der Borghild Bryhn medvirket, fremførte Grieg blant annet Stemninger, Holberg-suiten og Bryllupsdag på Troldhaugen. Med programmet for konserten som utgangspunkt, kom pianist Ole Christian Haagenrud og sopran Lydia Hoen Tjore med albumet Concert 1906 i 2023.  

Begge to har flere festspillopptredener bak seg. I Troldsalen henter Hoen Tjore og Haagenrud frem noe av stemningen fra konserten i Kristiania for mer enn et århundre siden, og forteller historier fra Griegs egne notater og brev.

Bildet: Lydia Hoen Tjore (foto: Oktawian Gornik) og Ole Christian Haagenrud (foto: Lluis Calm Vidal)

Informasjon
​Ole Christian Haagenrud gjør også en kveldskonsert fredag 24. mai i Griegs villa med verk fra konserten i 1906.

Dirigent: Torodd Wigum

Ung klassisk er et samarbeidsprosjekt mellom Agder musikkråd, Arendal kommune, Norsk kulturskoleråd Agder, Universitetet i Agder, Risør kammermusikkfest og Kristiansand Symfoniorkester.

Som solister har vi gleden av å presentere pianist Yeva-Yevheniia Brazul-Brushkovska og fagottist Zongting Li.

Ung klassisk kombineres denne gang med prosjektet Skapia, der barn får mulighet til å komponere musikk for orkester.

​Opplev Herbert Nordrum som Peer i Ibsens storslåtte drama med Griegs enestående musikk.

De fleste kjenner Peer Gynt. Han som drikker, lyver og sjarmerer kvinner, men stikker av når det blir vanskelig. Han som kjemper mot indre demoner og ytre prøvelser og gjør det stort i utlandet – men som til slutt kommer tilbake til sin ventende Solveig.

I denne oppsetningen av Henrik Ibsens klassiker skal regissør Johannes Holmen Dahl gå inn i kjernen av Peer Gynt. Ibsens teaterstykke fremføres sammen med Edvard Griegs praktfulle originalmusikk, slik det ble gjort under urpremieren i 1876 – men sjelden i nyere tid. Hva kan kontrasten og spenningen mellom Ibsens politiske og satiriske tekst og Edvard Griegs nasjonalromantiske musikk fortelle oss i dag?

Johannes Holmen Dahl er en av våre ledende teaterregissører, som sammen med scenograf og kostymedesigner Nia Damerell har satt opp en rekke kritikerroste forestillinger, blant annet Hamlet (2021) og Tid for glede (2022).

Når de nå skal gripe tak i Henrik Ibsens Peer Gynt, er det med skuespiller Herbert Nordrum i tittelrollen, kjent fra blant annet Oscar-nominerte Verdens verste menneske og Nationaltheatrets kritikerroste Hamlet. Sammen med et sterkt ensemble, Bergen Filharmoniske Orkester og et stort kor blir det en mektig opplevelse, hvor essensen i Ibsens tekst blir løftet frem og musikken får skinne.

Forestillingen er en samproduksjon med Nationaltheatret, som har røtter i Ibsens eget teater, og musikken fremføres av Griegs orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av Thomas Søndergård. Premieren er under Festspillene i Bergen 2024, før forestillingen videreføres på Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret. 

Foto: Erika Hebbert/Nationaltheatret

Informasjon
Oppdatert 5. desember 2023: Grunnet høy etterspørsel blir det en ekstraforestilling av Peer Gynt fredag 24. mai kl 19:00. Dersom du sto på venteliste for billetter (før 4. desember 2023), har du blitt kontaktet per e-post med informasjon om hvordan du får tilgang til forhåndssalget. 

En samproduksjon mellom
​Festspillene i Bergen og Nationaltheatret

​Far, sønn og datter på cello, fiolin og piano.

Under navnet Maisky Trio har cellist Mischa Maisky, sønnen Sascha på fiolin og datteren Lily på piano spilt profesjonelt sammen siden 2006. Alle er etablerte musikere på hver sin kant, og når de opptrer som trio oppstår en egen energi i konsertsalen. Tette musikalske bånd og et unikt samspill preger trioen, som har turnert på tre kontinenter. 

I løpet av sin lange og prestisjefylte solistkarriere, har Mischa Maisky samarbeidet med mange av verdens største musikere, dirigenter og orkestre, men å stå på scenen med sønnen og datteren er noe helt spesielt.  

«Å danne en familietrio sammen med mine barn har vært mitt livs drøm», sier cellisten.  

På programmet for denne konserten i ærverdige Håkonshallen står pianotrioer av Rakhmaninov, Sjostakovitsj, Schubert og Brahms. 

“Every phrase oozes eloquence.” – THE STRAD

Foto: Andrej Grilc

Informasjon
​Lily Maisky og Sascha Maisky gjør også en konsert sammen i Troldsalen lørdag 25. mai.

​I Griegs fotspor.

Pianist Ole Christian Haagenrud er født i Bergen, og helt fra han var liten har han likt å spille Griegs verk.  

– Jeg husker jeg klatret i trærne i alleen på Troldhaugen på vei til en av mine første konserter. Det er en naturlig friskhet i Griegs musikk som jeg er veldig glad i, sier han. 

Men selv om Haagenrud ofte har hatt den bergenske komponisten på programmet, er det flere verk på denne konserten som er nytt stoff for ham. Repertoaret er nemlig hentet fra en av Edvard Griegs aller siste konserter, som fant sted i Kristiania 21. mars 1906.  

«Har forsøgt at agere Rubinstein ved iaften for første Gang at spille et helt Koncertprogram. Rigtignok blot af Småting. Men det gjaldt for mig en Generalprøve på, hvad jeg duede til i Retning af offentligt Klaverspil ... Gudværelovet! Jeg var selv forbauset over, hvor godt jeg klarte det,» heter det i Griegs dagbok. 

– Det blir spesielt å fremføre disse verkene i rommet der Grieg sannsynligvis satt og øvde på de samme stykkene, sier Haagenrud, som har opptrådt på Festspillene flere ganger tidligere.  

Prosjektet er også blitt til en plate med tittelen Concert 1906, der pianisten opptrer sammen med sopran Lydia Hoen Tjore i deres tolkning av Griegs historiske konsert.

Foto: Lluis Calm Vidal

Informasjon
​Torsdag 23. mai i Troldsalen gjør Ole Christian Haagenrud og sopran Lydia Hoen Tjore en konsert sammen, også med verk og fortellinger fra Griegs konsert i 1906.

​Hvordan høres fremtidens musikal ut?

Inspirert av 50-talls musikaler som Kiss me Kate og Singing in the Rain har Øyvind Torvund komponert sin første utopiske musikal.

Festspillkomponisten har jobbet med «Plans»-serien for musikk siden 2015, og har laget musikalske planer for opera, fiolin, vokal og ulike ensembler. Spontane ideer skisseres ned på papiret, og ut ifra disse fantasifulle tankebyksene komponerer Torvund ny musikk. Musikken fremføres med skissene på storskjerm, slik at publikum kan forestille seg mer eller mindre umulige situasjoner mens de lytter.

– Planene er fantasier eller drømmer. I musikalen i fremtiden kan man kanskje sveve rundt og splætte ut i en bløtkake, steppe i skyene eller forflytte seg i tid og rom. Det er en stor skje med nostalgi, kombinert med et lyduttrykk med elektroniske, abstrakte elementer sammen med melodiene, sier komponisten.

Musikken fremføres av BIT20 Ensemble, som har et nært forhold til Torvunds kunstnerskap. Sammen vant de Spellemann i 2020. På scenen står også mezzosopran Tora Augestad, Jørgen Træen på synth og Kjetil Møster på saksofon.

I tillegg til den nye musikalen, fremføres nye arrangement av Torvunds Plans for sinfonietta og korte utdrag fra The Exotica Album, som er skrevet til BIT20 Ensemble.

Foto: Synne Sofi Bårdsdatter Bønes

​Med musikalitet i genene.

For Lily og Sascha Maisky var musikk en naturlig del av oppveksten. Faren, Mischa Maisky, har i flere tiår vært regnet blant verdens mest etterspurte cellister, og tok gjerne barna på sommerferie til store klassiske musikkfestivaler.  

Piano ble instrumentet til storesøster Lily, og Sascha, som er to år yngre, valgte fiolinen. De er aktive kammermusikere og opptrer gjerne i trioformat sammen med faren. På denne konserten i Troldsalen kan du også oppleve søsknene som duo.   

På programmet står verk fra romantikken, signert Clara Schumann, en av få kvinnelige komponister fra 1800-tallet, og Sergej Rachmaninov. Konserten avsluttes med Edvard Griegs tredje fiolinsonate i g-moll, en toneart komponisten gjerne brukte når han ville uttrykke det storslagne og dramatiske.  

Foto: Andrej Grilc

Informasjon
​Lily Maisky og Sascha Maisky opptrer også med cellist Mischa Maisky i Håkonshallen fredag 24. mai.

​Festspillmusikeren tar med seg Ole Bulls hardingfele til hans sommerparadis på Osterøy.

Endelig skal Ole Bulls hardingfele tilbake til Valestrand, der den norske fiolinvirtuosen tilbrakte sine barndoms somre og senere fikk bygget villaen Bullahuset. 

Grihamar-fela, eller Jordalsfela, ble laget på oppdrag fra Ole Bull i 1867 og sies å være en av de flotteste hardingfelene som finnes, med en usedvanlig rik og mektig tone. Festspillmusiker Ragnhild Hemsing er første kvinne som forvalter instrumentet.  

På denne konserten har Hemsing med seg jazzmusikerne Mathias Eick (trompet) og Mats Eilertsen (kontrabass). I dette møtet mellom musikere fra ulike sjangere står det klassiske verk av Bull, Grieg og Bach på programmet, sammen med Lindemans nedtegnelser av folkemusikk fra Valdres, salmer og jazzimprovisasjoner. 

Disse tre artistene samarbeider for første gang under årets festspill.

Foto: Kaupo Kikkas

Informasjon
​Les mer om festspillmusiker Ragnhild Hemsing.

​Himmelsk sang fra middelalder og samtid.

Korboken kjent som Old Hall-manuskriptet var tapt i over 400 år før den dukket opp igjen i en katolsk skole på slutten av 1800-tallet. Det vakre manuskriptet utgjorde den største overlevende samlingen av motetter og messesatser fra middelalderen, og gjenoppdagelsen ble raskt en sentral og bejublet kilde til engelsk musikk fra perioden.  

På Trio Mediævals album An Old Hall Ladymass (2023) tolkes korboken av kvinnestemmer. Trioen består av Linn Andrea Fuglseth, Anna Maria Friman-Henriksen og Jorunn Lovise Husan, og med seg på både innspillingen og denne festspillkonserten har de Catalina Vicens på middelalderinstrumentet organetto. Side om side med middelaldermusikken utvides programmet med ny musikk skrevet av David Lang og Marianne Reidarsdatter Eriksen. 

Trio Mediæval ble dannet i 1997, og i 2001 sikret det kritikerroste debutalbumet Words of the Angel gruppens posisjon i tidligmusikkensemblenes elitekretser og introduserte trioen til et bredt internasjonalt publikum.  

«Det har blitt sagt før, og jeg sier det igjen: Trio Mediæval synger himmelsk.» – BALLADE

Foto: Åsa Maria Mikkelsen

​Tenor med lyriske romanser.

Eirik Grøtvedt (f. 1993) ble i høst utropt til vinner av Den norske solistpris 2023. Prisen består av kr 100 000, og to konsertoppdrag: En solistopptreden sammen med Bergen Filharmoniske Orkester, og denne festspillkonserten. Det er første gang prisen vinnes av en sanger.  

«Eirik Grøtvedt er en fantastisk dyktig kunstner som har markert seg helt siden studietiden», uttalte juryen i forbindelse med prisutdelingen, og fremholdt også tenorens allsidige repertoar.  

Grøtvedt er kjent som en både kraftfull og følsom tenor, og har en spesiell forkjærlighet for lieder. I Troldsalen vil han fremføre sanger av de norske romantikerne Eyvind Alnæs, Agathe Backer Grøndahl og Edvard Grieg, samt verk av Lili Boulanger og Hugo Wolf, i et program som gir et tidsbilde av musikken i Norge og Europa på sent 1800- og tidlig 1900-tall.  

Med seg har tenoren pianisten Eirik Haug Stømner. Duoen har tidligere gjort stor suksess sammen under Festspillene.  

Den norske solistpris ble opprettet for å støtte og løfte frem unge, begavede solister, og er blant annet blitt tildelt Tine Thing Helseth, Christian Ihle Hadland og Amalie Stalheim. 

– Jeg er stolt og satt ut over å være en i en rekke av så mange fantastiske musikere, sier Eirik Grøtvedt selv.

Foto: Lluis Calm Vidal

​Langeleikbrødrene fra Valdres.

«Mange av folkemelodiane til Grieg fekk ny hamn og nytt liv nettopp her – på Troldhaugen. Vi ser fram til å puste liv att i dei gamle låttane, for på mange måtar høyrer dei også til her.»   

Det skriver tvillingbrødrene Knut og Ole Aastad Bråten, som har vært sentrale i å løfte frem langeleiktradisjonen i Norge i nyere tid.  

Etter en grunnleggende opplæring hos sin gamleonkel Jørgen da de var tenåringer, startet brødrene en oppslukende reise inn i langeleikverdenen og oppsøkte både levende spellemenn og -kvinner og gamle opptak. Søstrene Oddrun og Gunvor Hegge ble deres viktigste læremestre, og gjorde dem til mangesidige deltakere i folkemusikkmiljøet. Til sammen har de vunnet Landskappleiken 12 ganger og fått med seg hver sin kongepokal.  

På denne festspillkonserten bringer de to musikerne folkemusikkens sterke fortellertradisjon videre, sammen med tradisjonelt langeleikmateriale fra Valdres: Springere, klokkelåter, heftige hallinger og rolige valser. Alt i Griegs egen stue.  

«Arbeidet til Grieg har nok tidvis vore underkjent i folkemusikken. Sjølv om han brukte musikken som grunnlag for sin eigen musikk, var interessa hans for folkemusikken òg med på å gje auka merksemd og status til musikken og dansen,» skriver brødrene.

Foto: Ingvil Skeie Ljones

Informasjon
​Knut Aastad Bråten & Ole Aastad Bråten medvirker også på Vetra sammen med festspillmusiker Ragnhild Hemsing måndag 27. mai.

​Karismatisk eventyrer på piano.

Kinesiske Yuja Wang vokste opp i en musikalsk familie, og nådde så vidt ned til pedalene da hun begynte å spille på pianoet foreldrene hadde fått i bryllupsgave. Hun har studert i Kina, Canada og USA, og fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 2007, da hun steppet inn for den legendariske pianisten Martha Argerich på en konsert med Boston Symphony Orchestra.  

Siden har hun etablert seg som en av verdens største pianostjerner, med et repertoar som strekker seg fra Beethoven til John Adams. Med stor karisma, spontanitet og en følsom, klar spillestil er hun kjent for å fengsle publikum fra første til siste rad, og på sine egne konserter bestemmer hun seg sjelden for hva hun skal spille før hun står på scenen. «Jeg mener bestemt at hvert konsertprogram skal ha sitt eget liv og være en representasjon av hvordan jeg føler meg der og da,» sa hun en i berømt uttalelse til The New York Times.  

«Hennes kombinasjon av teknisk letthet, fargespenn og ren kraft har alltid vært bemerkelsesverdig … men nå for tiden er det en stadig større dybde i hennes musikerskap som trekker deg inn i hver komponists verden.» – FINANCIAL TIMES

Foto: Julia Wesely

​Toner fra Valdres i ny drakt.

For snart to århundrer siden dro Ludvig Mathias Lindeman til den norske landsbygden for å skrive ned melodiene han fant, som en slags musikkens Asbjørnsen & Moe. En av dem han snakket med, var tipp-tipp-tippoldefaren til festspillmusiker, fiolinist og felespiller Ragnhild Hemsing.  

På albumet Vetra (2023) har hun satt sammen en samling av Lindemans nedtegnelser fra Valdres med egenkomponerte slåtter, og sporer den rike kulturarven og musikkens utvikling i og utenfor hjembygden.  

Med seg har Hemsing et allsidig lag: improvisasjonsmusikerne Mathias Eick og Terje Isungset, folkemusikerne Ole og Knut Aastad Bråten og en strykegruppe bestående av bratsj, cello og kontrabass. 

– Jeg ønsket å få frem ukjent og sjeldent spilt materiale og ta det et steg videre i et kunstnerisk prosjekt, hvor jeg tar vare på kulturarven og bringer den videre i en moderne setting, sier Hemsing. 

Tittelen Vetra betyr vinter, og stammer fra Valdres, akkurat som Lindemans nedtegnelser og Ragnhild Hemsing selv.

Foto: Cathrine Dokken

Informasjon
​Les mer om festspillmusiker Ragnhild Hemsing. Ole og Knut Aastad Bråten gjør en egen konsert i Griegs villa søndag 26. mai, og Mathias Eick kan oppleves sammen med Ragnhild Hemsing på Valestrand søndag 26. mai.

​Fransk visjonær.

Den franske pianisten Pierre-Laurent Aimard er kjent for å kaste nytt lys over eldre verk, ofte gjennom å sette sammen kreative programmer. I Håkonshallen gjør han en konsert som trekker linjer fra Bach til Schubert og Schumann, og videre til Schönberg. 

Pianisten har mottatt en lang rekke utmerkelser, deriblant den prestisjetunge internasjonale Ernest von Siemens Music Prize i 2017, for sitt liv i musikkens tjeneste, og Léonie Sonnings musikpris i 2022. Sistnevnte er den største musikkprisen i Danmark, og Aimard ble feiret med en egen portrettfestival.  

«Med en signatur som på samme tid rommer det klanglige følsomme, et uhyre skarpt intellekt og en gnistrende ekspressivitet og presisjon, flytter han grensene for klaverkunsten. Med visjonære programmer, der komponister fra vidt forskjellige epoker sammenstilles, har Pierre-Laurent Aimard inspirert til nytolkning av kjent klassikere og formidlet kvaliteter ved mindre kjent musikk», het det i juryformannens tale til prisvinneren.   

Aimard er også kjent for sitt tette samarbeid med komponistlegender som Stockhausen, Messiaen og Ligeti og har etablert seg som en ubestridelig autoritet på vår tids musikk. 

«En briljant musiker og en ekstraordinær visjonær» – WALL STREET JOURNAL

Foto: Marco Borggreve

​Intense vennskap for vokal, gitar og strykere.

Teenage Astronauts er Thomas Dybdahls tiende soloalbum siden debuten …That Great October Sound (2002). Det startet i studio med samtaler om oppvekst og vennskap. 

«Jeg har skrevet min del av låter om brudd og forhold opp igjennom årene. Det er som regel disse historiene som får i gang min kreative prosess, men da jeg tenkte tilbake på min egen ungdomstid, gikk det opp for meg at min første hjertesorg ikke ble forårsaket av et brudd, men av at min beste venn plutselig fikk seg kjæreste. Jeg følte jeg skulle dø, så knust var jeg. De jeg navigerte ungdomstiden sammen med var jo det viktigste i verden. Vi følte oss som oppdagere, udødelige til tider og snøfnugg til tider. Noen vennskap gikk over, noen endte i tårer og noen har vart til voksen alder. Dette er et album om og til disse,» skriver Dybdahl. 

Teenage Astronauts er et samarbeid med den Grammy-vinnende produsenten Larry Klein (Joni Mitchell, Herbie Hancock m.fl.), arrangøren Vince Mendoza (Björk, Joni Mitchell m.fl.) og tekstforfatteren Edie Kuhnle Ottestad, som Dybdahl sist jobbet med på Oktober-trilogien.  

Vokal, akustiske gitarer og strykeorkester er sentrale elementer i Teenage Astronauts. Grunnlaget ble spilt inn i California, før Mendoza skrev strykearrangementene som så ble spilt inn i Stavanger.  

«Vi gleder oss til å vise frem disse nye sangene og andre fra katalogen, sammen med et fantastisk band og de fabelaktige musikerne i TrondheimSolistene på Festspillene,» skriver Dybdahl. 

Foto: Sondre Michaelsen

​Myllarguten og Beethoven.

Pianist Tor Espen Aspaas og festspillmusiker Ragnhild Hemsing har samarbeidet tett i en årrekke. På konserten i Edvard Griegs egen stue fremfører duoen komponistens andre fiolinsonate og utdrag fra Slåtter og Lyriske stykker, samt slåtter fra Valdres og verk signert Beethoven og Halvorsen.  

Festspillmusikeren veksler mellom å spille på fiolin og hardingfele.  

– Jeg liker å bruke hardingfelen i det klassiske repertoaret, for å vise frem det kunstneriske instrumentet den er. Å følge sporene mellom tradisjonelle slåtter og Griegs og andres musikk er utrolig spennende, sier Hemsing.  

Mange slåtter fra Valdres ble skrevet ned av Lindeman som en del av den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet, og hans samlinger var utgangspunktet for Griegs arbeid med folkemusikk.  

Under denne intime festspillkonserten vil Hemsing og Aspaas spille frem gylne tråder i den norske og europeiske musikkarven.

Foto: Kaupo Kikkas

​Musikk å vandre i.

I 2022 laget Øyvind Torvund Symfoni for Kunstnernes Hus som et utsmykningsverk i form av musikk til institusjonens jubileum. Publikum gikk fritt omkring fra rom til rom og lyttet. Nå har årets festspillkomponist videreutviklet symfonien med Grieghallen i tankene.

I hans nye Symfoni vil Bergen Filharmoniske Orkesters musikere spre seg over store deler av konserthuset. Strykerne befinner seg kanskje i garderobeområdet, messingblåserne på scenen og mellom dem står blant annet saksofonist Kjetil Møster, Jørgen Træen på synth og el-gitar og perkusjonist Jennifer Torrence. Publikum kan utforske Grieghallens nivåer, musikkens klanger og rommenes samspill som de selv ønsker.

– Jeg har tenkt litt på denne konserten som en festival. Jeg har alltid likt den følelsen av å gå rundt i forskjellige rom og oppleve ulike, samtidige stemninger og energier. I Grieghallen vil musikerne stå i grupper, og man kan selv bestemme hvor nært de ulike scenene man vil gå, sier Torvund.

Etter pausen fremføres Griegs udødelige Pianokonsert i a-moll, med unge Alexandra Dovgan som solist. Hun er født i 2007, og har gjort kometkarriere med opptredener til Europas største konserthaller de siste årene.

Informasjon
​NB! Vi gjør oppmerksom på at det ikke er nummerte seter eller et vanlig skille mellom scene og sal under første del av konserten. Musikerne spiller fra ulike steder i salen og foajeen, og publikum oppfordres til å bevege seg rundt og oppleve musikken fra ulike ståsteder. Under andre del av konserten er musikerne på scenen i Griegsalen og publikum må sitte på sine nummererte plasser. 

Foto: Synne Sofi Bårdsdatter Bønes

Opplev to av den klassiske musikkens største stjerner i et unikt samarbeid: Klaus Mäkelä og Daniel Lozakovich er solister på cello og fiolin i Johannes Brahms’ Dobbelkonsert. Klaus Mäkelä dirigerer også Brahms’ Symfoni nr. 1.

Johannes Brahms’ Dobbelkonsert for fiolin, cello og orkester fra 1887 var resultatet av et av 1800-tallets mest fruktbare musikalske vennskap. Brahms var 20 år da han møtte den to år eldre ungarske fiolinisten Joseph Joachim under en turné i 1853. Joachim var allerede Europas store stjerne på sitt instrument, mens Brahms var i ferd med å slå gjennom som en nyskapende pianokomponist. De neste årene utviklet de et nært vennskap, og Joachim ble en viktig rådgiver da Brahms begynte å skrive orkestermusikk.

Deres felles venn Robert Schumann utropte den unge Brahms til en slags etterfølger av Beethoven. Denne klamme omfavnelsen forsterket Brahms’ tendenser til prestasjonsangst og selvkritikk. Han begynte på en symfoni i 1854, men den ble gradvis omarbeidet til en pianokonsert. Utover 1860-tallet hadde han suksess med mindre orkesterverk, særlig sine Ungarske danser. Likevel sa han så sent som 1872 at han aldri kom til å skrive noen symfoni. Til slutt overvant han tvilen, og i 1876 ble Symfoni nr. 1 spilt for første gang i Karlsruhe.

Første nyttårsdag 1879 opplevde vennene sin største triumf da Joachim urfremførte Brahms’ Fiolinkonsert i D-dur i Leipzig. Tre år senere brøt vennskapet sammen: Joachim skulle skille seg fordi han trodde kona var utro. Brahms var uenig og skrev et forståelsesfullt brev til kona – som hun brukte i skilsmisseforhandlingene. Da Brahms skrev sin Dobbelkonsert sommeren 1887, var det som en utstrakt hånd sin gamle venn. Og Joachim tok imot hånden: Han spilte fiolinstemmen ved urfremførelsen og fikk manuskriptet til odel og eie.

​Pianoduetter for fire hender fra Schuberts siste måneder.

Franz Schubert var 31 år gammel, livstruende syk, og skrev fortsatt verk etter verk i høyt tempo inntil like før han døde. Blant musikken han komponerte i det som skulle bli hans siste leveår, er det flere verk skrevet for firhendig piano, inkludert den dramatiske Fantasie i f-moll.  

Til denne konserten har pianistene Leif Ove Andsnes og Bertrand Chamayou satt sammen Schuberts duetter for fire hender med korte stykker fra samtidskomponisten György Kurtág og hans lekne serie Játékok for solo og duo piano. 

Da Andsnes og Chamayou gjestet Edinburg-festivalen med dette programmet i høst, ble det sagt at de spilte som én. Konserten ble også sendt på BBC, og ble svært godt mottatt.  

Leif Ove Andsnes er en av Norges mest profilerte instrumentalister, og er blitt kalt «en av de mest begavede musikerne i sin generasjon». Han har vunnet elleve Spellemannpriser og vært Grammy-nominert like mange ganger, og har gjort stor suksess på Festspillene en rekke ganger. Bertrand Chamayou er den eneste artisten som har vunnet den gjeve prisen Victoires de la Musique Classique ved fem anledninger, senest i 2022. Det er første gang de gjør en konsert på Festspillene i Bergen sammen.  

«Fire hender, én stemme, og den stemmen tilhørte Schubert.» – EDINBURGH MUSIC REVIEW

Bildet: Leif Ove Andsnes (foto: Helge Hansen) og Bertrand Chamayou (foto: Marco Borggreve)

​Eit nytt musikkverk om terroren i øygapet.

Våren 1942 utslettar tyskarane fiskeværet Telavåg i Øygarden utanfor Bergen i ein brutal hemnaksjon. Dei sprengjer eller brenn dei 300 husa, senkar alle båtar, og tømmer bygda for folk. Mennene forsvinn i arrest og konsentrasjonsleir, medan barn, kvinner og gamle er internert på Framnes. Hendingane er blitt kalla den største terroraksjonen på norsk jord før 22. juli.  

Dette er det dramatiske bakteppet for musikkverket Telavågtragedien, som er skrive til Sjøforsvarets musikkorps og blir urframført under årets festspel. Verket er ei forteljing om enkeltmennesket sine opplevingar, ein klagesong om frykt, redsle og grufull liding frå vår nære historie. Gjennom utvalde augeblikk og episodar fortel musikken om den dramatiske konflikten menneska frå Telavåg hamnar i og dei umogelege vala dei må ta. 

Håkon Berge har komponert musikken, samt skrive den nynorske librettoen i samarbeid med Lars Berge. Sjøforsvarets musikkorps vil saman med Edvard Grieg Vokalensemble og heile seks solistar gje kropp og stemme til ei musikalsk framstilling av ei av dei mest gripande og umenneskelege forteljingane frå andre verdskrig i Noreg.  

Telavågtragedien er det andre verket i Sjøforsvarets musikkorps sin trilogi om hendingar langs kysten i forsvaret av Noreg. Det fyrste verket var Slaget på Vågen av Håkon Berge og Cecilie Løveid, urframført i 2017.

«De brente våre gårder / De drepte våre menn / La våre hjerter hamre / Det om og om igjen.»  – INGER HAGERUP

Bildet: Plyndringen av Telavåg, 3. mai 1942 (foto: Aud Johannesen)

«Hvis opera er en død kunstform, har noen glemt å fortelle det til George Benjamin». Ordene kom fra en journalist som lot seg begeistre av Written on skin. I kveld lever den fortryllende musikken videre i Stavanger.

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering kl. 18:30. 

Sesongens «Composer-in-Residence», Sir George Benjamin, har skrevet flere operaer. En av dem er Written on skin (2009/12) som vi får høre konsertant i kveld, og som Benjamin også dirigerer. Han er både pianist, dirigent og en fremtredende komponist som har mottatt mange gjeve priser. I 2019 omtalte en kritiker i The Guardian Written on Skin som det nest beste verket i det 21. århundre, intet mindre! Et mesterverk er det uansett. Uroppføringen i 2012 fant sted i Aix-en-Provence, siden kom oppførelser i England og USA. Librettoen er skrevet av dramatikeren Martin Crimp, og er basert på legenden om trubaduren Guillaume de Cabestanh. Handlingen finner sted i Provence på 1200-tallet, og det var ingen tilfeldighet at operaen ble oppført i Aix-en-Provence. Historien er også gjentatt «Dekameronen» av Giovanni Boccaccio.

Operaen har tre deler med i alt 15 scener. Vi tas tilbake til en tid der bøker ble skrevet på hud. Et englekor gjør seg tanker om Gud, bibelen og ødeleggelsen av mennesker. Første scene introduserer protektoren, en mektig og rik landeier, og hans hustru og «eiendom» Agnès. En av englene forvandler seg til gutten som illustrerer manuskripter. Landeieren vil at gutten skal illustrere en bok som feirer hans liv, med hans fiender i helvete og familien i paradiset. Etter neon scener blir det klart at gutten og Agnès forelsker seg i hverandre. Agnès, som er mye yngre enn sin mann, begynner å vise en viss selvstendighet. Hun vil få gutten til å endre historien han skriver. Landeieren slår gutten i hjel og tvinger Agnès til å spise hjertet hans. Før landeieren rekker å drepe henne, tar hun sitt eget liv ved å hoppe fra balkongen. Englekoret reflekterer over historien, og de tre hovedpersonene synger sine handlinger i tredje person. Det skaper en ekstra sterk forbindelse mellom fortid og nåtid.

Dirigent: Ken-David Masur
Solister: Jens Forus, trompet og Christian Grøvlen, piano

Ludwig van Beethoven: Ouverture til Egmont (1810)
Dmitrij Sjostakovitsj: Pianokonsert nr. 1 (1933)
César Franck: Symfoni i d-moll (1888)

Denne konsertkvelden er Ken-David Masur tilbake i Kilden, etter forrige sesongs vellykkede samarbeid. Dmitrij Sjostakovitsjs konsert for piano og trompet er et svært underholdende verk med hyppige karakterskifter og genial melodikk.
Solister er KSOs solotrompetist Jens Forus og den fremgangsrike norske pianisten Christian Grøvlen.
Den fransk-belgiske komponisten César Francks symfoni i d-moll fra 1888 byr på både feiende, bølgende melodier, storslåtte orkestrale utbrudd og lavmælte, subtile passasjer. Len deg tilbake, senk skuldrene, og la musikken flyte over deg!

​To kvartetter fra New York med ny musikk av festspillkomponisten.

JACK Quartet og Yarn/Wire byr på en kveld med banebrytende musikk, deriblant en urfremføring signert festspillkomponist Øyvind Torvund.

JACK Quartet er en internasjonalt anerkjent strykekvartett som ønsker å skape tankevekkende lytteopplevelser med samtidsmusikk fra det 20. og 21. århundre. Kvartetten er Grammy-nominert tre ganger, og New York Times kalte dem «vår tids ledende nymusikk-firkløver».

Perkusjons- og pianokvartetten Yarn/Wire er dedikert til å fremme kreativ, eksperimentell musikk med en nysgjerrig og uredd fremtoning, og har samarbeidet tett med Øyvind Torvund i nærmere ti år.

– Romantisk, sentimental musikk i kombinasjon med støyete, passe utagerende perkusjon som representert ved disse to kvartettene passer meg perfekt, sier komponisten.

På programmet står In the clouds fra 2023 og urfremføringen av hans Strykekvartett nr. 1 og 2, begge verk skrevet for og fremført av disse to kvartettene.  

JACK Quartet fremfører også verk av to amerikanske foregangsfigurer fra 1900-tallet, avantgardisten Morton Feldman og pioneren Ruth Crawford Seeger, som er særlig kjent for sin modernistiske strykekvartett. Yarn/Wire starter konserten med Le monde des ronds et des carrés, skrevet til dem av japanske Misato Mochizuki i 2015.

Foto: Beowulf Sheehan

​Argentinsk mester på Griegs piano.

Den franske avisen Le Monde har kalt Nelson Goerner «en av disse diskrete artistene med en enorm karriere». Andre anmeldere beskriver en «stille storhet» hos den argentinske pianisten, og fremhever en uovertruffen teknikk, poetisk sans og musikalsk overbevisning.  

Under Festspillene spiller han to konserter på Troldhaugen. På denne første, i Griegs villa og på Griegs eget flygel, fremfører Goerner hele det tredje heftet av komponistens Lyriske stykker. Edvard Grieg gjorde mange konserter med egne komposisjoner, og spilte ofte fra Hefte III.  

Resten av programmet består av verk skrevet av den ungarske komponisten Franz Liszt og polske Frédéric Chopin. Goerner har begge komponistene i sin omfattende diskografi, og flere av hans innspillinger er blitt betegnet som referansealbum. 

«Goerner er en av de mest spennende pianistene i vår tid, med en teknikk som kan ta pusten fra enhver, og en musikalitet som er like imponerende.» – AFTENPOSTEN 

Foto:  Marco Borggreve

​Lyriske vårstemninger.

Den argentinske pianisten Nelson Goerner hadde sitt gjennombrudd i 1986 da han vant førsteprisen i Franz Liszt-konkurransen i Buenos Aires. Fra sin base i Sveits har han etablert seg som en internasjonal orkestersolist og kammermusiker, kjent for å spille med letthet, presisjon og elegangse.  

Under Festspillene gjør han to konserter på Troldhaugen, begge med Grieg i sentrum. Goerner fremfører hele det tredje heftet av bergenskomponistens Lyriske stykker, som Edvard Grieg gjerne selv spilte på sine egne konserter.  

Musikk av Händel, Rakhmaninov og Liszt utgjør resten av programmet for denne konserten i Troldsalen.   

«Vi beundrer friskheten i melodiene, flyten i hans triller, den nedtonede virtuositeten i kadensen. [...] Og alltid får Nelson Goerner sitt instrument til å synge …» – BACHTRACK

Foto: Marco Borggreve

Informasjon
​Nelson Goerner gjør også en konsert i Griegs villa fredag 31. mai.

​Sprenger konsertens rammer.

Tenk deg en musikalsk opplevelse som finner stadig nye former i møte med teater, lys og visuelle virkemidler.  

På Den Nationale Scene kan du bli bedre kjent med Dmitrij Sjostakovitsj, en av det forrige århundrets største komponister. Bak prosjektet står Det Norske Kammerorkester, som har gjort det til sitt varemerke å finne nye måter å presentere klassisk musikk på.   

I forestillingen spinner orkesteret en tråd gjennom Sjostakovitsj' mange ulike musikkuttrykk og skaper en musikalsk fortelling, som er både søkende og dramatisk akkurat som komponistens liv.   

Tittelen kommer fra Sjostakovitsj' musikalske signatur, DSCH. Motivet fant han i den tyske transkripsjonen av sitt eget navn – Dmitri SCHostakowitsch – som han deretter omsatte til toner: D, Ess, C og H.  

Disse tonene utgjør også grunnlaget for Kammersymfonien, Rudolf Barsjais arrangement av Sjostakovitsj' 8. strykekvartett. Verket er en stor publikumsfavoritt, og vil avslutte denne fargerike forestillingen som er nesten like mye teater som konsert.  

Foto: Magnus Skrede

Informasjon
​Hvem er Dmitri Sjostakovitsj og hva er det med musikken og livet hans som berører så mange? Hør podcasten DSCH Konsertteater av Det Norske Kammerorkester og Lyder Produksjoner

​Sprenger konsertens rammer.

Tenk deg en musikalsk opplevelse som finner stadig nye former i møte med teater, lys og visuelle virkemidler.  

På Den Nationale Scene kan du bli bedre kjent med Dmitrij Sjostakovitsj, en av det forrige århundrets største komponister. Bak prosjektet står Det Norske Kammerorkester, som har gjort det til sitt varemerke å finne nye måter å presentere klassisk musikk på.   

I forestillingen spinner orkesteret en tråd gjennom Sjostakovitsj' mange ulike musikkuttrykk og skaper en musikalsk fortelling, som er både søkende og dramatisk akkurat som komponistens liv.   

Tittelen kommer fra Sjostakovitsj' musikalske signatur, DSCH. Motivet fant han i den tyske transkripsjonen av sitt eget navn – Dmitri SCHostakowitsch – som han deretter omsatte til toner: D, Ess, C og H.  

Disse tonene utgjør også grunnlaget for Kammersymfonien, Rudolf Barsjais arrangement av Sjostakovitsj' 8. strykekvartett. Verket er en stor publikumsfavoritt, og vil avslutte denne fargerike forestillingen som er nesten like mye teater som konsert.  

Foto: Magnus Skrede

Informasjon
​Hvem er Dmitri Sjostakovitsj og hva er det med musikken og livet hans som berører så mange? Hør podcasten DSCH Konsertteater av Det Norske Kammerorkester og Lyder Produksjoner

​Sprenger konsertens rammer.

Tenk deg en musikalsk opplevelse som finner stadig nye former i møte med teater, lys og visuelle virkemidler.  

På Den Nationale Scene kan du bli bedre kjent med Dmitrij Sjostakovitsj, en av det forrige århundrets største komponister. Bak prosjektet står Det Norske Kammerorkester, som har gjort det til sitt varemerke å finne nye måter å presentere klassisk musikk på.   

I forestillingen spinner orkesteret en tråd gjennom Sjostakovitsj' mange ulike musikkuttrykk og skaper en musikalsk fortelling, som er både søkende og dramatisk akkurat som komponistens liv.   

Tittelen kommer fra Sjostakovitsj' musikalske signatur, DSCH. Motivet fant han i den tyske transkripsjonen av sitt eget navn – Dmitri SCHostakowitsch – som han deretter omsatte til toner: D, Ess, C og H.  

Disse tonene utgjør også grunnlaget for Kammersymfonien, Rudolf Barsjais arrangement av Sjostakovitsj' 8. strykekvartett. Verket er en stor publikumsfavoritt, og vil avslutte denne fargerike forestillingen som er nesten like mye teater som konsert.  

Foto: Magnus Skrede

Informasjon
​Hvem er Dmitri Sjostakovitsj og hva er det med musikken og livet hans som berører så mange? Hør podcasten DSCH Konsertteater av Det Norske Kammerorkester og Lyder Produksjoner

​Schumann i tre deler.

Sist vår ble den norske fiolinisten Vilde Frang kåret til årets klassiske Spellemann. Hun hadde sine første oppdrag som orkestersolist som 10-åring, og ble introdusert for den tyske fiolinisten Anne-Sophie Mutter under Festspillene i Bergen 1998. Det var starten på Frangs internasjonale karriere som solist og kammermusiker.  

Fiolinisten kommer til Håkonshallen sammen med cellist Maximilian Hornung og pianist Denis Kozhukhin, begge anerkjente solister og blant Frangs tidligere kammermusikkpartnerne.  

Programmet består av Robert Schumanns tre pianotrioer, som den romantiske komponisten skrev i løpet av få år. Den første er mest spilt, mens de to andre oppføres sjeldnere. Her har du sjansen til å oppleve alle tre.   

«Frang har en egen evne til å puste liv inn i hver eneste note, gjennom variasjoner i frasering, angrep, tone eller dynamikk – bare et par av våpnene i hennes imponerende musikalske arsenal.» – BBC MUSIC MAGAZINE 

Foto: Marco Borggreve

Mahlers gigantiske åttende symfoni avslutter Festspillene 2024.

Den siste konserten under Festspillene i Bergen 2024 har fått tittelen Mahlers åttende – Avslutningskonsert og avskjed for Edward Gardner.

Edward Gardner har vært sjefdirigent for  Bergen Filharmoniske Orkester siden 2015, og tar over som musikksjef ved  Den Norske Opera & Ballett i august 2024. Hans siste konsert i rollen som sjefdirigent for BFO blir under Festspillene, med den monumentale Mahlers åttende symfoni i Ess-dur på programmet.

Mahlers åttende er et av de største orkester- og korverkene i det klassiske repertoaret, og fremføres sjelden. Verket er blitt kalt De tusendes symfoni, og krever åtte solister og flere kor, i tillegg til orkesteret.

«Forestill deg at hele universet begynner å klinge. Det er ikke lenger menneskestemmer du hører, men lyden av planeter og soler som spinner rundt oss», sa komponisten selv om sin åttende symfoni. Da verket ble urfremført i 1910, med  Gustav Mahler som dirigent, sprengte det alle regler og grenser for hva symfonier kunne og skulle være. 

Foto: Synne Sofi Bårdsdatter Bønes

​Vivaldi på hardingfele.

I middelaldersalen Håkonshallen fremføres Ragnhild Hemsings nyeste prosjekt for første gang: Vivaldis eviggrønne Fire årstider i den norske folkemusikkens toneverden.  

– Jeg elsker å dykke dypt ned i materien og utforske et nytt lydbilde i musikken. Hardingfelen er jo Norges barokkinstrument, og i denne konserten henter vi frem noen av likhetstrekkene mellom Vivaldis barokke melodier og norsk folkemusikk, sier Hemsing.  

Fiolinisten og hardingfelespilleren er årets festspillmusiker, og med seg har hun Barokkanerne, under kunstnerisk ledelse av luttenisten Jadran Duncumb.  

I tillegg til Fire årstider i nye arrangementer for hardingfele og barokkensemble, består programmet blant annet av tradisjonelle folketoner fra Valdres og en ny fantasi av den norske komponisten Agnes Pettersen.

Foto: Kaupo Kikkas

Informasjon
​Les mer om festspillmusiker Ragnhild Hemsing.

Mahlers gigantiske åttende symfoni avslutter Festspillene 2024.

Den siste konserten under Festspillene i Bergen 2024 har fått tittelen Mahlers åttende – Avslutningskonsert og avskjed for Edward Gardner.

Edward Gardner har vært sjefdirigent for  Bergen Filharmoniske Orkester siden 2015, og tar over som musikksjef ved  Den Norske Opera & Ballett i august 2024. Hans siste konsert i rollen som sjefdirigent for BFO blir under Festspillene, med den monumentale Mahlers åttende symfoni i Ess-dur på programmet.

Mahlers åttende er et av de største orkester- og korverkene i det klassiske repertoaret, og fremføres sjelden. Verket er blitt kalt De tusendes symfoni, og krever åtte solister og flere kor, i tillegg til orkesteret.

«Forestill deg at hele universet begynner å klinge. Det er ikke lenger menneskestemmer du hører, men lyden av planeter og soler som spinner rundt oss», sa komponisten selv om sin åttende symfoni. Da verket ble urfremført i 1910, med  Gustav Mahler som dirigent, sprengte det alle regler og grenser for hva symfonier kunne og skulle være. 

Foto: Synne Sofi Bårdsdatter Bønes

Dirigent: Risto Joost
Solist: Johan Dalene, fiolin

Zoltán Kodály: Danser fra Galánta (1933)
Sergej Prokofjev: 2. Fiolinkonsert (1935)
Igor Stravinskij: Petrusjka (1947-versjon)

Konsertsesongens siste abonnementskonsert byr på et gjensyn med den talentfulle norsk-svenske fiolinisten Johan Dalene, og dirigent Risto Joost, som med stor suksess ledet Kildens oppsetning av Don Giovanni i 2022.

Først ute er ungarske Zoltán Kodálys folkloristiske, sprudlende og dansante verk. Sergej Prokofjevs 2. fiolinkonsert er et av standardverkene på store fiolinisters repertoar. Stykket er mer konvensjonelt enn hans tidligere mer dristige komposisjoner, og særlig andresatsen blir regnet som noe av det mektigste Prokofjev har skrevet. Kvelden avsluttes med fargesprakende og genialt instrumentert ballettmusikk signert Igor Stravinskij.

Hva får du om du blander en interessant britisk komponist, en opera som aldri slutter å fascinere og noen av Griegs vakreste toner? Svaret er en vidunderlig miks og en praktfull avslutning på sesongen.

Vennekonsertene er eksklusive for våre abonnenter.

Torsdag 13. juni, kl 19:30
Fredag 14. juni, kl 19:30

Den New York-baserte briten Anna Clyne er en etterspurt komponist av både orkestre og konsertarrangører. Hennes This Midnight Hour (2015) er en musikalsk reise som spenner vidt, og som inneholder store kontraster. Stykket henter inspirasjon fra dikt av Juan Ramón Jiménez og Charles Baudelaire, uten å skildre spesifikt innhold. Åpningens dype toner fra kontrabassene gir assosiasjoner til Wagners Valkyrien. Her er også flere lyriske partier, der det ikke mangler på effekter som minner om filmmusikk. Stykket slutter med ett dumpt slag i pauken.

George Bizets opera Carmen er en av verdens mest spilte (uroppført 1875). Hovedpersonen fortsetter stadig å fascinere, både når det gjelder hennes frihet og overtro. Operaen virket som et sjokk på borgerlig moral. Senere er den blitt kalt realistisk, og korresponderer med naturalismen i litteraturen. Kveldens utdrag fra de to Carmen-suitene bygger på Bizets orkestreringer, men ble satt sammen av hans venn Ernest Guiraud. Mest kjent er «Habanera» (fra Havanna), der søramerikanske elementer blandes med spanske (andalusiske). Carmen synger om kjærligheten som en opprørsk fugl, «L’amour est un oiseau rebelle», og at «Kjærligheten kommer når den vil og jeg vil». Vi får også høre preludiet til første akt, skjebnemotviet, tyrefekterens sang, danser og flere mellomspill – og Carmens lidenskapelige «Seguidilla», en sang som det i operaen danses til.

Edvard Griegs berømte Klaverkonsert i a-moll ble i sin tid kritisert fordi den var for episodepreget. Pianist Artur Schnabel ble ikke begeistret før han hørte Dinu Lipatti fremføre den: «Det er ikke bare et vidunderlig klaverspill, men noe helt nytt for klaverspillet». Arthur Rubinstein kalte konserten «en billig sak» som ung, men sa senere at han likte den bedre og bedre jo mer han spilte den. Franz Liszt skal som gammel ha spilt hele konserten med alle orkesterstemmene, slik at Grieg selv, som hørte på, ble forfjamset og brøt ut i latter.

For Grieg var det episodiske et poeng med konserten; den skulle ikke følge et strengt sonateform-skjema. Et forbilde var nok Schumanns klaverkonsert, også den i a-moll. Den langsomme satsen er noe av det vakreste Grieg har skrevet. I den virtuose sistesatsen kan vi ikke unngå å høre norske springdanser. Solisten briljerer med løp, triller, trioler og andre pianistiske finesser gjennom hele konserten. Den 25-årige Grieg når her et høydepunkt i raffinert instrumentering, og så å si alle store pianister har i dag denne konserten på repertoaret.

Dirigent: Ingar Bergby
Solist: Elisabeth Teige, sopran
Konferansier: Sveinung Hølmebakk

Operaens venner feirer 50-årsjubileum i 2024. For å markere begivenheten inviterer vi til en konsert som hyller den legendariske og verdensberømte sangerinnen Kirsten Flagstad, som tilbragte sine siste år i Agder.

Konsertens innhold ligger nært opp til Flagstads repertoar, og det er en glede å presentere sopranen Elisabeth Teige som i 2020 mottok The Kirsten Flagstad International Anniversary Award. Teige er en av Norges aller fremste operasangere, med meritter fra blant annet Semperoper Dresden og Deutsche Oper Berlin. I 2022 gjorde hun en oppsiktsvekkende debut ved festspillene i Bayreuth som Senta i Der fliegende Holländer, Freia i Das Rheingold og Gutrune i Götterdämmerung.

Festkonserten på Nythun er et av de store høydepunktene under festivalen hver sommer. Mat og musikk av ypperste klasse!

Velkommen til festkonsert og helaften på Nythun!

Tradisjon tro arrangerer vi også i 2024 den populære festkonserten med mat og musikk på Nythun. Musikerne vil selv fortelle om stykkene, og kokkene vil presentere maten. Velkommen til en helaften med 4-retters middag og avslutning med kaffe og petit four.

Dette er den perfekte opplevelsesgaven, til deg selv, eller en du er glad i!

Valdres sommersymfoni byr på gavekort med personlig hilsen, til de som ønsker det.