BILDER: Oslo Internasjonale kirkemusikkmfestival om ikke annet er oppgitt. TOPPFOTO: Bente Johnsrud. cop. Norbert Schäfer
BILDER: Oslo Internasjonale kirkemusikkmfestival om ikke annet er oppgitt. TOPPFOTO: Bente Johnsrud. cop. Norbert Schäfer

Kirkemusikkfestivalens moder

Det fins mange «enkeltpersonforetak» i norsk kulturliv, men det er få av de større festivalene dette begrepet passer bedre på enn Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival – i overført betydning.


Skrevet av Hilde Holbæk-Hansen


I 20 år har Bente Johnsrud ledet festivalen. Hun har grunnlagt den, vært kunstnerisk og administrativ leder, satt sammen program og kontaktet utøvere. Festivalen er «hennes».

Etter studier i blant annet kulturadministrasjon og kunsthistorie, begynte det med at hun tok en master of Arts i London, der hun opparbeidet seg et stort kontaktnett. Vel hjemme fikk hun jobb som administrativ leder av Oslo Domkor. Under arbeidet i kirken meldte tanken om en kirkemusikkfestival seg. Hun hadde selv sunget i kor siden barndommen, vokste opp som kirkegjenger, og følte at dette var en arena hun var hjemme på.

– Jeg kjente flere aktuelle musikere fra studietiden i London, blant andre noen av musikerne i Monteverdi Orchestra som formidlet en invitasjon til John Elliot Gardiner. Det var litt av en fjær i hatten da vi allerede på den tredje festivalen kunne hente ham til Oslo.

Jordi Savall er tilbake etter fjorårets suksess

Festivalens betydning
I årets festivalprogram gir organist Inger-Lise Ulsrud uttrykk for den betydning festivalen har hatt for Oslos kirkemusikkliv de siste årene:

Festivalen har hele veien holdt fokus på tematikken i god balanse mellom gammelt og nytt. Sånn sett har den vært en formidler av den tradisjonelle kirkemusikalske arv og samtidig vært en pådriver for å utforske, tilføye og skape ny kirkemusikk. Det er ikke få kirkemusikalske uroppføringer som har sett dagens lys gjennom festivalens virksomhet. I tillegg har den opp gjennom disse årene vært en viktig arena for utøvere … Ikke minst har den aktivt løftet frem yngre utøvere og ensembler, uten å gå på akkord med kvalitetskriterier.

Kvalitetskriteriene har vært Johnsruds kjennemerke hele veien. I årenes løp har toppmusikere og ensembler fra hele verden besøkt festivalen, noen av dem gjentagende ganger, som det italienske tidligmusikkensemblet Accademia Bizantina og dirigenten Ottavio Dantone som til jubileumsfeiringen kommer for åttende gang. «Husbandet vårt», som Johnsrud kaller dem, stiller i år med et rent Vivaldi-program i konserten Venezia Stravagante.

Menneskerettigheter
Den 79 år gamle spanske gambisten, Grammy-vinneren og filantropen Jordi Savall, som også har gjestet festivalen flere ganger, er tilbake med forestillingen Eksil og håp – musikk mot glemsel.

– Vi har valgt Menneskerettigheter som et av årets temaer, og synes Savalls prosjekt Orpheus XXI er svært relevant. Dette er hans respons på den globale flyktningkrisen, der han har samlet profesjonelle musikere som har flyktet fra Syria, Afghanistan og Irak til ulike land i Europa. I tillegg til å spille konserter med sine hjemlands musikk, deler de sin kunnskap med unge flyktninger for å unngå at tradisjonene går tapt.

En annen som har måttet flyktet fra sitt hjemland som vies oppmerksomhet i år er den iranske sangeren Marjan Vahdat, som fremfører sanger til iranske poeter som Rumi, Hafez og Jafari, sammen med Tord Gustavsen, Rune Arnesen og den tyrkiske fløytisten Ertan Tekin.

At tvangsgiftemål har vært en del av vår egen kultur minner konserten La Princesa Kristina om. Kristina av Tønsberg var datter av kong Haakon IV, og ble giftet bort til kong Alfonso 10s bror i 1258 av diplomatiske årsaker. Historien er bevart i Sangene til Santa Maria, et viktig lyrisk middelalderverk i Spania. Til å fremføre denne historien i Gamle Aker kirke, som man antar prinsesse Kristina selv har besøkt, kommer Eduardo Paniagua og hans ensemble Música Antigua.

Årets menneskerettighetstema blir også utdypet i et foredrag av Jan Lothe Eriksen som forteller om organisasjonen SafeMUSEs virksomhet: Kunstnerens frihet – en selvfølge?


Le cercle d’harmonie fremfører Beethovens Missa Solemnis på åpningskonserten. Foto: Caroline Doutre

Beethoven og kor
En storhet man ikke kommer unna i 2020 er Beethoven. Han kan ikke skilte med særlig mye kirkemusikk, men desto viktigere er hans mektige Missa Solemnis som innleder hele festivalen. Den fremføres av orkesteret Le Cercle de l’Harmonie og Estonian Philharmonic Chamber Choir, og solister, alt under ledelse av Jérémie Rhorer. Beethoven blir også å finne i flere av programmene gjennom de ti festivaldagene.

Et annet anerkjent kor er Cappella Mariana fra Tsjekkia som stiller med konserten The Letter of Majesty, som handler om den böhmiske humanisten Krystof Harant og den nye religionsfriheten ved århundreskiftet 15-1600.

Av andre godbiter kan nevnes det britiske vokalensemblet Tenebrae med et russisk program, og Oslo Domkor som under ledelse av Vivianne Sydnes fremfører Bruckners Messe nr. 2 med Forsvarets stabsmusikkorps. Barokkanernes nyopprettede Vokalsensemble, som består av fire av våre fremste sangsolister, fremfører Bachs Johannespasjon uten dirigent, og Oslo Kammerkor, under ledelse av Håkon Daniel Nystedt, synger perler fra den norske kirkemusikalske korskatten.

Nevnes må også at fjorårets mottaker av Equinors talentstipend, cellisten Sanda Lied Haga, spiller to av Bachs cellosuiter på festivalens andre dag.

Bent Sørensens Matteuspasjon
Årets hovedprosjekt kommer på avslutningskonserten i Oslo Domkirke 22. mars. Da urfremfører Det Norske Solistkor og Ensemble Allegria den danske komponisten Bent Sørensens Matteuspasjon, bestilt av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Sørensen er et av de store internasjonale komponistnavnene i våre dager. I Matteuspasjonen har han samarbeidet med Jacob Holtze, som i tillegg til tekst fra Matteusevangeliet har hentet fragmenter fra Johannesevangeliet, messetekster samt dikt av Edith Södergran, Anna Akhmatova, Emily Dickinson og Søren Ulrik Thomsen. Fire solistroller fremføres av kormedlemmer.

Tilbakeblikk
Hvordan vil du oppsummere disse 20 årene?

– De har vært et eventyr. Min intensjon med festivalen var å vise Oslos publikum og tilreisende hvilken utrolig skatt som ligger i den kirkemusikalske kanon. Hvordan komponister fra middelalderen til i dag har skapt og fortsatt skaper uforglemmelig kirkemusikk. Jeg hadde et ønske om å løfte Europa nærmere Oslo, og våre norske utøvere ut i verden. Dette har resultert i at festivalen har blitt en internasjonal møteplass for noen av verdens fremste musikere innen klassisk- og kirkemusikk, noe som igjen har bidratt til et økende internasjonalt publikum. I dag tar sosial ulikhet og utenforskap en stadig større plass i programmene, og problematiserer krenkende adferd gjennom religionsutøvelse. I den forbindelse har det vært viktig å inkludere andre trosretninger som Islam, Jødedom og Baha’i.

– Men i ettertid tenker jeg jo at det jeg er mest glad for og stolt av, er alle de fantastiske tilbakemeldingen fra publikum om hva festivalen betyr for dem. Fra presse og anmeldere har mottakelsen vært mer enn strålende. Det gjør meg ydmyk. Jeg hadde en idé som til de grader har høstet lovord og støtte, ikke minst økonomisk – det er for meg veldig stort!

Og hva drømmer så festivalsjefen om ved 20-årsmerket?

– Det var veldig spennende å sette opp Kverndokks opera i fjor. Slikt er jo et stort løft, men jeg kunne godt tenke meg å sette opp flere operaer, ja.


Bent Sørensens Matteuspasjon urfremføres 22. mars. Foto Lars Skaaning