Heldige med timingen
Stavanger Kammermusikkfestival har vært utrolig heldige med timingen av årets festival. KMs utsendte har møtt festivalsjef Katrine Lilleland og kunstnerisk leder Christian Ihle Hadland.
Festivalsjef Katrine Lilleland raser rundt i foajeen på festivalhotellet. Stavanger Kammermusikkfestival er midt inne i sin fjerde konsertdag, og det er tydeligvis ti tusen ting å holde styr på. Likevel tar hun seg tid til å sitte ned et par minutter for å fortelle om hvordan det er å lage festival i et unntaksår.
- Vanligvis har vi en stor stab av frivillige, men også den er kokt ned i år. Så jeg har vært scenearbeider. Jeg rigger, bærer, leverer programhefter, kjører, ordner og fikser. Jeg skal jo egentlig stå fint i døra og ta imot, men i år er vi alle litt poteter. Jeg liker det veldig godt, sier Lilleland.
holde styr på.
Enestående publikum
KM: Og publikums reaksjoner?
- Veldig bra. Publikum har vært helt himmelfalne. Vi har sett at folk trenger kultur og kunst enda mer i denne tiden.
KM: Som for alle kulturarrangementer i 2020 er koronaepidemien altoverskyggende. Hvordan har det vært for dere her i Stavanger?
- Til tider veldig mørkt. Det var utrolig mørkt da det smalt i mars. Vi hadde akkurat lansert programmet, og så plutselig: Korona? Hva er det de snakker om? Er dette noe vi må tenke på? Vi hadde nettopp begynt billettsalget, men så skjønte vi at dette går jo tydeligvis ikke bra.
Flere festivaler ble avlyst, mens andre holdt publikumsløse konserter og kom opp med forskjellige digitale løsninger. En stund var en virtuell festival også diskutert i Stavanger.
- Egentlig jeg er veldig glad for at vi ikke gjorde det, for det har vært så mye av dette nå. Vi var i det hele tatt helt klare på at vi skulle gjøre noe uansett. Vi har jo et 30-årsjubileum i år, og kan jo ikke ligge nede med brukken rygg nå, sier Lilleland.
- Det har vært utrolig viktig for meg å få gjennomføre. Blir det åpent for 50 i salen, så gjør vi det bare for 50! Det handler også om å holde orden i kulturøkologien. Gi musikerne jobb slik at de får spille. Og jeg tenker også på alle de andre leverandørene. Det er jo hotell og lyd og lys, og hele den pakken.
Ingen utenlandske gjester
- Den største endringen er at vi ikke har noen utenlandske gjester. En periode var det også uklart om hvorvidt Christian Ihle Hadlands makker i det kunstneriske teamet, Andreas Brantelid som bor i København, i det hele tatt kunne komme. Det kunne han heldigvis, men alle de andre utenlandske uteblir. Sent i mai tok vi avgjørelsen om å droppe utenlandske kunstnere. Vi så jo senere at vi kunne ha hatt noen av dem likevel, men akkurat nå er jeg veldig glad for at vi ikke har det, da vi plutselig ser at land stenger igjen.
KM: For et par dager siden ble jo Frankrike plutselig rødt igjen.
- Og vi skulle jo ha hatt én fra Frankrike. Ansvar for publikum veier tyngst av alt, så vi kan ikke ta verden inn nå. Det var både kunstnerisk ledelse og jeg helt klare på. Men alle som er fra andre land som ikke fikk komme, de er invitert neste år, sier Lilleland.
KM: Dere var heldige med timingen, altså.
- Ja, vi var utrolig heldige med timingen! Vi ser det tydelig. Vi har solgt ut så å si alle konsertene hele uken, men nå i helgen er det litt igjen. Jeg tror at hadde ikke smittetallene gått opp nå de siste dagene så hadde vi solgt alt. Og nå har folk begynt å trekke seg også. De ringer og tør ikke komme likevel.
Mens vi snakker haster kunstnerisk leder Christian Ihle Hadland forbi på vei til en prøve. Han stopper opp et øyeblikk, og jeg får sneket inn et par spørsmål til ham også.
KM: Hva har vært de største utfordringene for deg som kunstnerisk leder?
- Vi avlyste de musikerne som ikke kunne komme, og det var jo trist, og så skrev vi om programmet litt – men ikke veldig mye, faktisk. Ellers har det egentlig ikke vært så kavete. Av en eller annen grunn synes jeg nesten det har vært mer avslappet i år. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det burde vel egentlig ha vært motsatt, sier Hadland.
Greit å snakke norsk!
- For de frivillige har det naturligvis vært mer styr med å lose publikum trygt og å passe på alt som skal passes på. Men for oss som spiller synes jeg at uken egentlig har vært som før, bortsett fra at det har vært færre folk, selvfølgelig. Og så har vi gått og snakket norsk hele uka. Det har egentlig vært veldig kjekt. Da får man jo faktisk få sagt det man vil si, og ikke bare det man er i stand til å si.
Stavanger domkirke har vært en naturlig ramme rundt mange av konsertene på Stavanger Kammermusikkfestival. Den er imidlertid stengt for oppussing, og konsertene er flyttet til St. Petri kirke noen hundre meter unna.
- Det er litt forfriskende å være på et nytt sted, selv om Domkirka er uerstattelig. Det har vært et utrolig fint sted å spille.
Og Hadland drar videre til St. Petri for å øve med Yngve Søberg til kveldens konsert med Schuberts Winterreise. Denne konserten, og mer til, kan du lese om i festivalrapporten som kommer på klassiskmusikk.com på senere i uken.
