Jorunn Kirkenær 1926 – 2021
Danseren, koreografen og pedagogen Jorunn Kirkenær la danseskoene på hyllen for siste gang 22 januar, 94 år gammel. Ved hennes bortgang har Norge mistet en av de mest betydelige personene innen det norske dansemiljøet. Hennes innsats for å gi unge mennesker innblikk i og kunnskap om hva dans kan være er enorm, og det er få eller ingen som har klart å gjøre det samme. Hun har satt dype spor etter seg.
Begynte som 4-åring
Jorunn Kirkenær begynte allerede å danse hos pedagogen Love Krohn som 4 åring. Det ble det satt en rask stopper for da hun fikk tuberkulose året etter. Med tanke på at det kunne være en bra opptrening for henne da hun ble erklært frisk seks år gammel, startet hun opp med dansen igjen hos Inga Jacobi. Hun hadde flere elever som senere skulle bli kjente navn innen kunsten. Den mest kjente må ha vært Sonja Henie. Jacobi underviste i fridans, noe som den kjente amerikanske danseren Isadora Duncan startet. Formen passet Jorunn helt utmerket. Her ble ikke bare undervist i trinn og teknikk, elevene fikk høre om dansens sjel og vitenskap. De lærte å lytte til musikken og dens rytmikk og notenes verdi, og hvordan dette skulle overføres til fysisk uttrykk gjennom bevegelser. Ord var unødvendige. Denne verdifulle kunnskapen fulgte Jorunn Kirkenær gjennom hele hennes yrkesliv, det ble og var hennes inspirasjon.
Teater og studier
Krigen satte en stopper for å drive med dansen, men så snart den var over startet hun på en to-årig utdannelse for fridansere, som Gerd Bugge startet opp. Da ble farens drøm om den perfekte sekretæren knust, og han nektet å hjelpe henne med skolepengene. Det stoppet ikke Jorunns drøm om å ha dansen som levebrød. Selv om hun var fridanser i utgangspunktet, fikk hun trene klassisk ballett hos Rita Tori. Det var det ikke alle som fikk lov til. Hennes første teaterjobb var på Nationaltheatret i Mascarade i 1945/46, og hun danset i Reisen til julestjernen i 1947. Senere ble hun koreografen som alltid hadde ansvaret for dansen i den forestillingen.
Studier i Paris og København ble det også tid til, og det førte til ansettelse på Malmö Stadsteater hvor hun traff sin tilkommende, Even Kirkenær, han også danser. Bryllupsreisen ble tatt på turné med den populære revyskuespilleren Herberth på Norgesturné. Det ble også Amerikaturné i fire måneder med den sagnomsuste forestillingen Dans ropte fela i 1960.
Danseskolen
Da Den Norske Opera ble opprettet var hverken Jorunn eller Even aktuelle for ansettelse der. Jorunn gjorde mye koreografi og Even hadde begynt å undervise. Mulighetene som dukket opp i NRK via Fjernsynet utnyttet de godt, og fikk bygget det som skulle gå under navnet «det blå huset på Sørbyhaugen», Kirkenær ballettskole. Her både arbeidet og bodde de. Huset rommet også store spesialbygde dansestudioer. De startet opp med jazzdans som var noe helt nytt i Norge, og det ble en ren farsott i hele landet. «Alle» skulle danse jazzdans. Det ble også startet opp flerårig pedagogutdannelse, da noe slikt ikke eksisterte på den tid. Spirene til flere dansekompanier som Collage og Høvik ballett kom ut fra Det blå huset.
Høyskole
Skolen ble høyskole i 1978, men da den allerede året etter ble nedlagt fordi statens tilskudd forsvant ved opprettelsen av Statens Balletthøyskole, var det et hardt slag for Jorunn Kirkenær. Men med Jorunns pågangsmot stoppet det henne ikke. I 1982 ble Kirkenærlinjen opprettet ved Fagerborg videregående skole, da hun klarte å få tilbake statsstøtten så hun kunne drive videre på Sørbyhaugen. Gjennom hele sitt aktive danseliv sto hun på barrikadene for dansen og kunstformen, noe hun ble anerkjent for ved å bli tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1996. Hvor mange elever som har gått ut og inn av studioene i Det blå huset skal være usagt, men mange er det, og mange er evig takknemlige for de verdiene de har fått med seg i livet, i de studioene, takket være Jorunn Kirkenær.
