Julestemning i tangoens verden
Ute falt snøen i store filler. På Sentralen tok Det Norske Kammerorkester og deres gjester oss med til julefeiring i Buenos Aires.
- Hvordan kan tango være julemusikk? spurte Atle Sponberg, kveldens orkesterleder, solist og konferansier. Kledd i rød silkeskjorte.
Han svarte selv, spøkefullt: - Tango er en måte å være sammen på. Vi skal gi dere ekte tangomusikk. Vår julemusikk, sa han, mens en av musikerne supplerte talen med Et barn er født i Betlehem og Det lyser i stille grender – til latter fra publikum.
Tradisjon og tango
Det snek seg inn noen av de tradisjonelle julesangene i tangomusikken utover i konserten også, men bare som krydder. For her trakk orkesteret og de andre medvirkende, Åsbjørg Ryeng, bandoneon, Ann Helen Moen sopran og Chiche Nunez og Lavinna Torrebruno, tangodansere, virkelig i retning Buenos Aires.
Argentinere feirer jul med sommertemperaturer. Derfor foregår mye av deres feiring i gatene – med bandoneonenes forførende musikk som akkompagnement til tangodansende og feststemte mennesker. Her som der med musikk av Astor Piazzolla. Den argentinske komponisten og bandoneonisten ville fylt 100 år i år.
Lyden av jul?
- Kan bandoneon være lyden av jul? undret Sponberg og presenterte musikeren han omtalte som Norges nye stjerneskudd på instrumentet. Gjennom hele konserten viste Åsbjørg Ryeng hvorfor. Aller mest følte vi oss hensatt til Argentina gjennom danserne. Som det sto i programmet: «Gled deg til en oppvisning slik du bare kan oppleve på klubbene i Buenos Aires.» Presisjon i hver minste bevegelse. Forførende vakkert.
Ann-Helen Moen, også hun i rødt, supplerte instrumentalistene med sin vakre sang, ikke minst i tolkningen av Djupaste mørker ligg over jord, til tekst av Arnfinn Haram og melodi av Odd Johan Overøye.
Smilende musikere
Orkesteret med sine mange instrumentalister av ypperste klasse, spilte på lag med sin leder. Stadig var noen av dem solister. Og de smilte seg gjennom musikken – smil som bredte seg til publikum. Noen hadde gledet seg til å prøve dansegulvet selv, men smittevernhensyn gjorde det umulig.
Rørende dans
Sponbergs egen tango-reise startet på slutten av 1980-tallet som medlem av et tango-band, Tango for 3.
- Jeg var først litt i tvil om tango var noe for meg, men så hørte jeg en CD med Piazzolla, og jeg ble fullstendig forelsket i musikken. Siden gjorde trioen en innspiling med bandoneon, og interessen for tango ble vekket for alvor, sier han.
Den har holdt seg.
- Når danset du sist tango med din samboer Ann-Helen?
- Det er et gammelt ordtak blant argentinske musikere som sier at ekte tangomusikere ikke danser tango. Og vi har vært helt tro mot dette ordtaket, sier han smilende.
- Men jeg elsker å se på tangodans. Jeg synes det er noe av det mest rørende jeg vet.
